![\"\"](\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/1114380470_sR86D-Th.jpg\" "\\"Pebble")
Joseph Shwartz, en tilfreds pensjonist, rusler en dag i 1949 nedover en gate i Chicago. I l\u00f8pet av det \u00f8yeblikket det tar han \u00e5 fullf\u00f8re et p\u00e5begynt skritt, forandrer hele hans tilv\u00e6relse seg. Han befinner seg plutselig ikke lenger i Chicago i \u00e5r 1949 e.Kr, men et eller annet sted ute p\u00e5 landsbygda i \u00e5r 827 av den galaktiske \u00e6ra\u00a0 Alt p\u00e5 grunn av et bittelite ubetydelig uhell ved Chicagos kjernefysiske forskningsinstitutt.<\/p>\n
I \u00e5r 827 av den galaktiske \u00e6ra lever menneskeheten p\u00e5 utallige kloder spredd rundt i det ganske univers. Jordkloden, en i all hovedsak radioaktiv og nesten ubeboelig liten kule i utkanten av universet, ses ned p\u00e5 av resten av galaksen. I denne galaksens bakevje hersker «Broderskapet». Som f\u00f8lge av f\u00e5 ressurser m\u00e5 ethvert menneske som n\u00e5r 60 \u00e5rs alder avslutte sitt liv. De som pr\u00f8ver \u00e5 unnslippe sin skjebne, blir sett p\u00e5 som snyltere. Selvsagt gjelder denne regelen ikke samfunnets elite. Selv om jorda er en del av det galaktiske rike, gj\u00f8r ryktet om jordmenneskenes radioaktivitet og tilbakest\u00e5enhet at de ikke kan reise fra jorda. Og gjensidig mistenksomhet er den naturlige konsekvensen.<\/p>\n
I f\u00f8lge Broderskapets verdensbilde, var jorda, besynderlig nok, menneskehetens sentrum en gang i tiden. Broderskapets ledere planlegger en d\u00f8dbringende aksjon for sikre at den lille utkantkloden atter en gang skal bli dette midtpunktet.<\/p>\n
Forskeren Shekt og hans datter, Polas, arbeid, sosialantropologen Arvardan, en mann kjent i hele galaksen sitt bes\u00f8k til jorda og Joseph Schwartz’ merkverdige ankomst til dette framtidige samfunnet setter i gang prosesser som vil forandre Broderskapets planer og jordklodens posisjon i den galaktiske familie.<\/p>\n
«Pebble In the Sky» ble skrevet i 1949, bare fire \u00e5r etter bombene i Hiroshima og Nagasaki, og det er disse som danner utgangspunktet for Asimovs framtidsfiksjon om den radioaktive jordkloden i galaksens utkant. Han skriver selv «I thought it, at the time, to be a legitimate speculation that Earth might be generally radioactive and that human life could nevertheless survive. I no longer think so…»<\/p>\n
Dette er alts\u00e5 en science fictionbok fra slutten av det ti\u00e5ret da andre verdenskrig ga oss de f\u00f8rste eksemplene p\u00e5 kjernefysisk krigf\u00f8ring. Det er en interessant «spekulasjon», men etter det vi kjenner til av konsekvenser av radioaktivitet, ikke s\u00e6rlig sannsynlig. Men det skal da heller ikke science fiction n\u00f8dvendigvis v\u00e6re. Det hjelper at den er tankevekkende. Og det er «Pebble In the Sky» til dels.<\/p>\n
Deler av boka, s\u00e6rlig f\u00f8rste del, inneholder en del kvasivitenskapelig matematikk og naturvitenskap. For en mann med et hode som ikke er skrudd sammen for \u00e5 forst\u00e5 slikt spesielt godt, er dette ikke noe som gir framdrift i lesinga. Faktisk holdt jeg en liten stund p\u00e5 \u00e5 legge boka fra meg. Men s\u00e5 ble Asimov ferdig med \u00e5 forklare den «vitenskapelige» bakgrunnen for historien, og handlingen tok over. Og med det ble det interessant lesning. Ja, kanskje ikke interessant er rette ordet, men likevel. Spennende er det ogs\u00e5 til tider. Litt kj\u00e6rlighetskliss har han ogs\u00e5 vevd inn i det som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re godt fortalt tankespinn om en mulig framtid.<\/p>\n
Det er ikke en av Asimovs beste b\u00f8ker, men den er mer enn lesverdig, og gir fullgod underholdning for en leser som liker klassisk science fiction.<\/p>\n
Forlag: Grafton Books
\nISBN: 0-586-06952-6
\nUtgivelses\u00e5r: 1987 (f\u00f8rst utgitt i 1949)
\n226 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Joseph Shwartz, en tilfreds pensjonist, rusler en dag i 1949 nedover en gate i Chicago. I l\u00f8pet av det \u00f8yeblikket det tar han \u00e5 fullf\u00f8re et p\u00e5begynt skritt, forandrer hele hans tilv\u00e6relse seg. Han befinner seg plutselig ikke lenger i Chicago i \u00e5r 1949 e.Kr, men et eller annet sted ute p\u00e5 landsbygda i \u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[351,561,593,670],"class_list":["post-809","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-asimov-isaac","tag-isaac-asimov","tag-radioaktiv-straling","tag-science-fiction","tag-tidsreise"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/809","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=809"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/809\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=809"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=809"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=809"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}