{"id":972,"date":"2012-01-18T20:37:11","date_gmt":"2012-01-18T20:37:11","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=972"},"modified":"2012-01-18T20:37:11","modified_gmt":"2012-01-18T20:37:11","slug":"haruki-murakami-south-of-the-border-west-of-the-sun","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2012\/01\/18\/haruki-murakami-south-of-the-border-west-of-the-sun\/","title":{"rendered":"Haruki Murakami: South of the Border, West of the Sun"},"content":{"rendered":"

\"\" I South of the Border, West of the Sun<\/em> f\u00f8lger vi Hajime, noe s\u00e5 uvanlig som et enebarn i etterkrig-Japan. Hans beste venn, kanskje hans eneste, er Shimamoto, ei jente som ogs\u00e5 er enebarn. Disse to f\u00f8lges hjem fra skolen, og tilbringer ettermiddager i samtale, stillhet og med \u00e5 lytte til hennes fars samling av LP-plater . S\u00e5 uatskillelige som de er, mister de likevel kontakten n\u00e5r Hajime og familien flytter.<\/p>\n

Noen ti\u00e5r g\u00e5r, Hajime pr\u00f8vesmaker kj\u00e6rlighet og svik – hovedsaklig sitt eget svik. Studenttilv\u00e6relsen f\u00f8lger med sine gleder og furstrasjoner. Og s\u00e5 f\u00f8lger et ti\u00e5r av desillusjonert ensomhet og tilfeldige forhold. \u00a0Helt til han lyke smiler til han og han finner seg selv sammen med sin kone Yukiko og to d\u00f8tre og med en jobb han f\u00f8ler tilfredshet med, eier av to jazzklubber. Og s\u00e5 dukker Shimamoto opp igjen.<\/p>\n

Dette er den f\u00f8rste romanen jeg har lest av Murakami, og jeg kan med en gang si at det ikke<\/em> blir den siste. Hans kriver ufattelig vakkert og n\u00e6rt. Med et enkelt og likevel innholdsrikt spr\u00e5k maler han stemninger og personligheter p\u00e5 mesterlig vis. Et godt eksempel er dette avsnittet fra siste del av boka:<\/p>\n

As the dawn approached, I gave up trying to sleep. I threw a cardigan over my pyjamas, padded out of the kitchen, and made some coffe. I sat at the kitchen table and watched the sky grow lighter by the minute. It had been a long time since I’d seen the dawn. At one end of the sky a line of blue appeared, and like blue ink on a piece of paper it spread slowly across the horizon. If you gathered together all the shades of blue in the world and picked the bluest, the epitome of blue, this was the color you would choose. I rested my elbows on the table and looked at that scene, my mind blank. When the sun showed itself over the horizon, that blue was swallowed up by ordinary sunlight. A single clud floated above the cemetery, a pure white clud, its edges distinct. A clud so sharply etched you could write on it. A new day had begun. But what this day would bring, I had no idea.<\/p><\/blockquote>\n

Murakamis virkelighet er tydelig japansk. Men hans spr\u00e5k og tema er allmennmenneskelig – eller ihvertfall felles for de delene av verden som fikk ta del i velstands- og demokratiutviklingen etter andre verdenskrig. Og mens jeg leste gjorde jeg meg da ogs\u00e5 tanker om at dette i stor grad kunne ha v\u00e6rt skrevet nesten hvor som helst i den s\u00e5kalte industrialiserte verden, Europa, USA, Australia – eller Japan. For hverdagslivet skiller seg ikke s\u00e5 enormt fra hverandre i disse delene av verden, selv om kulturene tradisjonelt kan v\u00e6re «worlds apart».<\/p>\n

S\u00e5 det budskap Murakami treffer meg med er rimelig kulturuavhengig, og i hans egne ord dette:<\/p>\n

And now, finally, I end up where I began and I’s better get used to it. No one will weave dreams for me – it is my turn to weave dreams for others. That’s what I have to do. Such dreams may have no power, but if my own life is to have any meaning at all, that is what I have to do.<\/p>\n

Probably<\/em><\/p><\/blockquote>\n

Om jeg vil anbefale denne korte romanen? Selvsagt!<\/p>\n

Boka er ogs\u00e5 gitt ut p\u00e5 norsk under tittelen «Vest for solen, syd for grensen<\/a>»<\/p>\n

Sidetall: 187
\nForlag: Vintage Books
\nNorsk forlag: Pax
\nISBN: 0-099-44857-2
\nNorsk ISBN:\u00a0978-82-530-3227-6
\nUtgivelses\u00e5r: 2003<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I South of the Border, West of the Sun f\u00f8lger vi Hajime, noe s\u00e5 uvanlig som et enebarn i etterkrig-Japan. Hans beste venn, kanskje hans eneste, er Shimamoto, ei jente som ogs\u00e5 er enebarn. Disse to f\u00f8lges hjem fra skolen, og tilbringer ettermiddager i samtale, stillhet og med \u00e5 lytte til hennes fars samling av […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[730],"tags":[732,731,733,403,734],"class_list":["post-972","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-murakami-haruki","tag-enebarn","tag-haruki-murakami","tag-japan","tag-kjrlighet","tag-sjelefrende"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/972","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=972"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/972\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":981,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/972\/revisions\/981"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=972"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=972"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=972"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}