Joseph Shwartz, en tilfreds pensjonist, rusler en dag i 1949 nedover en gate i Chicago. I løpet av det øyeblikket det tar han å fullføre et påbegynt skritt, forandrer hele hans tilværelse seg. Han befinner seg plutselig ikke lenger i Chicago i år 1949 e.Kr, men et eller annet sted ute på landsbygda i år 827 av den galaktiske æra  Alt på grunn av et bittelite ubetydelig uhell ved Chicagos kjernefysiske forskningsinstitutt.

I år 827 av den galaktiske æra lever menneskeheten på utallige kloder spredd rundt i det ganske univers. Jordkloden, en i all hovedsak radioaktiv og nesten ubeboelig liten kule i utkanten av universet, ses ned på av resten av galaksen. I denne galaksens bakevje hersker «Broderskapet». Som følge av få ressurser må ethvert menneske som når 60 års alder avslutte sitt liv. De som prøver å unnslippe sin skjebne, blir sett på som snyltere. Selvsagt gjelder denne regelen ikke samfunnets elite. Selv om jorda er en del av det galaktiske rike, gjør ryktet om jordmenneskenes radioaktivitet og tilbakeståenhet at de ikke kan reise fra jorda. Og gjensidig mistenksomhet er den naturlige konsekvensen.

I følge Broderskapets verdensbilde, var jorda, besynderlig nok, menneskehetens sentrum en gang i tiden. Broderskapets ledere planlegger en dødbringende aksjon for sikre at den lille utkantkloden atter en gang skal bli dette midtpunktet.

Forskeren Shekt og hans datter, Polas, arbeid, sosialantropologen Arvardan, en mann kjent i hele galaksen sitt besøk til jorda og Joseph Schwartz’ merkverdige ankomst til dette framtidige samfunnet setter i gang prosesser som vil forandre Broderskapets planer og jordklodens posisjon i den galaktiske familie.

«Pebble In the Sky» ble skrevet i 1949, bare fire år etter bombene i Hiroshima og Nagasaki, og det er disse som danner utgangspunktet for Asimovs framtidsfiksjon om den radioaktive jordkloden i galaksens utkant. Han skriver selv «I thought it, at the time, to be a legitimate speculation that Earth might be generally radioactive and that human life could nevertheless survive. I no longer think so…»

Dette er altså en science fictionbok fra slutten av det tiåret da andre verdenskrig ga oss de første eksemplene på kjernefysisk krigføring. Det er en interessant «spekulasjon», men etter det vi kjenner til av konsekvenser av radioaktivitet, ikke særlig sannsynlig. Men det skal da heller ikke science fiction nødvendigvis være. Det hjelper at den er tankevekkende. Og det er «Pebble In the Sky» til dels.

Deler av boka, særlig første del, inneholder en del kvasivitenskapelig matematikk og naturvitenskap. For en mann med et hode som ikke er skrudd sammen for å forstå slikt spesielt godt, er dette ikke noe som gir framdrift i lesinga. Faktisk holdt jeg en liten stund på å legge boka fra meg. Men så ble Asimov ferdig med å forklare den «vitenskapelige» bakgrunnen for historien, og handlingen tok over. Og med det ble det interessant lesning. Ja, kanskje ikke interessant er rette ordet, men likevel. Spennende er det også til tider. Litt kjærlighetskliss har han også vevd inn i det som må sies å være godt fortalt tankespinn om en mulig framtid.

Det er ikke en av Asimovs beste bøker, men den er mer enn lesverdig, og gir fullgod underholdning for en leser som liker klassisk science fiction.

Forlag: Grafton Books
ISBN: 0-586-06952-6
Utgivelsesår: 1987 (først utgitt i 1949)
226 sider