{"id":896,"date":"2011-07-10T10:33:05","date_gmt":"2011-07-10T09:33:05","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=896"},"modified":"2011-07-10T10:33:05","modified_gmt":"2011-07-10T09:33:05","slug":"john-boyne-the-boy-in-the-striped-pyjamas","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2011\/07\/10\/john-boyne-the-boy-in-the-striped-pyjamas\/","title":{"rendered":"John Boyne: The Boy in the Striped Pyjamas"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft\" style=\"border-width: 1px; border-color: black; border-style: solid; margin: 4px; float: left;\" title=\"The Boy In the Striped Pyjamas\" src=\"http:\/\/images.amazon.com\/images\/P\/0552773808.01._SX140_SY225_SCLZZZZZZZ_.jpg\" alt=\"\" width=\"96\" height=\"150\" \/>Det fine med at ungene vokser opp, er at vi av og til kan lese de samme b\u00f8kene. Jeg hadde et gavekort til overs, og plukket med meg denne boken litt tilfeldig i vinter etter at min datter kom hjem fra skolen og fortalte at de hadde sett en film som hadde gjort et sterkt inntrykk p\u00e5 henne. Senere fikk de en oppgave i norsk der de skulle velge ut en bok som de skulle skrive en oppgave rundt.<\/p>\n<blockquote><p>Hva med &laquo;Gutten i den stripete pyjamasen<\/p><\/blockquote>\n<p>Foreslo jeg.<br \/>\n<!--more--><br \/>\nHun var med p\u00e5 det med en gang. Hun dro p\u00e5 biblioteket, jeg ned i bokhylla, og paralell-lesingen begynte.<br \/>\nDet ble oppgave av det, og snart var det tre lesere i samme hus som satt like rystet tilbake. For etter at praten om boken ved middagsbordet hadde g\u00e5tt seg varm, m\u00e5tte administrerende direkt\u00f8r ogs\u00e5 lese boken.<\/p>\n<p>Hva var det som rystet oss?<\/p>\n<p><em>The Boy in the Striped Pyjamas<\/em>\u00a0betegnes som en fabel. I spr\u00e5k og enkelte navn kan nok dette stemme. Men historien er virkelighetsn\u00e6r.<\/p>\n<p>Far er oberst i det tyske forsvaret, bosatt i Berlin. Mor er hjememv\u00e6rende, stores\u00f8ster Gretel en arrogant og veslevoksen stores\u00f8ster, mens Bruno er bokens hovedperson, en ni \u00e5r gammel gutt som lever gode, uskyldige dager i villaen i Berlin i lek og alvor med gode venner. En dag f\u00e5r familien bes\u00f8k av F\u00f8reren og en sjarmerende kvinne ved navn Eva. Obersten blir utfordret til \u00e5 p\u00e5ta seg oppgaven som kommandant i <em>Out-with, <\/em>et sted langt vekke. Familien m\u00e5 bryte opp fra idyllen i Berlin, og de befinner seg snart p\u00e5 et sted uten lekekamerater for barna, og med store, inngjerdede omr\u00e5der som er off limits for barna. Bak piggtr\u00e5gjerdene befinner det seg hundrevis av mennesker kledd i stripete pyjamaser, men det er ingen kontakt mellom familien og pyjamasfolket.<\/p>\n<p>Livet i Out-with er ensomt og monotont for Bruno, og livet best\u00e5r stort sett av skole og \u00e5 observere menneskene innefor gjerdet. Men en dag orker ikke Bruno v\u00e6re innend\u00f8rs lenger, og tar en lengre spasertur ut p\u00e5 markene og langs gjerdet helt til en flekk viste seg i det fjerne og&#8230;<\/p>\n<blockquote><p>while he was was thinking this his feet were taking him, step by step, closer and closer to the dot in the distance, which in the meantime had become speck, and then began to show every sign of turning into a blob. And shortly after that the blob became a figure. And then, as Bruno got even closer, he saw that the thing was neither a dot nor a speck nor a blob nor a figure, but a person.<br \/>\nIn fact, it was a boy.<\/p>\n<p style=\"text-align: right;\">John Boyne, The Boy in the Striped Pyjamas, side 105<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Prikken som blir en flekk som blir en blobb som blir en figur som blir en gutt, heter Schmuel, og de to blir snart venner. Gjerdet er hele tiden mellom dem, men hver dag det er mulig m\u00f8tes Bruno og Schmuel ved gjerdet. Bruno f\u00e5r h\u00f8re Schmuels historie, en historie som sett gjennom en gutts \u00f8yne mangler mye av det vi som voksne intuitivt skj\u00f8nner hva inneb\u00e6rer. Etterhvert blir de to guttenes histore mer og mer lik p\u00e5 tross av de to verdenene de kommer fra, helt til de en dag begge sitter p\u00e5 hver sin side av gjerdet med barberte hoder og kledd i stripete pyjamaser.<\/p>\n<p>Mer skal jeg ikke si om hva som skjer. Men det er sp\u00e5rklig sett en ulidelig vakker bok, og historien som fortelles fra barns \u00f8yne viser at det som skjer med de to guttene ikke er tilfeldig. Vekke fra de voksnes splittende verden er vi ikke s\u00e5 ulike hverandre. B\u00e5de det som skjer til slutt og innholdet i sin helhet er det som ryster oss.<\/p>\n<p>Det fins ingen tilgivelse for ikke \u00e5 lese denne boken. Den er kort, lettlest, det underliggende budskapet om at vi egentlig er like alle sammen, og at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 si hvem som er ond &#8211; vi er mennesker mer lik hverandre enn vi liker \u00e5 tro. Og slutten vil du lese, og aldri glemme. Jeg lover.<\/p>\n<p>Jeg leste den engelske utgaven, men kunne like gjerne ha lest den norske. Med et s\u00e5 enkelt spr\u00e5k har det neppe noen betydning p\u00e5 opplevelsen. P\u00e5 fire \u00e5r har denne boken, godt hjulpet av filmen, blitt allemannseie og de facto pensumbok i ungdomsskolen. &laquo;Alle&raquo; leser den, men i motsetning til <em>Den siste Viking, Hver tiende mann m\u00e5tte d\u00f8 og Soga om Gunlaug Ormstunge<\/em>\u00a0er det en bok som styrker lesesuget og p\u00e5virker deg som menneske. Dette er den neste boken du skal lese.<\/p>\n<p>Sidetall: 224<br \/>\nForlag: Black Swan<br \/>\nISBN: 055-277-380-8<br \/>\nUtgivelses\u00e5r: 2007<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det fine med at ungene vokser opp, er at vi av og til kan lese de samme b\u00f8kene. Jeg hadde et gavekort til overs, og plukket med meg denne boken litt tilfeldig i vinter etter at min datter kom hjem fra skolen og fortalte at de hadde sett en film som hadde gjort et sterkt [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-896","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-boyne"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/896","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=896"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/896\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}