Hvordan definerer man det udefinerbare? Noen tanker om begrepet «World Music»

Er begrepet World Music eller Verdensmusikk en dårlig samlebetegnelse på den sekken av musikk som representerer musikk fra de fire verdenshjørner som et alternativ til den vestlige globale populærmusikken?

Bruttern mener det. Han liker ikke upresise begreper som blir for vide eller ubrukelige for å katalogisere virkeligheten. Jeg har alltid likt begrepet. Ikke fordi det er så veldig presist, men fordi det dekker det jeg oppfatter at kultur skal være; et uttrykk ikke bare for én globalisert trend av amerikanisert populærkultur, men for et mangfold av kulturer og innspill på det fargerike stedet som vår klode er, altså et uttrykk for det som samler oss midt i alt det som gjør oss forskjellige.

Men kanskje han har et poeng.

I følge den engelskspråklige versjonen av Wikipedia, er World Music:

Traditional music (sometimes called folk music or roots music) of any culture that are created and played by indigenous musicians or that are «closely informed or guided by indigenous music of the regions of their origin»,including Western music (ie. Celtic music). Most typically, the term «world music» has now replaced «folk music» as a shorthand description for the very broad range of recordings of traditional indigenous music and song from around the world
Other non-Western music (including non-Western popular music and non-Western classical music)
The term «World music» does not include:
Western popular music
Western Art music (ie. European classical music)

En del av guttene som var med oss på studietur til Thailand hadde fått med seg en del thailandsk musikk på den lokale versjonen av MTV. Vel hjemme i Norge beskrev de thaipopen som vestlig 80-tallsmusikk med thailandske ord.
Og det har de jo rett i. Bortsett fra språket er det ingen ting som skiller Palmy fra en hvilken som helst amerikansk syngedame.
Er da thailandks pop å betegne som verdensmusikk?

I følge Wikipedias definisjonen er Palmy og andre thailandske fløtesangere representanter for verdensmusikken. Jeg vet ikke om jeg helt liker tanken.
Jeg har nemlig en snevrere tolkning av World Music-begrepet: Musikk knyttet til etnisk mangfold og røtter utenfor den moderne populærkultur, der etniske særtrekk sammen med et moderne lydbilde utgjør verdensmusikk.

I det jeg skriver dette hører jeg nordmannen Nils Petter Molvær spille Song of Sand 1 fra plata Khmer. Tittelen hentes fra et sørøstasiatisk folkeslag, omslaget inspirert fra ruinbyen Angkor Wat, rytmene helt unorske, men trompetlyden kunne kommet fra Setesdalen eller Mekongdeltaet. Det er ikke vestlig mainstream, ikke norsk, ikke khmer, men samtidig begge deler. Bruttern kaller deg jazz, jeg hører en smeltedigel av kulturer. I følge verdensmusikkens åpne fortolkningsnøkkel har begge rett.

Jeg liker National Geographic sin måte å beskrive World Music på:

Music transcends categories, too, and there’s no fixed definition for world music. It’s a slippery term – as changeable and varied as the music it attempts to describe. To some, world music is field recordings and ethnographic music, for others it’s simply pop music from somewhere else. Many consider world music a marketing concept and a catchall for the various international sounds that aren’t easily categorized; while many more consider it an alternative to the mainstream. All of these definitions are correct: World music contains multitudes.

En annen sak er det vel at jeg gidder bruke tid på å skrive om noe så ubetydelig som dette her.