![\"Jon](\"http:\/\/images.amazon.com\/images\/P\/0749320206.01._SX140_SY225_SCLZZZZZZZ_.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Noen ganger gir en bok deg noe helt annet enn det du forventer. River of Time<\/em> er en slik bok. Da jeg plukket den opp mer eller mindre tilfeldig p\u00e5 flyplassen i Phnom Penh, var jeg lei av f\u00f8rsteh\u00e5ndsberetninger om livet under R\u00f8de Khmer, halvd\u00e5rlige thrillere og alt for seri\u00f8s fagprosa om verdens elendighet. I stedet ville jeg lese en god, gammeldags reiseskildring, helst om S\u00f8r\u00f8stasia, men hvor som helst passet egentlig godt. Omslaget, tittelen og stedet<\/em>\u00a0gjorde saken ganske enkel, og boken som jeg aldri f\u00f8r hadde h\u00f8rt om fra en forfatter som var like fremmed for meg som forfatteren fra f\u00f8rsteplassen p\u00e5 bestselgerlista i Nord-Korea \u00a0var i trygt plassert i ryggsekken. Jeg trodde \u00a0jeg skulle lese en bok om \u00e5 reise langs Mekong-elven. En fin tittel, et omslag som bekreftet tittelen, men jeg tok feil. I stedet for \u00e5 handle om reiser langs Mekong, en elv som alltid har fascinert meg, er\u00a0River of Time<\/em>\u00a0f\u00f8rst og fremst en selvbiografi og en ulykkelig kj\u00e6rlighetshistorie fra livet som krigsreporter p\u00e5 en knivsegg, om det \u00e5 v\u00e6re journalist under en krig, og om det \u00e5 takle det \u00e5 leve livet p\u00e5 en knivsegg og bevare fatningen mens verden rundt deg faller i grus. Midt oppe i dette utvikler Jon Swain seg fra \u00e5 v\u00e6re en ung eventyrlysten oppdager til \u00e5 bli en av de fremste og mest anerkjente journalistene i britisk presses dekning av Vietnamkrigen og forholdene under R\u00f8de Khmer, men ogs\u00e5 fra internasjonal politikk i \u00e5rene etter.<\/p>\n Selv om bokens ramme er Mekong-elven og Indokina, er dette ikke en reiseskildring, men en selvbiografi hvor Jon Swain, Sunday TImes-journalist lever gjennom Vietnam-krigen og R\u00f8de Khmers overtagelse av Phnom Penh, og om hvordan dette farget Jon Swains forhold til Indokina. Det handler alts\u00e5 egentlig ikke om Kambodsja eller R\u00f8de Khmer, men kapitellet hvor Swain beskriver overtagelsen av Phnom Penh er likevel kanskje den sterkeste beskrivelsen jeg har lest fra Kambodsja – og det er b\u00f8ker som Nik Dunlops The Lost Executioner<\/em>\u00a0og Jesper Huors Siste reisen til Phnom Penh<\/em>\u00a0tatt med i betraktningen. Spr\u00e5ket er enkelt, beskrivelsene er sterke, men f\u00f8rst og fremst selvopplevde.<\/p>\n Ulykkelig kj\u00e6rlighet g\u00e5r ogs\u00e5 som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom boken. Amour oppst\u00e5r sammen med en ung franskvietnamesisk kvinne i Saigon, men det er ikke lett \u00e5 sammenholde livet som krigsreporter og rollen som kj\u00e6reste. Rastl\u00f8sheten i de rolige periodene blir for stor, frykten for \u00e5 miste og lengselen etter Jacqueline sterk i konfliktperiodene. Men de to rollene synes nesten umulige \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 harmoneres, og det g\u00e5r som det m\u00e5 g\u00e5. Og her kommer kanskje ogs\u00e5 svakheten ved boken -eller kanskje det er Jon Swains svakhet – fram, fra og med den sterke beskrivelsen av overtagelsen av Phnom Pemh og flukten ut av Kambodsja, blir det mot slutten av boken\u00a0litt vel mye navlebeskuende. Mekong blir en kuliss, det samme gj\u00f8r konfliktene, og det virker som om forfatteren \u00f8nsker \u00e5 bevise for seg selv og oss hvor spennende hans historie er. Det trenger han ikke gj\u00f8re, for dette er p\u00e5 tross av disse tendensene \u00a0en bok jeg anbefaler de aller fleste som har et forhold til Kambodsja, Indokina, journalistikk og reiser \u00e5 lese. Og hvem av oss er det ikke som en gang dr\u00f8mmer om \u00e5 tilbringe noen dager, uker eller m\u00e5neder langs Mekong-floden, denne elven som kanskje har sett mest grusomheter av alle, men som samtidig i \u00e5rtusener har v\u00e6rt selve livsnerven og kilden til liv for millioner av mennesker.<\/p>\n Sidetall: 281 Sterk fortelling om livet som krigskorrespondent under en av de mest turbulente periodene i moderne historie, om det \u00e5 v\u00e6re vitne, \u00e5 surfe p\u00e5 en egg av adrenalin, om det \u00e5 finne sin plass i en tilv\u00e6relse av kaos.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[101],"tags":[],"class_list":["post-890","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-swain"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/890","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=890"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/890\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=890"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=890"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=890"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/p>\n
\nForlag: Vintage UK
\nISBN: 978-0-7493-2020-1
\nUtgivelses\u00e5r: 1995<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"