8. des 2008

Mark Haddon: A Spot of Bother

Skrevet av kl. 11:08 pm i kategorien Haddon, Mark

Mark Haddon: A Spot of BotherGeorge er en godt voksen mann som en morgen oppdager en tidligere ukjent flekk på låret sitt. Og hypokonderen i han våkner. Hans kone, Jean, har på sine godt voksne dager oppdaget seksuallivets gleder. Med en av Georges tidligere kollegaer, David. Katie, Georges datter, skal gifte seg med Roy. Og det liker ingen andre i familien. Muligens med unntak av hennes sønn Jacob. Georges sønn, Jamie, er aleneboende, homofil og kjæresten til Tony. Men det ville være en overdrivelse å påstå at han har lett for å forplikte seg. Sammen utgjør disse 4 (pluss 2 eller 3) hovedpersonene i en bok som godt kunne hatt undertittelen «En dysfunksjonell families viderverdigheter».

Etter hvert som dagene går utvikler George seg til en hypokonderiets mester. Hans innfall for å kunne leve med den innbilte kreftsjukdommen som han innbiller at spiser seg gjennom kroppen, er absurde inntil det ekstreme. Fordelen er at han innerst inne vet at innfallene er forholdsvis skrullete. Ulempen at han ikke i utrengsmål kommuniserer angsten med andre. Dermed kan jo ingen egentlig hjelpe. Men innimellom pusler han med å bygge et hobbyhus i hagen.

Som den pliktoppfyllende hustruen Jean er, står hun last og brast ved mannens side. Som den oppofrende moder, er hun travelt opptatt med å planlegge datterens bryllup. Og innimellom sniker hun seg til litt hoppsannsa med David.

Katie er en bestemt dame. Bestemt på å gifte seg med Roy. Bestemt på at hun, inntil det motsatte ettertrykkelig er bevist, har rett. Og når det kommer til stykket, selvsagt totalt usikker på om hun virkelig elsker Roy. Snille Roy. Praktiske Roy. Flink-med-sønnen Roy. Roy som ikke under noen omstendighet vil kaste hun og sønnen på gata. Og Roy den sjalu, som kaster søppelspann gatelangs i frustrasjon over å finne Katie på kafé med Katies forrige mann, Jacobs far.

Og Jamie da. Den unge mannen som elsker uforpliktende sex med mer eller mindre ukjente menn. Som elsker å være alene. Som elsker å ha kontrollen på livet. Men som ikke er fullt så sikker på at han elsker Tony. Inntil Tony ikke gidder mer.

Livet til disse fire, og til de som er dem nære, kastes omkull både titt og ofte. Mark Haddon lar dem knapt få fred et eneste kapittel før han lar en eller annen slags ulykke slå til igjen. Et eller annet slags besvær. Fortelleren i de mange kapitlene veksler mellom de fire, så vi får et godt innblikk i temmelig ulike verdener. Til tider for godt innblikk. Til tider for hyppige skifter. Det er innimellom vanskelig å holde oversikten. I alle fall for denne leseren.

Det er absurd. Det er morsomt. Og det er til tider for mye av det gode. Det minner om en engelsk tapning av 80-tallets komiserie «Forviklingar» – eller «Soap» som er den engelske originaltittelen. Haddosn fortellerstil er spekket med korte setninger. Og lange setninger uten rom for å trekke pusten. Tidvis absurde setninger. Men det funker. Eksempelvis i Katies mimring fra barndommen, den gang da alt var trygt og de voksne tok seg av bekymringene:

Besides, she liked being in the back with Jacob. The children. No responsibilities. The adults sorting everything out. Like that summer in Italy when the engine of the Alfa Romeo ruptured outside Reggio Emilie and they pulled over at the side of the road and the man with the amazing moustache came and said that it was completamente morte or something like that and Dad actually vomited in the grass, though at the time it was just another bit of strange parental behaviour and a bad smell, and she and Jamie sat on the verge playing with binoculars and the little wooden snowflake puzzle, drinking fizzy orange without a care in the world.

A Spot of Bother er Mark Haddons andre bok. Den første, The Curious Incident of the Dog In the Night-time var hans første, og i mine øyne en genial, bok. Så hva syns jeg om denne andre? Morsom. Underholdende. Lett anmasende til tider. Og, i motsetning til The Curious Incident…, omtrent dobbelt så lang som den burde vært. Ikke det at det er tunglest eller kjedelig, men kanskje for langlest? For meg blir det for mange underlige krumspring, rett og slett.

Sidetall: 503
Forlag: Vintage Books
ISBN: 978-0-099-50743-7
Utgivelsesår: 2007

Forrige artikkel:
Donna Leon: Finale i Venezia
Neste innlegg:
Vegard Bye og Dag Hoel: Dette er Cuba – Alt annet er løgn!
 

