Når jeg rusler i sentrum og ser en uteligger kikke i en søppelbøtte tenker jeg nesten alltid: Var det dette dine foreldre så for seg på fødeklinikken.
Når jeg går gjennom slummen i en afrikansk by og ser fireåringene springe rundt alene, skitten, syk og sulten, slår samme tanke meg. Da din mor fødte deg, hadde hun drømmer for deg.
Men sånn skulle det ikke gå. De hadde drømmer om det gode liv, men drømmen forsvant.
På en dag som denne dukker det ofte tall og statistikker opp. Men tall eier ikke sjel, og mangler personlighet. Det er ikke sifre som slår hardest, men møter med enkeltmennesker. Det som slår hardest er når du skjønner at fattigdom er å bli fratatt drømmen om muligheten til et bedre liv.
