11. jul 2011
Orhan Pamuk: Istanbul – Memories and the City
Nobelprisvinneren Orhan Pamuk har gjennom Istanbul – Memories and the City skrevet noe som må kalles en kjærlighetserklæring til sin hjemby. Dels selvbiografi, dels kulturhistorie, dels byhistorie og dels et forsøk på å beskrive den interkontinentale byens melankolske grunnstemning – hüzün.
Pamuk skildrer sine første leveår i Pamuk Apartments, bygården hvor han ble født og vokste opp de første, og for familien, mest velstående, årene, og som han har flyttet tilbake til i voksen alder. Barndommen i denne bygården var stort sett bekymringsløs for en liten tass med mye fantasi, en omsorgsfull mor, en storebror som han kunne slåss med og store deler av slekta boende i de øvrige leilighetene Med utgangspunkt i sin egen historie, skildres miljøet i bydelen og byen. Betydningen av Bosporosstredet, en vannvei som ikke bare er fysisk, men også en indre, integrert, del av byens innbyggere. Kontrastene mellom Istanbuls streben etter å være mest mulig vestlig og den kulturelle tilhørigheten til det østlige. En eksplosivt voksende by i kulturell nedgang. Samtidig som innbyggertallet på en mannsalder har vokst mer enn femten ganger, fra ca en million til det offisielle 15 millioner, har Ankara overtatt statusen som hovedstad. En summende, alltid levende metropol som på få tiår har gjort kål på sentrale deler av egen kultur og historie – men som nå begynner å få en gryende forståelse av seg selv og sin sentrale posisjon i verdens historie.
Pamuk har skrevet en vakker, nesten trist, bok om sin by og sin tilhørighet til den. Språket er rørende vakkert og «til stede», for å bruke en betegnelse som for meg oppleves som mest korrekt. Det er stor kjærlighet, og minst like stor selvkritikk og sorg over hva den stolte byen med den gamle historien, har mistet. Han forteller om egne personlige seire og lykkestunder, men har et enda støtrre fokus på egne dumheter og latterligheter. Som leser opplever jeg at jeg blir kjent med forfatteren, som var han en mann jeg har vært venn med over tid. Selv om det ikke er ubehagelig privat, er språket og fortellingen intim og nær, skrevet av en mann som ikke forstiller seg. En mann jeg ville likt å bli kjent med «på ordentlig». Klok, men ikke selvhøytidelig.
Istanbul – Memories and the City ble lest som en forberedelse til mitt første besøk i byen som skrever over Bosporosstredet. Til den slags bruk er den ypperlig. Men den vil også være minst like ypperlig for enhver som har interesse for kulturhistorie generelt og Istanbul spesielt. Jeg opplevde at boka ga meg et dypere grunnlag for å forstå det jeg så og de menneskene jeg møtte i løpet av min første langhelg i denne fascinerende europeisk-asiatiske byen.
Den som har nysgjerrighet nok kan lese mer om mine inntrykk fra Istanbul på bloggen «Ståles bildesafari»:
Jeg må også anbefale Jankes bloggposter fra hennes reiser til denne fascinerende byen i bloggen «Jeg leser«. Klikk på «Reise» og rull nedover til innleggene om Istanbul.
Sidetall: 373
Forlag: Vintage Books
ISBN: 1-4000-3388-8
Utgivelsesår: 2005
Forrige artikkel: Iain Pears: Stone’s Fall |
Neste innlegg: Endelig gjennombrudd for Skrift – vi er med i dipsolitteratens intervjuserie med bokbloggere |
Dette må være den boken du har anmeldt det siste året som har fristet meg mest.
Å beskrive en bok ved å si at den er «en vakker, nesten trist, bok» og samtidig beskrive forfatteren som «som leser opplever jeg at jeg blir kjent med forfatteren, som var han en mann jeg har vært venn med over tid.»
Det får meg delvis til å tenke på Gavin Young, dels Paul Theroux uten tristessen men med nesevisheten, dels en helt annen forfatter, Paul Auster, som oser nestentristhet.
Er det bøker jeg liker bedre enn noen andre, er det reiseskildringer som er vakre, nesten triste, som gir deg en følelse av sted og hvor forfatteren ikke bare blir betrakter, men reisekamerat. Inn på ønskelista, pronto.
Og et lite tips til slutt. Den tyske filmen «Den andre siden» (Arthaus) legger deler av handlingen til Istanbul. Protagonisten er litteraturprofessor som velger å flytte fra Bremen til Istanbul hvor han bedriver en bokhandel. Filmen er en vakker, nesten trist film. Har du hørt den formuleringen tidligere?