28. jan 2008

Naguib Mahfouz: The Harafish

Skrevet av kl. 10:07 pm i kategorien Mahfouz, Naguib

Naguib Mahfouz: The HarafishPå vei for å be morgenbønnen i Husayn-moskéen finner Sheikh Afra Zaydan en liten skrikende bylt av en guttebaby forlatt ved bymuren. I stedet for å ignorere det forlatte barnet, vender den gamle blinde mannen hjem til hustruen med bylten. Sammen bestemmer de seg for å oppdra gutten som deres egen. Måtte Gud lede dem på rett vei. Slik begynner den episke fortellingen om Ashur Al-Nagi, navnet den gamle gir gutten, og hans etterkommere i 10 generasjoner.

Familien Ashur blir tatt inn i er en del av «The Harafish», småkårsfolket i bydelen. Fosterforeldrene lærer han å leve et rettskaffent liv, og på tross av utallige nederlag, sterke drifter og stor motgang blir han en stor leder for folket i bydelen, en rettferdig mann som legger forholdene til rette for de som befinner seg nederst på samfunnsstigen, noe som selvsagt gir han fiender blant de velstående.

Generasjonene som følger har mye å leve opp til, men de lykkes i forholdsvis liten grad. Ashurs svakheter viser seg å være sterkere i de påfølgende slektsledd enn rettskaffenheten. Etter hvert blir hans navn og styre et sagn om fordums glansdager, noe de fattige trøster seg med mens de rike utnytter dem til egen ytterligere berikelse. Slekten faller i vanry og rollen som bydelens leder overtas av andre. Med ujevne mellomrom dukker det opp individer som tar tilbake lederrollen, men deres grådighet, selviskhet eller mangelfulle lederegenskaper gjør om mulig vondt verre. Inntil en dag…

Naguib Mahfouz har gjennom The Harafish begått et intet mindre enn fantastisk stykke litteratur. Hans fortellerevner er blant de beste jeg har opplevd. Det er ikke nødvendigvis noen lett bok, men den var vanskelig å legge fra seg. Skildringen av et ukjent samfunn, uvante skikker og levevis, en, for meg, ny måte å se verden på, fascinerte dypt. Jeg ble raskt sugd inn i Ashurs og hans slekts historie. Godheten vekket varme, selviskheten og grådigheten harme. Og Mahfouz’ språk er uvanlig vakkert og forførende, for eksempel i åpnigslinjene:
«In the passionate dark of dawn, on the path between death an life, within view of the watchful stars and within earshot of the beautiful, obscure anthems, a voice told of the trials and joys promised to our alley.»

Det er lenge siden jeg har levd meg så til de grader inn i en beretning og vært så glad for at nettopp den ble valgt. Med tanke på den demonisering av den muslimske verden som 11. september har medført, burde The Harafish og andre verker av Mahfouz vært påbudt lesning. Kanskje vi i vest kunne åpnet øynene for at Islam er noe mye mer enn bare gale menn, selvmordsbombere og fanatisme?

Forlag: Doubleday
ISBN: 0-385-40583-9
Utgivelsesår: 1995
406 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Jan Neruda: Povidky malostranské/Tales of the Little Quarter/Prague Tales
Neste innlegg:
Stephen Fry: Making History
 

4 kommentarer

4 kommentarer på “Naguib Mahfouz: The Harafish”

  1. Leselamaden 5. feb 2008 kl. 3:12 pm

    Interessant!
    Du fikk meg virkelig til å ønske å lese Naguib Mahfouz. Veldig fint. Jeg skal notere denne på lista mi over bøker jeg skal ta en nærmere kikk på.

  2. Ståleden 5. feb 2008 kl. 7:55 pm

    Så flott! Jeg må innrømme at det nok er en av svært få bøker som jeg har åpnet med såpass stor uvisshet og lukket med såpass stor glede over å ha oppdaget. Har lest en til av Mahfouz, Midaqqsmuget». Også den er god, men ikke såååå god (anmeldelse kommer…)

    Takk for at du stakk innom!

  3. Leselamaden 6. feb 2008 kl. 1:14 am

    Jeg skal følge med! Tror jeg skal gjøre det til en vane å stikke innom her. 😉

  4. Ståleden 16. feb 2008 kl. 1:59 pm

    Fine greier, Leselama! velkommen tilbake 🙂

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge