Barndommens måne er første bok i Tor Åge Bringsværds serie Gobi, en serie som henter sin handling fra 1200-tallet. Fortelleren i Barndommens måne er Wolfgang von Godesberg, en gjøgler som er på flukt fra mongolene, som blir pleiet for sin sykdom og vonde rygg av en munk og dennes kumpaner.

Mens han leges og planlegger sin flukt, skriver von Godesberg sin egen historie, historien om sitt liv i mongolenes fangenskap, historien om den gang han som 8-åring deltok i det tyske barnekorstoget i 1212 og om det tragiske utfallet av dette.

von Godesberg har levd i fangenskap eller på flukt i nesten hele sitt liv, og har funnet sine skuespillerevner og gjøglerrollen som virkningsfulle redskaper i kampen for å overleve, samtidig som de bidrar til å holde han adskilt fra det øvrige samfunnet.

Bringsværd fører en fortryllende penn. De mange krumspring virker til å begynne med noe forvirrende, men bidrar til å formidle von Godesbergs opplevelse av forvirring og feberfantasier. Mange små innsmett av rykter, sagn, eventyr, overtro og tankespinn vever umerkelig et fullstendig bilde. En helhetlig historie bygges omstendelig ut av dette lett kaotiske, en historie som fanger og fascinerer mer enn jeg forventet da jeg slo opp på første side.

Bringsværd bygger sin fortelling på historiske fakta som for meg var helt ukjente. Han skaper således en nysgjerrighet om alt dette ukjente – om barnekorstogene, om Gobiørkenen, om dragens og månens symbolbetydninger i ulike kulturer, om…

Også de mange sagnene og fablene – jeg vet ikke om de er diktet av forfatteren selv eller om de er «ekte» – bidrar til nysgjerrigheten. De gir tankene rom til å leke seg, eller som Bringsværd selv skriver: «Symboler tar oss med inn i de ordløse tankenes rike. Likegyldighet overfor dem er ikke, som noen innbiller seg, et tegn på opplysthet og fornuft. Det er i virkeligheten et sykdomstegn. Det forteller at hjertet arbeider i mørke.»

Ved siden av å ha forfattet en fengslende fortelling, er Bringsværds kanskje største bragd i Barndommens måne den å på så finurlig vis synliggjøre at absolutt alt kan ses fra flere sider, at verden kanskje ikke er så kategorisk, at ting ikke er så lett å sette i bås. Det som er fornuftig for en, kan være det totale vannvidd for en annen. Og ingen av disse tar nødvendigvis feil – eller har nødvendigvis rett.

Der noen tror at de bygger sitt hus på stengrunn, ser andre bare sand og leire.
For ingen eier sine øyne og ører alene. Vi har arvet mer enn bare ansiktstrekk og kroppsbygning. Tanker, tro og fordommer flyter sammen med blodet.
En lignelse sier mest om den som forteller den.
Og vi glemmer at det meste kan snus på hodet.
Likevel: selv om alle bilder er utilstrekkelige – hva skulle vi gjort uten dem?
For selv om to verdener kanskje aldri helt kan møtes… selv om dragen aldri kan få tigerens striper, eller tigeren låne dragens vinger… ingen steder kommer de hverandre nærmere, eller tror at de kommer hverandre nærmere… enn når de gir akt på hverandres bilder og eventyr.

Eller for å si det med ord som er relevante i dagens mediekamp der det gjelder å stemple sine fiender: En manns terrorist er en annen manns frihetskjemper…

Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 82-05-16463-0
Utgivelsesår: 1985
214 sider