30. jan 2009
Aina Basso: Ingen må vite
Ingeborg er i brytningsalderen mellom barn og voksen i første halvdel av 1700-tallet. Hun vokser opp i enkle kår på en gård sammen med mor, halvbroren og stefaren. Puberteten vekker ukjente følelser når hun en dag faller på isen, og Mikkel hjelper henne opp. Sommeren bringer den første forelskelsen. Men ikke bare forelskelse. Hun får også nattlige besøk av stefaren når mora, som er jordmor, må av gårde for å hjelpe de som skal føde.
Med 1700-tallets tabuer og strenge lover, får stefarens gjentatte overgrep skjebnesvangre følger for den unge jenta. Derfor må ingen vite om den tunge byrden Ingeborg bærer på. Alene.
Aina Basso har skrevet det forlaget kaller en poetisk roman, og en bedre benevnelse tror jeg ikke det er mulig å finne. Den vonde historien er så uendelig vakkert skrevet. Lettbent er et annet ord som slår meg. Det er som om Basso har bearbeidet hver eneste setning om og om igjen samtidig som jeg får følelselsen av at fortellingen strømmer videre av seg selv. Romanen framstår som et langt dikt, et vakkert og vart dikt. Skjønnhet og styggedom blandet sammen. Håp og fortvilelse. Glede og sorg.
Stemning og miljø er skildret så nært at jeg innbiller at «Ingen må vite» gir et godt innblikk i livet på 1700-tallet. Jeg fornemmer grundig historisk bearbeiding, noe som gir dybde til romanen. Samtidig er det en nerve i boka som gjør den nesten umulig å legge bort, nesten som en spenningsroman.
Mens jeg leste, gikk tankene mine innimellom til Khaled Hosseinis «A Thousand Splendid Suns», som også skildrer et strengt samfunn hvor kvinner ikke har mye de skulle ha sagt. Hvor de er annenrangs borgere. Men skal jeg være ærlig, er Aina Bassos lille perle langt bedre. Mener ihvertfall jeg. Og jeg likte «A Thousand Splendid Suns» svært godt.
Sidetall: 159
Forlag: Det norske Samlaget
ISBN: 978-82-521-7235-5
Utgivelsesår: 2008
| Forrige artikkel: André Brink: Before I Forget |
Neste innlegg: Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden |
9 kommentarer på “Aina Basso: Ingen må vite”
Da jeg hørte om «enda en blogger blir forfatter» ble jeg skeptisk. Men etter å lest omtalen og sett deg i lykkerus like etter lesingen fant jeg ut at jeg måtte få tak i denne boka jeg også. Prøvde senest i dag, men papirryggutgaven kommer ikke før i mai, så jeg må nok vente litt til. Men du gjør meg ikke mindre lysten på å få lest den boka!
Geirs siste bloggpost..Den skadelige arrogansen
Jeg kan egentlig ikke forstå at du blir skeptisk av at bloggere blir forfattere. Hva er det som gjør deg skeptisk?
Jeg håper du liker denne boka. Og gjør du det ikke, har vi på vesentlige områder veldig ulik litteratursmak. Det er en litt annerledes bok, sånn i formen. Men jeg syns det gir den noe ekstra heller enn å trekke fra.
Men det er nå godt at jeg kan pirre nysgjerrigheten din nok til at du vil prøve deg. Du som bare har 295 bøker igjen å lese… 😉
293.
Jeg ble nettopp ferdig med to til…
Neida, egentlig ikke skeptisk. Har faktisk ikke grunnlag for det, hvertfall ikke ut fra denne boka å dømme. Forfattere skal bedømmes ut fra bøkene sine, ikke ut fra alt det andre de driver med.
Det jeg er skeptisk til, er konstruksjoner. Med konstruksjoner mener jeg de bøkene der du kan se at noen har bygd ei ramme, for så å gjøre bok ut av det. Les : Dragedreperen og Da Vinci-koden. Når jeg leser bøker, vil jeg inn i en ny verden og glemme at dette er tankespinn båret ut av en eller annen krølltopps hode. Bøker må ville noe – ut over det at man ønsker å publisere.
Hva Basso gjelder, så ser jo det ikke ut til å være et tema en gang. Jeg gleder meg faktisk til den boken.
Når det er sagt, syns jeg at formuleringen «har vi på vesentlige områder veldig ulik litteratursmak» er en umulighet. Kanskje kan man si at man foretrekker å lese ulike sjanger, men ulikheter dukker så vidt jeg vet opp bare i forhold til enkeltbøker.
