– Rapport fra en fullstendig bortkastet fototur
[singlepic=177,320,240,,]Jeg blir så lei av fine bilder!
Alle sammen tar fine bilder. Det er jo ikke så rart, med alt det fine utstyret du nå har som overflødiggjør fotografen. Det er bare å knipse, og Steve McCurry kan bare gå hjem og legge seg. Jeg leser en del fotoblogger. Folk tar utrolig fine bilder. Men hva er poenget? Å nei du. Hør her:
I går dro min bror fotografen og jeg på enda en tur for å vise fram for omverdenen at vi har fint fotoutstyr. Ingen ting var mer naturlig enn å velge Stavangers hjertepuls, Mosvannet, for der er det mange folk som kan se oss mens vi står krokete rundt et kamerastativ eller med hodet i bagen på jakt etter enda et av våre fine og svæææææære objektiver. Drit i bildene, bare utstyret er i orden, sier nå jeg.
Nå pleier min bror fotografen å være flinkere til å rapportere fra disse turene enn det jeg er. Jeg syns det er en tilfredsstillelse i seg selv at jeg tar svært så gode bilder uten at andre må se de. Det viktige er som sagt at utstyret er i orden. Min bror fotografen, derimot, trenger nok å kompensere litt med å vise fram bildene sine. Han har nemlig ikke så fint og svææært utstyr som jeg har.
Så hvordan gikk safarien? Joda, det ble fort mørkt, og noe jeg ikke var klar over, var sammenhengen mellom lys (sollys) og farge. Skal man fotografere høstblader på trærne, er det lurt å gjøre det mens det fremdeles er lyst. En annen ting som kan være greit å vite, er hvordan teknikken fungerer på det fine kameraet ditt. Eller hvordan et avansert fotostativ med makrofunksjoner fungerer.
Visste du for eksempel at hvis du har kameraet stående på stativ for å ta bilde i svarte natta, så vil billedstabiliseringsfunksjonen faktisk bevege kameraet, slik at bilder ikke blir skarpe? Ja, faktisk kan det være en god ide å slå av billedstabilisering når du bruker lang lukker og kameraet står på stativ.
Og så var det dette med stativet da. Det er utrolig gøy å ha et stativ som er så avansert at du kan ha beina stående midt på stien, mens makroarmen på stativet kan gjøre at kameraet henger i lufta ca. en halvmeter inne i en mørk busk sånn at du kan ta bilder av kronblader i skyggen av et tre etter solnedgang ca en time etter mørkets frembrudd. En morsom ting med avansserte stativ, er f.eks. å finne ut hvordan du endrer vinkel, eller hever eller senker kameraets høyde. Eller finner ut hvilken knapp som gjør hva, og hvor den hersens knotten som ramla av da du skrudde for langt ut havna – også det i mørke uten lommelykt med månen gjemt bak en sky i tillegg.
Det ble en strålende fotosafari ved Mosvannet. Så mens Broderen kasta bort tiden med å ta bilder, brukte jeg den på å tukle med utstyret.
Jeg sier det igjen: Hvem bryr seg om fine bilder, bare utstyret er i orden? Hvem bryr seg om sånne bilder som broderen tar, når du kan få fram ting som disse?
Er det ikke dette man kaller perler for svin, eller svin for perler eller noe i den durumen?