Stikkord: Bøker

Jarle sitter på internett-kafé i Jericoacoara og diskuterer bøker med meg. De neste tre bøkene på lista hans er L av Erlend Loe, Markends Grøde av han Knut Hamsun, og The New Leaders of the World av en John Pilger. Han har nemlig tid til å lese, der han reiser rundt i Sør-Amerika et halvt år. Jeg skriver til ham at jeg nok hadde valgt sistnevnte, skulle jeg først lest en av de tre.

Jeg syns tanken er interessant, og jeg begynner å telle etter: Med 15 bøker i året (jeg pleide å være oppe i femti) og med 33 år igjen i følge Statistisk Sentralbyrå (Jeg lurer forresten på hva gjennomsnittlig levealder for folk ved navn Geir egentlig er) skulle jeg ha nøyaktig 495 bøker igjen på lista. Nå er det et ganske høyt tall egentlig, på tross av at jeg i min storhetstid som lesehest nådde 52 bøker på ett år, i tillegg til fagbøker. Tiden før kone og barn, m.a.o. Men la oss si ti bøker i året da, 33 år. Det blir som Jarle sier i overkant av 300 bøker.

Jeg har jo teknt denne tanken før. Men når Jarle sier det, så blir det en småfrekk liten vekker og en påminnelse at selv for meg fins det en avslutning et sted der fremme. Tanken på at jeg bare har et bestemt antall bøker igjen å lese har en sobering effect, som de sier på engelsk. Det blir naturlig å spørre seg om det faktisk er på tide å bli mer bevisst på hvilke bøker jeg skal lese og hvilke jeg godt kan ta ut av bokkhylla.

Jeg nevner det for min bror seniorrådgiveren. og han fnyser av tanken. Jeg bare leser det jeg har lyst til å lese, sier fyren. Men så har han ikke passert 45 enda heller, og vet ikke at alt har en utgang.

Jeg bestemmer meg for å ta en titt i bokhylla. Der står det en 7-800 bøker, en god del tung faglitteratur og oppslagsverk, men ca. 400 er skjønnlitteratur og populærfaglige ting. Jeg er av den typen som bare må ha de bøkene jeg har lest. Å kvitte seg med de er helt uaktuelt. Men i rekken av bøker står også de bøkene jeg har tenkt å lese. Noen har stått der i 20 år og ventet på meg, noen har jeg skaffet inn de siste ukene.

Jeg tenker:

Hvilke bøker er verd å lese, for meg som «berre har 200/300 bQker igjen aa lesa i livet» mitt.

Det er på tide å ta den unge frekkasen Jarle på alvor og foreta en vareopptelling. Er det noen av bøkene mine som står der og venter på meg som fortjener en annen leser enn meg? Hvilke bøker fortjener plassen sin i min dyrebare hylle?

• Tore Renberg – Mannen som elsket Yngve
• Marshall McLuhan – War and Peace in the Global Village
• Brian Steidle – The Devil came on Horseback
• Alexandra Fuller – Scribling the Cat/Don’t let’s go to the Dogs Tonight
• Nicholas Drayson – A Guide to the Birds of East Africa
• Noreena Herz – I.O.U
• Philip Zimbardo – The Lucifer Effect
• Isak Dinesen – Letters from Africa
• William Boyd – Bamboo
• André Brink – Looking on Darkness/Rumours of Rain/The Other Side of Silence
• Hari Kunzru – The Impressionist
• Bill Bryson – Mother Tongue
• J.M. Coetzee – Boyhood
• Gil Courtemanche – A Snday by the Pool in Kigali
• Jonathan Safran Foer – Everything is Illuminated
• Ken Follett – Jackdaws
• Erneste Guevara – The Motorcycle Diaries
• Mark Haddon – The curious incident of the dog in the night-time
• Carl Hiaasen – Nature Girl
• V. S. Naipaul – Between Father and Son
• James A. Michener – Texas/Mexico/Alaska
• Milan Kundera – The Book of Laughter and Forgettin
• Harper Lee – To Kill a Mockingbird
• Norman Mailer – Ancient Evenings
• Michael Ondatjee – Amil’s Ghost
• Jonathan Raban – Arabia
• Gerald Seymour – The Heart of Danger
• Vikram Seth – A Suitable Boy

Dette er de bøkene jeg har i bokhylla og som venter på meg. De vil ta meg to år å lese. Men det er en serie med andre bøker jeg også skal lese. Jeg har ikke fått med meg alt av Theroux enda, heller ikke alle dokumentarbøkene til V. S. Naipaul eller det som står igjen på lista fra Graham Greene, Bruce Chatwin og William Boyd. Tørr jeg nevne at det fremdeles er seks bøker av Wilbur Smith jeg enda ikke har pløyd meg gjennom?

Jeg har ikke nevnt en eneste klassiker enda. De norske bøkene er fraværende på lista – nesten. Skal jeg f.eks. ut og stjele hester? Eller bli med Erlend Loe på øytur eller villmarksvandring? Eller hva med Gunnar Kopperud, den norske forfatteren som fortjener mest oppmerksomhet uten å ha fått det. For ikke å glemme alle de bøkene jeg enda ikke vet noe om, men som vil komme til å kreve min tid og engasjement.

Hvilke bøker bør jeg beholde, hva bør strykes? Eller skal jeg bare glemme hele greie og heller lese blogger? Svaret er jo opplagt, men likevel: Hva skal til for at ei bok fortjener å stå på ei endelig liste over lesbare bøker? Hvilke bøker hører ikke med på ei liste som denne? Hvilke bøker ville du hatt med?

Min bror seniorrådgiveren og jeg leste bege Drageløperen for en stund siden. Seniorrådgiveren skriver følgende om boken:

The Kite runner har stått noen måneder i min bokhylle. Etter at jeg var ferdig med siste side, lurte jeg fælt på hvorfor jeg ikke hadde tatt den fram tidligere.

Selv mente jeg at

Dette er en av de mest oppskrytte bøkene jeg har vært borte i. Språklig sett er den middelmådigm kompositorisk så åpenlyst preget av skrivekurs at det neste gjør vondt, og i forhold til Afghanistan fins det flere bøker som langt overgår det som beskrives her. For å si det sterkt: Dette er sentinmentalt vås på verste amerikansk vis.

Jeg nevner bare dette som et eksempel. Joda, smaken er som baken. men skal jeg når det kommer til stykket høre på Jarle eller min bror Seniorrådgivere?

For ordens skyld. Lista over det jeg har lest tidligere – alt sammen – siden jeg var tjue, finner du på min LibraryThing-side. Vel verd en titt hvis du lurer på mine lesevaner, eller ønsker oversikt over kvalitetslitteratur…