For eksempel: Man kan si at man på vesentlige områder har veldig ulik smak hvis den ene elsker bondelitteratur fra Sverige, mens den andre foretrekker andre tema. Men det unnlater ikke at det er den enkelte boken som avgjør: Det er blant annet grunnen til at jeg likte Mankells «Leopardens øye» selv om den hadde tema fra MedelSverige, på samme måte som min skepsis ble blåst til side av «Så som i himmelen»-filmen selv om jeg har innbilt meg at jeg har sett for mange svenske filmer fra Småland.
Hva jeg prøver å si? At egentlig ser jeg ikke noe poeng i det hele tatt med å lete etter «vesentlige forskjeller». Det viktige er den enkelte boka. Og den må gjerne være skrevet av en blogger. Meg, for eksempel 😛
Geirs siste bloggpost..En ubehagelig sannhet?
Brodern:
OK. Jeg er faktisk helt enig med deg. Så fikk vi ikke noen krangel ut av denne boka heller. Jeg får gå tilbake til Drageløperen (ikke-dreperen som du skriver) og kverulere på ei bok vi var genuint uenige om, da 😉
Men kan du ikke skrive ei bok, da? Ikke sånn greie som du skrev for utallige år siden (Visjonen av den sanne Gud og Løva eller lammet?), men en skikkelig heidundrandes reiseskildring fra Sydost-Asien eller no…
Vivi:
Utfordringen skal følges opp. På min andre blogg: Ståles safaris. Ganske snart 😉 Takk for oppgaven!
Dipsolitteraten:
Ja, jeg bruker Librarything. Ikke så mye for å hente inn bilder til bloggen, men mer som et sted å holde oversikt over biblioteket mitt. Syns det er greit at oversikten ligger annetsteds enn i mitt eget hjem – i tilfelle tjuveri eller brann eller noe anna svineri. Og så er jeg en sann systematiseringsfanatiker. Da er det greit med et sted som gjør jobben lettere… Librarything er noe av det kjekkeste jeg har oppdaget på nett – bortsett fra bloggeri, da. Skulle gjerne hatt et tilsvarende sted for musikk og film også.
KariE:
Jeg bukker og takker. Den prisen setter jeg stor pris på. Hvis jeg klarer å få til nærhet i det jeg blogger om, er jeg godt fornøyd. Hyggelig å få en slik oppmerksomhet fra en blogger jeg selv setter stor pris på!
Hei du fremmede medblogger! Du får snart en utfordring inne hos meg, og hvorfor du får den står også der.
Vivis siste bloggpost..Et geni er født, merk mine ord!
Hei. Ser du bruker ‘Librarythings’ illustrasjoner for å vise boksamlinga di. Vil det si at du har lagt inn hele biblioteket ditt på deres sider? Har det noen andre fordeler, rent bortsett fra illustrasjonene?
Jeg spør fordi jeg nettopp har registrert meg der.
Dipsolitteratens siste bloggpost..Resignert Roth
Hei Ståle . Du har fått en pris av meg. Kikk hit.
KariEs siste bloggpost..Nærhetspris-utdeling
Hmmmm…. normalt ville jeg automatisk valgt bort en roman med hendelser lagt til 1700-tallet. Jeg er full av fordommer og ville nok kategorisert den som patetisk litteratur 🙂 …uten engang å ha lest den.
Men jeg skal notere boken i margen og se etter den. Takk for tips!
Når du nå er inne på poetisk roman… Den mest poetiske romanen jeg til nå har lest er Gulldronning, perledronning av Skjelbred. Absolutt en av mine favoritter. Som forøvrig er inne på noe av det samme temaet som Basso-boka, barn som ikke har det så godt i oppveksten.
grøftekantens siste bloggpost..Huff ja… dialog, dialog, dialog
Jeg er heller ikke sånn umiddelbart storfan av bøker fra 1700-tallet, men jeg fikk lyst til å prøve denne. Mye fordi jeg syns bloggen til Aina Basso er så flott skrevet. Og så ble jeg nysgjerrig på ei bok skrevet av en blogger jeg «kjenner». Jeg ble absolutt ikke skuffet. Det er en deilig bok, ihvertfall i mine øyne. Vakker, rett og slett. Og utrolig fort å lese. Jeg håper du vil like den.
Gulldronning, perledronning er notert. Bra jeg har ryddet plass i hyllene 😉