Hvorfor har vi både Bloggrevyen og Bloggarkivet?
Den siste uka har jeg endelig oppdaget hvordan man markedsfører bloggen sin uten Ã¥ selge sjelen til VG (www.vgb.no) eller Dagbladet (www.blogging.no). Ved Ã¥ pinge til Bloggrevyen (BR) og Bloggarkivet (BA) har jeg plutselig fÃ¥tt besøk inn pÃ¥ SÃ¥ var det sagt… av andre enn fruen og tidligere elever og venner. Det Ã¥ oppleve at min blogg var den mest leste pÃ¥ Bloggrevyen i halvannet døgn er noe jeg kommer til Ã¥ fortelle barnebarna mine om.
Det var i månedsskiftet mai/juni 2007 at bloggen min endelig fikk lesere
…skal jeg si til barnebarna mine.
Ved å sjekke statistikken viser deg seg nå at treffene på mine sider kommer de fra BR og BA. Det er jo som forventet. Men videre undersøkelser på de to bloggaggregatorene viser noe mer. Det er de samme innleggene som aggregeres(+) på begge aggregatorerne. Jeg må bla ganske lagt ned og dypt inn i den ene for å finne innlegg som ikke også fins hos den andre. BR og BA er gode, spesielt godt liker jeg Bloggrevyen. Men hvor gode hadde de vært hvis de slo sine pjalter sammen. Jeg hadde også sluppet å pinge til to forskjellige aktører, men de to er nesten identiske. Formatet viser tydelig at de er satt opp på frivillig basis, enten som eksperiment, som idealistisk aktivitet eller av ren og sjær forlystelse.
Jeg mener dette er viktig av to grunner:
VG og Dagbladets dominans av den norske bloggosfæren ødelegger mulighetene for norske blogger å være et alternativ til avisenes egen bloggosfære. Tror dere VG noen gang bruker blogger fra andre aktører enn de som er inne på VGB? Eller er Dagbladet bedre? Vil man slippe til blogger som ikke passer inn i avisredaksjonenes verdensbilde?
Den norske bloggosfæren både i og utenfor VG/DB er uoversiktlig, kaotisk og har en høy fjasefaktor, jf. pop-listen til Bloggrevyen. Dermed styrkes inntrykket som bl. a. Elisabeth Eide skriver om i ukens Morgenbladet. I følge Eide kan den norske bloggosfæren enten framstå som en demokratisk kraft i ytringsfrihetens navn, eller som en reise i selvpromotering (mine ord, ikke Eides).
Viamag skriver i dag også om at det ikke fins en reell borgerjournalistikk i Norge. Så lenge som det ikke fins et alternativ til VG/DB-aggregeringen, så vil det heller aldri utvikle seg en egen norsk bloggjournalistikk.
Kort oppsummert.
SÃ¥ hvis BA og BR slo seg sammen, gjorde noe med design, organisering og profilering, hadde vi kanskje oppnÃ¥dd noe av det jeg etterlyser – et reellt alternativ til VG og Dagbladet. Den norske bloggverden er for liten til at vi skal sitte pÃ¥ hver vÃ¥r tue og sulle. Gi oss ett alternativ, fÃ¥ sidene til Ã¥ se proffe ut, la oss se organisering som gir mening, sÃ¥ kan dette faktisk vise seg Ã¥ bety noe i det norske samfunnet.
….og sÃ¥ slipper jeg Ã¥ pinge mer enn til en aggregator….:-S

Billige poeng til side: 24 år tok det meg å finne ut at 12 kilometer fra der jeg bor ligger Vistnesvågen, et fint lite sted å knipse naturbilder. Vistnesvågen e, et lite hytteområde på Randaberg med utsikt mot Kvernevik og Tananger mot sør og Kvitsøy, Boknafjorden og Nordsjøen nordvestover.
Dette har da i følge van der Hagen skapt sterke reaksjoner blant feminister her i Vesten. Kritikken går på at landmineoffer på denne måten skal kobles til et kvinnefiendtlig uttrykk som moderne modeller. Det andre er at fotografen tilpasser virkeligheten og på den måten forsterker og misbruker ofrenes situasjon.
Google er en skummel kompis, jf. diskusjonen om books.google.com. Men de av oss som har tilgang til Google kan ikke lenger si: I didn’t know! NÃ¥ gÃ¥r Big Googles i kompaniskap med United States Holocaust Memorial Museum og lar oss overvÃ¥ke hva som foregÃ¥r i Darfur.