{"id":81,"date":"2008-05-09T19:55:08","date_gmt":"2008-05-09T17:55:08","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=81"},"modified":"2008-05-09T19:55:08","modified_gmt":"2008-05-09T17:55:08","slug":"henning-mankell-den-hvite-l%c3%b8vinnen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/05\/09\/henning-mankell-den-hvite-l%c3%b8vinnen\/","title":{"rendered":"Henning Mankell: Den hvite l\u00f8vinnen"},"content":{"rendered":"

\"Henning<\/a>S<\/em>ent p\u00e5 ettermiddagen den 21. april 1918 m\u00f8ttes tre menn p\u00e5 en uanselig kaf\u00e9 i bydelen Kensington i Johannesburg. De var alle unge. Den yngste, Werner van der Merwe, hadde nettopp fylt nitten \u00e5r. Den eldste, Henning Klopper var tjueto. Den tredje mannen i selskapet het Hans du Pleiss og ville fylle tjueen noen uker senere. Nettopp denne dagen hadde de bestemt at de skulle planlegge f\u00f8dselsdagsfeiringen hans. Ingen av dem hadde tanke for eller den fjerneste anelse om at dette m\u00f8tet p\u00e5 kafeen i Kensington skulle f\u00e5 historisk betydning. Feiringen av Hans du Pleiss’ f\u00f8dselsdag ble aldri ber\u00f8rt denne ettermiddagen. Ikke engang Henning Klopper, som var den som kom med forslaget som p\u00e5 lengre sikt skulle forandre hele det s\u00f8rafrikanske samfunnet, hadde noen forestilling om rekkevidden eller konsekvensene av sine egne, enn\u00e5 uferdige tanker. <\/em><\/p>\n

Slik begynner spenningsromanen Den hvite l\u00f8vinnen<\/em>, en bok som henter sin handling i to s\u00e5 vidt forskjellige samfunn som den trauste svenske landsbygda og S\u00f8r-Afrika under apartheidregimets siste krampetrekninger. I tillegg spiller etterd\u00f8nningene av Sovjetunionens fall en viktig rolle i handlingen.<\/p>\n

Mankell trekker linjene fra de tre S\u00f8r-Afrikanske boernes treff i 1918, hvor grunnlaget for det umenneskelige apartheidregimet ble lagt, til begynnelsen p\u00e5 slutten for dette systemet.<\/p>\n

Handlingen i Sverige sentrerer rundt mordet p\u00e5 Louise \u00c5kerblom, en eiendomsmegler med de fredeligste m\u00e5l i livet. Hun er p\u00e5 vei hjem fra dagens dont i det hun etter \u00e5 ha tatt feil av en vei, blir m\u00f8tt av en kald kule i pannen.<\/p>\n

Det er f\u00f8rstebetjent Kurt Wallander og hans kolleger i Ystad-politiet som f\u00e5r oppgaven med \u00e5 pusle sammen brikkene som knytter mordet p\u00e5 \u00c5kerblom til en planlagt terrorhandling i S\u00f8r-Afrika – en terrorhandling som har som m\u00e5l \u00e5 kj\u00f8re fredsprosessen i landet av skinnene, og styrte det S\u00f8r-Afrikanske samfunnet ut i et blodbad for \u00e5 kunne opprettholde boernes herrevelde i landet.<\/p>\n

Den hvite l\u00f8vinnen er godt skrevet, og fanger leseren fra f\u00f8rste side. De skj\u00f8re enkelttr\u00e5dene som vever historien sammen blir stadig sterkere etter hvert som de kobles sammen.<\/p>\n

Boken har to s\u00e6rlige sterke sider. For det f\u00f8rste bygges spenningen sakte opp og gj\u00f8r meg som leser stadig mer nysgjerrig p\u00e5 hva som ligger bak det hele. For det andre er personskildringene til dels meget gode. Mankell har tydeligvis gjort seg umake ved \u00e5 sette seg inn i tankeverdenen og verdiene til de ulike kulturene som utgj\u00f8r arenaen for handlingen.<\/p>\n

Bokens har ogs\u00e5 svake sider. En av dem er at noen av hovedpersonene beskrives temmelig endimensjonale – litt underlig n\u00e5r Mankell s\u00e5 tydelig behersker kunsten \u00e5 skildre b\u00e5de indre og ytre handlinger.<\/p>\n

Den mest framtredende skavanken til Den hvite l\u00f8vinnen<\/em> er likevel den litt heseblesende slutten. Det virker som om Mankell har f\u00e5tt beskjed om at manuset ikke f\u00e5r overstige 440 sider. Dermed forsvinner noe av spenningen n\u00e5r det som skulle v\u00e6rt klimakset p\u00e5 sett og vis renner ut i sand. De siste sidene blir litt for forutsigbare for den som har sett en og annen krimfilm eller lest et par spenningsb\u00f8ker fra f\u00f8r. Jeg tror boken ville tjent p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re noen sider lenger.<\/p>\n

Men for all del. \u00d8nsker du en godt fortalt spenningsroman, kan denne anbefales.<\/p>\n

Forlag: Gyldendal
\nISBN: 82-05-25678-0
\nUtgivelses\u00e5r: 2000 (6. opplag)
\nOriginalens tittel: «Den vita lejoninnan»<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sent p\u00e5 ettermiddagen den 21. april 1918 m\u00f8ttes tre menn p\u00e5 en uanselig kaf\u00e9 i bydelen Kensington i Johannesburg. De var alle unge. Den yngste, Werner van der Merwe, hadde nettopp fylt nitten \u00e5r. Den eldste, Henning Klopper var tjueto. Den tredje mannen i selskapet het Hans du Pleiss og ville fylle tjueen noen uker […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[62],"tags":[156,316,421,434,648],"class_list":["post-81","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mankell-henning","tag-apartheid","tag-henning-mankell","tag-kriminalroman","tag-kurt-wallander","tag-sr-afrika"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/81","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=81"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/81\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=81"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=81"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=81"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}