{"id":9,"date":"2008-01-26T01:10:06","date_gmt":"2008-01-25T23:10:06","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=7"},"modified":"2008-01-26T01:10:06","modified_gmt":"2008-01-25T23:10:06","slug":"carsten-jensen-jeg-har-h%c3%b8rt-et-stjerneskudd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/26\/carsten-jensen-jeg-har-h%c3%b8rt-et-stjerneskudd\/","title":{"rendered":"Carsten Jensen: Jeg har h\u00f8rt et stjerneskudd"},"content":{"rendered":"

\"Carsten«Historier er viktige, svarte han. Hvis vi ikke hadde historier, ville vi bodd her til ingen nytte.» Dett er et visdomsord som Carsten Jensen plukket med seg fra Bill p\u00e5 New Ireland i Papua New Guinea. F\u00f8rste land p\u00e5 andre halvdel av en skildring av en jorden rundt-reise som begynte i Jeg har sett verden begynne<\/em><\/a>.<\/p>\n

Carstens Jensens ferd fortsetter fra Hong Kong hvor f\u00f8rste bind sluttet. Over Stillehavet bes\u00f8ker Jensen Papua New Guinea, Salomon\u00f8yene, Cook-\u00f8yene, Tahiti og P\u00e5ske\u00f8ya f\u00f8r han f\u00f8lger vest-kysten av S\u00f8r-Amerika fra Santiago i Chile til en mengde sm\u00e5 steder og store byer i Bolivia og Peru. Siste strekning g\u00e5r fra Lima til Paris og deretter hjem igjen til K\u00f8benhavn.<\/p>\n

I Jeg har h\u00f8rt et stjerneskudd fortsetter Jensen sin filosoferende ferd, men noe av magien i hans skildringer forsvinner etter hvert som sidene vendes. Dette skyldtes enten at Jensen selv etter hvert begynte \u00e5 g\u00e5 tom – eller at jeg som leser gjorde det. Uansett var det ikke med samme forventning jeg im\u00f8tes\u00e5 de resterende par hundre sidene n\u00e5r jeg n\u00e5dde halvveis i boka.<\/p>\n

Ikke det at det er d\u00e5rlig skrevet. Langt derfra. Men de intense \u00f8yeblikkene ble det, for meg, stadig lengre mellom. I stedet for fascinerende m\u00f8ter mellom mennesker, litteratur og filosofi lignet deler av boka et sammendrag av andres b\u00f8ker – og det kan jeg jo lage selv (om enn ikke s\u00e5 godt).<\/p>\n

Men Jeg har h\u00f8rt et stjerneskudd inneholder ogs\u00e5 noen perler av noen observasjoner. Et eksempel er beskrivelsen av Rabaul, hovedstaden p\u00e5 New Britain i papua New Guinea:<\/p>\n

Annet hvert hus s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en bank eller en kirke. Ikke to kirker h\u00f8rte til samme menighet. «United Church» sto det p\u00e5 en blekgul gavl, syvendedagsadventistene holdt til bak en annen. P\u00e5 hovedgaten l\u00e5 det en kristelig bokhandel. «Gode nyheter! Bibelen» meddelte et skilt. Jeg tok en bok ut av hyllen. Tyve varme poteter som kristne er redde for \u00e5 r\u00f8re ved sto det p\u00e5 omslaget. Mirakler het en annen. Jeg gikk over p\u00e5 den andre siden av gaten, der en oransje fasade fortalte at her holdt det til et News Agency. Innenfor ble det solgt aviser og ukeblader. Midt p\u00e5 gulvet sto det en stor trekasse fylt til randen med b\u00f8ker. Jeg begynte \u00e5 rote rundt i kassen. Det var nesten en kubikkmeter b\u00f8ker, og alle sammen var skrekkromaner med omslag som viste uhyrer som rev og slet i forsvarsl\u00f8se mennesker. jeg hadde engang m\u00f8tt en ung mann i Burma som spurte meg hvor mange sp\u00f8kelser det var i Danmark. Jeg svarte at det ikke var noen der, for det fantes ikke sp\u00f8kelser. Han ristet p\u00e5 hodet over uvitenheten min. «Selvsagt finnes de», sa han, «jeg har selv sett dem p\u00e5 film. Nesten alle filmer fra Vesten handler om sp\u00f8kelser, og hvorfor skulle de gj\u00f8re det hvis det ikke fantes sp\u00f8kelser?» Jeg fant forklaringen hans s\u00e5 logisk at jeg ikke kunne komme p\u00e5 noen innvendinger. Jeg visste selvagt ikke om innbyggerne i Rabaul virkelig regnet med at de vidl\u00f8ftige fantasiene til gr\u00f8sserforfatterne var sanne, men den tanken tiltaler meg at de p\u00e5 hver sin side av hovedgaten hadde adgang til de to ytterpolene i den menneskelige fantasi, og at alt de trengte\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 danne seg et fullstendig over det hinsidiges topografi, var \u00e5 krysse gaten. Fordelen ved sm\u00e5 byer er at de er overskuelige, og n\u00e5r det gjelder dette, tror jeg ikke noen byer sl\u00e5r Rabaul, for her hadde s\u00e5 vel Himmelen som Helvete sin bokhandel, liggende bekvemt rett overfor hverandre.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Og dette er slettes ikke den eneste perlen. Men mens Jeg har sett verden begynne var en eneste stor perle, best\u00e5r dette andre bindet, etter min vurdering, av en rekke mindre perler bundet sammen av en meget habil forfatter. Og det blir ikke helt det samme, sp\u00f8r du meg.<\/p>\n