{"id":993,"date":"2012-04-04T15:17:10","date_gmt":"2012-04-04T15:17:10","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=993"},"modified":"2012-04-06T08:08:45","modified_gmt":"2012-04-06T08:08:45","slug":"julian-barnes-the-sense-of-an-ending","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2012\/04\/04\/julian-barnes-the-sense-of-an-ending\/","title":{"rendered":"Julian Barnes – The Sense of an Ending"},"content":{"rendered":"

\"\" Julian Barnes er den type forfatter som alltid hatt en fremskutt plass i hyllene til bokhandlere med engelskpr\u00e5klige titler, men som jeg av forskjellige grunner alltid har latt ligge. P\u00e5 den m\u00e5ten faller han p\u00e5 samme liste som Graham Swift og Melvyn Bragg uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje skyldes det overeksponering, kanskje kanskje noe i forlengelse av overeksponeringen: Det skrives s\u00e5 mye om de at de blir for flinke for meg – det jeg liker \u00e5 kalle Jo Nesb\u00f8-syndromet. Mannen er jo flink til alt, hvor interessant kan han da v\u00e6re?<\/p>\n

Men etter \u00e5 ha holdt p\u00e5 med den uendelige og tullete\u00a0The Blue Horizon<\/em>\u00a0av Wilbur Smith siden oktober, hadde jeg behov for en tynn bok med et enkelt og seri\u00f8st tema. The Sense of an Ending <\/em>\u00a0var den korteste boken p\u00e5 flyplassen i Phuket, og boken virket seri\u00f8s nok. Og siden boken vant Man Booker-prisen for 2011 m\u00e5tte det vel v\u00e6re noe med den. M<\/em>ed ett var ikke lenger Julian Barnes forfatteren hvis b\u00f8ker jeg aldri plukket opp.
\nTony Webster, skilt enbarnsfar og kunstforhandler, ser tilbake til siste \u00e5ret p\u00e5 videreg\u00e5ende, og p\u00e5 forholdet til den nye eminensen i vennegjengen p\u00e5 fire, den intellektuelt overlegne, klartenkende og beskjedne Adrian Finn. Gode venner, men litt ubalanserte, de har stor respekt for Adrian. Tony har et forhold til Veronica, men slik Tony husker det klarer han ikke gi seg hen til forholdet. Etter en stund blir Veronica og Adrian sammen. I Tonys erindring er det en helt grei sak, han hadde ikke hjertet med seg, det hadde Adrian og Veronica – i hvertfall slik Tony husker det. Veronica, derimot, har et anstrengt forhold til Tony.<\/p>\n

Men n\u00e5 er Tony pensjonert, han lever sitt rolige og ryddige liv i egen leilighet et sted utenfor London. Han har et godt forhold til ekskona Margareth og til datteren. Ingen store spenninger, verken oppturer eller nedturer. Men s\u00e5 dukker det opp et brev fra en advokat opp. Adrian er d\u00f8d for lenge siden, det samme er Veronicas mor (ja, faktisk). Men Veronicas mor vil at Tony skal overta Adrians dagbok. Veronica nekter. Men hvorfor? Tony pr\u00f8ver \u00e5 gjenoppta kontakten med sin gamle flamme. I prosessen dukker det ting fram fra erindringen Tony helt har glemt. Det som presser seg fram er ikke fordelaktig. Det han husker er heller ikke helt representativt for det som faktisk har skjedd. Noe fordi det er ting Tony ikke vet, noe fordi det er ting Tony ikke vil <\/em>vite.<\/p>\n

Kan vi stole p\u00e5 v\u00e5r egen hukommelse n\u00e5r vi skal se tilbake p\u00e5 v\u00e5re egne liv. Hva har vi fortrengt, og hva tar vi vare p\u00e5? Hvilke overraskelser ligger p\u00e5 lur, i hvilken grad forskj\u00f8nner vi v\u00e5r egen historie? Og i tilfelle; hvordan skal vi forst\u00e5 v\u00e5r felles historie? Hvem har rett til \u00e5 skrive historien?\u00a0Temaet er interessant. Jeg deler ikke Barnes’ skepsis til v\u00e5r evne til \u00e5 erindre, og til hvorvidt v\u00e5r hukommelse gir en representativ Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som eier historien er et stort sp\u00f8rsm\u00e5l, for den enkelte av oss er det ikke ubetydelig hvordan vi ser tilbake p\u00e5 v\u00e5re egne liv. Forskj\u00f8nner vi for i det hele tatt t\u00e5le de valgene vi har gjort og de livene vi har levd?<\/p>\n

Jeg tror for min egen del at Barnes – eller Tony Webster – tar feil. Med unntak av Alzheimer light, vi husker det vi husker, og sannheten er ikke langt fra v\u00e5r egen forst\u00e5else av v\u00e5r egen historie. En annen sak er hvorvidt v\u00e5re fortellinger om v\u00e5re egne liv samsvarer med de minnene vi har. Hvorvidt vi har mot til \u00e5 fortelle den historien vi faktisk husker i forhold til den vi helst vil glemme. En aktuell problemstilling i en norsk litteraturtradisjon der biografien spiller en sv\u00e6r rolle.<\/p>\n

Jeg liker temaet Barnes tar opp, men jeg vet ikke om jeg er enig i konklusjonen hans. Jeg liker Tony Webster, men jeg vet ikke om jeg tar fortellingen hans. I en god roman framst\u00e5r protagonisten med en klar og selvstendig stemme. Andre ganger skinner det alt for lett igjennom at det egentlig er forfatteren som skriver. Kritikerne roser Barnes for hans klare og skarpe spr\u00e5k, jeg sitter igjen med inntrykket av at dette ikke handler om Tony Webster men om Julian Barnes. Det liker jeg ikke. Jeg liker \u00e5 bli lurt.<\/p>\n

Rett etter at jeg var ferdig med boken f\u00f8lte jeg meg litt snytt. Jeg likte Tony Webster. Jeg liker denne typen problemstilling. Jeg var ikke helt forn\u00f8yd med m\u00e5ten Julian Barnes skrev om det. Jeg er mer positiv n\u00e5 noen dager etter at jeg ble ferdig med boken. Men jeg vet ikke om jeg er helt overbevist. Denne typen erindrings- og refleksjonsromaner fins det mange av. Noen av dem er bedre enn denne. Barnes sin bok er mer av akademisk interesse enn god fordi den skaper nerve som dirrer. Jovisst, nerve har den, men alts\u00e5 ikke s\u00e5 mye at jeg blir overbevist.<\/p>\n

Jeg tror jeg overser Julian Barnes ved neste korsvei.<\/p>\n

Sidetall: 144
\nForlag: Vintage
\nISBN: 978-009-957-033-2
\nUtgivelses\u00e5r: 2011<\/p>\n

Og her: En link til Bloglovin. Vi m\u00e5 markedsf\u00f8re Skrift, og da m\u00e5 slike grep til. F\u00f8lg min blogg med bloglovin<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Julian Barnes er den type forfatter som alltid hatt en fremskutt plass i hyllene til bokhandlere med engelskpr\u00e5klige titler, men som jeg av forskjellige grunner alltid har latt ligge. P\u00e5 den m\u00e5ten faller han p\u00e5 samme liste som Graham Swift og Melvyn Bragg uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje skyldes det overeksponering, kanskje […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[737],"tags":[],"class_list":["post-993","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barnes-julian"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/993","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=993"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/993\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":995,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/993\/revisions\/995"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=993"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=993"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=993"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}