Zambia del 7 – TV og aviser, fredag 27. oktober

Avisene
Har ikke lest mye aviser, men jeg har fått med meg følgende:

Tre tema går igjen: Trafikk-ulykker, den tidligere presidenten Frederick Chilubas kone har slengt med leppa om den avdøde moren til dagens president – som jeg i skrivende stund ikke har peiling på hva heter, men jeg tror navnet begynner på Jeffrey (han heter Levy Patrick Mwanawasa – prøv å huske dét navnet), og gamlepresidenten Kenneth Kaunda ble ikke invitert til middag da Malawis president Bingu wa Mutharika (prøvde ikke engang…) i forbindelse med Zambias 42, frigjøringsdag – en dag som forøvrig ble markert på behørig vis med skilt, plakater, stativ over veiene osv som om det var et norsk 1000-årsjubileum. Frigjøringsdagen faller sammen med FN-dagen, altså 24. oktober.
Og så er det bråk mellom to av de store fotball-klubbene i landet over rettighetene til kapteinen for Zambias U21-lag, ettersom han har fått muligheten til å bli proff i Europa gjennom prøvespill hos den norske toppklubben Stroemsgodset. Kapteinen var hentet hjem til avgjørende kvalifiseringskamp til Afrika-mesterskapet for U21-lag, og spilte en avgjørende rolle med en målgivende og et mål. Alt dette i følge The Post.

Apropos presidenten: I september ble han gjenvalgt, og det skjedde nesten ingen ting verken før. under eller etter valget. Eneste unntak var en demonstrasjon av studentene på Universitetet. Det var ikke plass til alle som ville gå der. Jeffrey (som altså heter Levy Patrick Mwanawasa) ser forresten ut som parodien på en hvilken som helst naiv afrikansk president fra amerikanske B-filmer, men det er fordomsfult sagt, så det skriver jeg ikke.

Jeffreys (aka. Levy Patrick Mwanawasa) viktigste bidrag som president er at han har åpnet slusene investeringer utenfra. Hvem som helst som klarer å smøre hender (grease hands – et lokalt uttrykk for korrupsjon) og har penger å investere, slipper inn. Derfor flommer det over av kinesiske handelsfolk og sørafrikanske investorer i landet. Det skal bli interessant å lese hva Erik Solheim skriver om dette med Kinas engasjement i Afrika i et nyere nummer av Bistandsaktuelt.

Det er merkelig hvor lett det er å le av zambiske presidenter. I 1985 (forrige visitt ja), var humanisten og sosialisten Kenneth Kaunda, omtalt som Kalle K, mest kjent for at han hadde 70 Mercedeser, viftet til folket med hvite lommetørkleer på sine mange kjøreturer, og for sitt forfølgelsesvanvidd.

Det var avisene.
TV
Zambisk TV vet jeg ingen ting om, annet enn at jeg fikk sett et antivåpendrama i svart/hvitt på nasjonalkanalen. Ellers har det vært nyheter og diskusjonsprogrammer i farger. Men det meste går i satelitt-TV, med stort sett samme innholdspakke som hos Viasat. Bonuspakken er en lang rekke sørafrikanske kanaler hvorav fire er ganske så interessante.

I et ungdomsprogram, Friends are friendsskulle et guttelag og et jentelag konkurrere om en tur til Capte Town. Et bra konsept med en dyktig, karismatisk programleder.

Det spesielle var språket. The Rainbow Nation har utviklet en kommunikasjonsform der alle snakker til alle på det språket mottakeren forstår. Engelsk, afrikaans, xhosa og zulu i salig blanding – umulig å skjønne, men alle henger med, inkludert meg som såvidt skjønner engelsk (det var en undrestatement). En farget velder fra Cape Town jeg treffer, forklarer fenomenet med at det nye språket skummer fløten av alle de 11 nasjonale språkene i Sør-Afrika, og beholder det som er enkelt å forstå. Det nye Esperanto?

Sørafrikanske filmkåringer er noe for seg selv. I hvertfall den første de har hatt siden fuglene lærte å fly (før 2003). Siden de ikke har hatt noen utdelinger siden 2003, er alle filmer produsert etter 2002 med i konkurransen. Hele konseptet er en kopi av alle tilsvarende kåringer fra Vesten, samtidig som ting skal gjøres på eget vis. Like før kåringene begynner får prismottakerne streng beskjed om at takketalene ikke må vare lenger enn 30 sekunder.

Det blir en del snurrige takketaler når prisvinnerne etter 20 sekunder med stamming begynner å stotre fram sine stakkarslige hilsener for så å oppleve at lyden blir skrudd av og fanfaremusikken dundrer gjennom lufta midt i første fullstendige setning av takkingen.

Direkte komisk blir det når halvparten av prisvinnerne viser seg å enten ikke å dukke opp eller er «out of the country». Adds prestige to those awards, ey? På tross av dette, programmet viser gjennom klipp fra en rekke filmer at det foregår en del nyskapning innen sørafrikansk film.

Ellers har man også SABC oppdaget såpe. Men her er såpa langt mer åpen i forhold til æsj og isj enn hjemme. Legg i dét hva du vil.

Hva med de 88 andre kanalene da? God TV, Religious TV, Young Generation TV. You name it, you have it innenfor en hvilken som helst religion du måtte ønske. Du kan godt si at det meste har mer futt enn hjemme. Men selv for en spirituell og karismatisk fyr som meg, tar det litt av. Det blir mer og mer patetisk for hver kanal jeg svitsjer over på. Er det noe jeg får avsmak for, så er det founders av ditt og grunnleggere av datt med authority to speak the truth. De tre M-er er atter en gang fremtredende: Menn, Makt og Manipulasjon. Du kan velge rekkefølge selv. Skal du tru på noe(n) her i Afrika, er det de som faktisk er ute i felten og gjøre noe – ikke glansbildene fra glorete tv-programmer. Takk skal dere ha, Jonny & Marianne i Nairobi!

technorati tags:Zambia, Travel, Reise