![\"\"](\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/1116562570_xFmwJ-Th.jpg\" "\\"The")
I perioden 1951 til 1958 bes\u00f8kte eventyreren Wilfred Thesiger det som den gang var enorme sumpomr\u00e5der i det s\u00f8rlige Irak. Her ble han kjent, og etter hvert venner, med menn fra mange av de ulike folkegruppene som gikk under betegnelsen «sumparabere». Disse folkegruppenes liv var styrt av og basert p\u00e5 de ressursene som sumpvannet og naturen rundt kunne gi.<\/p>\n
Hus og b\u00e5ter bygget av siv t\u00e5lte klimaet godt og var raskt gjort \u00e5 sette opp. Bygningene kunne v\u00e6re av imponerende st\u00f8rrelse. I boka gjengis noen av Thesigers bilder av disse imponerende konstruksjonene, og assosiasjonene g\u00e5r i retning av Europas katedraler. Kunstige \u00f8yer ble ogs\u00e5 bygget for \u00e5 huse mennesker og dyr. Redskapene som ble brukt var f\u00e5 og enkle, men ga utrolige resultater.<\/p>\n
Thesiger reiste sammen med det som etter hvert ble en liten, tett og sammensveiset gjeng, hovedsaklig med tradisjonelle kanoer. Han bodde som en av dem, deltok i deres feiringer og pr\u00f8velser, mistet n\u00e6re venner i ufred og ulykker, og bidro med enkle, og ogs\u00e5 noen kompliserte, legetjenester med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer han hadde opparbeidet seg gjennom mange \u00e5rs reise.<\/p>\n
The Mars Arabs<\/em> er en sv\u00e6rt interessant bok om livet blant folkegrupper som i dag ikke lenger finnes, ihvertfall finnes ikke deres livsform lenger. Sumpene hvor de s\u00e5kalte «sumparaberne» hadde levd i \u00e5rtusener, er siden 1950-tallet blitt drenert og gjort om til t\u00f8rt land. Sumpene finnes ikke mere. Det \u00e5 vite dette n\u00e5r boka leses gir Thesigers skildringer en ekstra dimensjon, og bidrar til en ettertenksomhet over hva det vi kaller «framskritt» kan medf\u00f8re. Vi ser dette i mange land ogs\u00e5 i dag. Eldgamle tradisjonelle levesett blir erstattet med by og slumliv for millioner av mennesker. Forskjeller mellom ulike land viskes til dels ut, og gammle kulturer forsvinner.<\/p>\n The Marsh Arabs er slik er nesten unik bok med det innblikket den gir i en kultur og et levesett som ikke lenger er. Jeg skriver «nesten» fordi Gavin Young reiste i Thesigers fotspor et par ti\u00e5r etter, men det er en annen historie.<\/p>\n Om det er god litteratur? B\u00e5de ja og nei. Thesiger har f\u00e5tt mange hedersbevis og priser for sine b\u00f8ker. S\u00e5 ogs\u00e5 for denne. Men det er like fullt en bok det er litt tungt \u00e5 komme seg gjennom. Korte kapitler er tidvis en velsignelse, for Thesiger skriver til tider veldig detaljert og teknisk om forhold som, etter min smak, gjerne kunne v\u00e6rt omtalt med f\u00e6rre ord. Men det ville nok gitt et veldig annerledes innblikk i sumparabernes liv og Thesigers opplevelse av det.<\/p>\n Det er uansett en bok som jeg f\u00f8ler meg beriket av \u00e5 ha lest. Jeg har l\u00e6rt og tenkt (og nei, brodern, jeg skryter ikke… \ud83d\ude09 ). Og det kan jeg ikke si om alle b\u00f8ker jeg har lest. Anbefales alts\u00e5. Med m\u00e5te.<\/p>\n Sidetall: 220 I perioden 1951 til 1958 bes\u00f8kte eventyreren Wilfred Thesiger det som den gang var enorme sumpomr\u00e5der i det s\u00f8rlige Irak. Her ble han kjent, og etter hvert venner, med menn fra mange av de ulike folkegruppene som gikk under betegnelsen «sumparabere». Disse folkegruppenes liv var styrt av og basert p\u00e5 de ressursene som sumpvannet og […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[103],"tags":[349,570,641,666],"class_list":["post-829","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-thesiger-wilfred","tag-irak","tag-reiseskildring","tag-sumparaberne","tag-thesiger"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/829","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=829"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/829\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=829"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=829"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=829"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nForlag: Penguin Travel Library
\nISBN: 0-14-00-9512-8
\nUtgivelses\u00e5r: 1967 (min utgave er et nytrykk fra 1983)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"