Tomme tanker ved et årsskifte, del 1: Alle disse prosjektene

Jeg har alt for mange tanker i hodet. Disse tankene får utløp i alt for mange uferdige prosjekter. Det fine med det er at det ikke fins grunn til å kjede seg gjennom livet. Det ufine med det? En god venn brukte følgende formulering da vi pratet om dette fenomenet.

Det beste er det godes fiende.

Thomas Hylland Eriksen innfører i boken «Øyeblikkets tyrrani» begrepet «stabling». Stabling er den bunken av papirer som skulle vært sortert, men som ikke blir det. Dårlig omformulert er stabling

å ha tolv oppgaver som man utfører godt. Når du tar på deg den trettende, vil ikke bare den siste bli en oppgave for mye, men de tolv andre vil bli utøfrt dårligere.

Boken til Hylland Eriksen har blitt en slags bibel for meg, og bør stå på den obligatoriske leselista til alle som har blitt fanget i edderkoppvevet til det postmoderne world wide vev-mennesket. Vær dog oppmerksom på at Hylland Eriksen skriver som han snakker – det skjer på utpust og innpust. Boken ble skrevet i 2000, og beskriver framsynt om ting som de fleste av oss ikke visste så mye om den gang, men som vi tar for gitt i dag uten kanskje å reflektere så mye over hva det gjør med oss. Eller kanskje ikke tar for gitt da – i hvertfall ikke en viss bibliotekar i Bergen… (Takk for at du viste oss den, Spindellett). Men alle oss andre.

Til saken: Faren med de mange prosjekter er at de gode prosjekter blir til middelmådige prosjekter, og de middelmådige forsvinner i haugen av muligheter. Du vet, de geniale blant oss ender på asyl, de middelmådige blir statsledere.

Jeg brukte en del tid i går på fotobloggen min. Foto har blitt en ny «lease of life». Jeg har alltid likt å ta bilder, men nå er det mer enn et tidsfordriv. Dermed altså fotoblogg i tillegg til billedgalleri og tusenvis av bilder på datamaskinen. En god stund har fotobloggen trengt en overhaling. I går fikk den det. Så nå står igjen det å faktisk bruke den til det den skulle brukes til: Å legge ut de bildene jeg våger å vise verden uten at følelsene mine blir tråkket på. Jeg kan også jobbe litt mer med fotogalleriet som jeg har sammen med Ståle. Og gå gjennom bildene på dataen igjen for å bruke de til noe nyttig. Slik at jeg kan konsentrere meg om å ta litt flere bilder. Som jeg kan bruke til å lage en årskalender, i tillegg til å legge ut en oppsummering av året med tolv bilder – en fra hver måned. Men jeg må lese meg opp på fototeori også. De fire bøkene jeg har stående i tillegg til læreboken jeg hadde tenkt å la elevene bruke, dvs. de to om komposisjon, den ene om lyssetting, og Martin Evenings Photoshop for fotografer-bok.

Men foto er jo bare en liten del av livet. Bloggen har tatt av. Stadig flere besøkende, endelig har jeg landet på et design som fungerer og som jeg ikke kommer til å røre med det første (nei, med det andre hører jeg Ståle si der han sitter med sine blogger, blant annet den fantastiske Skrift, som får alt for få lesere i forhold til verdien). Folk leser det jeg skriver, og noen er på fast besøk, mine bloggevenner. Bloggevenner er nytt for 2008, det har jeg ikke opplevd før, og de fortjener oppfølging. Så en del av tiden går med til å besøke mine venners blogger og legge igjen kommentarer hos de. I tillegg til at jeg skriver selv … eller skriver: Jeg vil skrive, men det blir ikke så ofte som jeg har planer om.

Jeg leser visst to bøker samtidig.(Akkurat nå holder jeg på med tre, siden jeg ikke finner den som jeg egentlig leser. Den ligger i en haug et eller annet sted, og jeg ergrer meg over at jeg ikke klarer finne den). Jeg holder meg selvsagt oppdatert om ting verd å oppdatere seg på gjennom tidsskrifter: American Photo, The Atlantic, POP Photo, National Geographic Traveller, WIRED, for å nevne noen Selvsagt leser jeg alt sammen i hver utgave.

Jeg har faktisk klart å se hver eneste Arsenal-kamp i høst (med unntak av bortekampen mot Porto og Carling Cup-kampen mot Burnley, men den ene var uten betydning, og den andre snakker vi ikke om). I tillegg til å ha sett Sesong 4 av 24, Sesong 1 og 2 av Heroes, vært mer bevisst på å se fjernsyn enn tidligere og bruke mindre tid på dataen.

Jeg tenkte jeg bare skulle nevne det. Det blir mange tanker i hodet. Og dette var bare de personlige prosjektene – og da har jeg ikke nevnt ryddeprosjektet, bokprosjektet, turprosjektene, før vi nå går over på de tingene jeg holder mest på med til daglig. Jobbprosjektene… For med så lite fritid som jeg har, er det jo jobbprosjektene som virkelig stabler seg opp.

Kanskje jeg bare skal la de ligge akkurat nå…?