13 kommentarer

13 kommentarer på “Mark Haddon: A Spot of Bother”

  1. Geirden 9. des 2008 kl. 3:35 pm

    Tror med dette at jeg skal lese den første først. 503 sider som regel dobbelt så langt som det en bok bør være. De bøkene jeg har likt best er skrevet av Naipaul og Graham Greene, og bare én av de er på over 300 sider. Likevel sitter jeg igjen med en rikere inntrykk av disse klassikernes korte bøker enn av mange av disse behemoths fra bestselgerlistene.

    Noen sier at dagens bøker er for lange fordi de blir skrevet på data. Ordene triller lettere og mer kritisk ut av et tastatur enn av en gylden penn med blekk.

    Geirs siste bloggpost..350 – en animasjon

  2. Toveden 9. des 2008 kl. 6:36 pm

    Eg likte denne, eg. 😉 Og tykte ho balanserte godt. Eg lo fleire stader. Men eg trur kan hende at eg dersom eg var i eit anna humør, kan hende hadde tykt at ho gjekk litt «over the top». Eg vil absolutt anbefale denne til andre, men tykkjer likevel som deg at den første var den beste.

    Toves siste bloggpost..500 sider med leseglede

  3. Ståleden 9. des 2008 kl. 9:05 pm

    Brodern:
    Den første er genial. Denne er god, men innimellom ble det litt for mye for meg. Siden du bare har 299 bøker igjen å lese i dette liv, ville jeg nok gått for «The Curious Incident….» 🙂

    Tove:
    Hmmm. Fikk du inntrykk av at jeg ikke likte boka av det jeg skrev? Det var ikke meningen. Hadde jeg ikke likt den, ville jeg ikke giddet å lese 503 sider. Jeg syns den var fornøyelig, og lo hjertelig flere steder. Men den var i mine øyne langt fra så god som den første boka til Haddon. Det jeg ikke likte var at den ble for omstendelig hysterisk innimellom. Men fornøyelig, altså. Jeg kan også anbefale den for andre, men ikke så mye som forgjengeren, altså.
    Hjertelig takk for flott kommentar!

  4. randiden 10. des 2008 kl. 10:26 pm

    For det første; Det er ikke riktig at The curious incident var Mark Haddons første bok, det var hans første VOKSEN bok (og dette hans andre) men han har skrevet mange barnebøker og poesi før disse kom.

    Jeg synes på mange måter det blir feil å sammenligne The Curious incident og A spot of bother – de er for ulike og historien om Christopher er unik fordi Haddon har et inngående kjennskap til Aspergers syndrom (etter å ha jobbet med ungdom med Asbergers) og derfor klarer å ta så mange små ting på kornet. Det blir rett og slett veldig gjenkjennende og morsomt.

    Den er klart min favoritt -men jeg likte også A spot of brother godt. Selve historien er en ting – men at han lar historien rulle og gå, mens forteller stemmen skifter fra kapittel til kapittel var for meg et stort pluss. Dermed får vi innsikt i de ulike personenes forhold til både hverandre og historien på en unik måte.

    Begge bøkene er temmelig lettleste og meget godt skrevet ( kan ikke uttale meg om norsk oversettelse) og jeg anbefaler greit begge to jeg!

    randis siste bloggpost..Blå mandag?

  5. Ståleden 10. des 2008 kl. 10:36 pm

    Hei Randi, og takk for flott korreks 🙂
    Jeg visste ikke at Haddon hadde skrevet barnebøker, jeg. Men nå vet jeg det.
    Mulig at du har rett i at disse to bøkene ikke er sammenlignbare. Samtidig har de begge, som du skriver, et lett språk. Og jeg syns språket ligner en del i begge bøkene – selv om historiene er veldig ulike. Jeg liker vel også den varierte fortellerstemmen i denne, men samtidig må jeg si at jeg syns at det blir litt mye av og til. Kanskje har det med mitt humør i lesende stund. Brukte en drøy uke på den, og da varierer humøret litt avhengig av form. Men på det beste satt jeg og humret godt. På det «verste» bare leste jeg. Og, som jeg har skrevet i en annen kommentar, hadde jeg syntes boka var uinteressant eller dårlig, ville jeg lagt den fra meg.
    Jeg kan også anbefale begge, men setter likevel en knapp på The Curious Incident… Selv om de ikke helt kan sammenlignes 😉

  6. Jankeden 15. des 2008 kl. 10:02 am

    hei Ståle – beklager å legge inn en kommentar som ikke er relatert til innlegget ditt. Jeg så bildene dine – kjempefine bilder fra Litauen!! Jeg har bodd i Vilnius og fikk skikkelig nostalgia – du har fanget byens utrolige sjarm i bildene dine!!
    I tillegg til bildene fra Litauen var det imponerende mye annet!! Thank you!!

    Jankes siste bloggpost..Linda Olsson – La med synge deg stille sanger

  7. Ståleden 15. des 2008 kl. 6:54 pm

    Hei Janke, og velkommen hit!
    Jeg må bare få takke så mye. Slike tilbakemeldinger betyr veldig mye for meg. Og det gjør absolutt IKKENO at de kommer på litteraturbloggen under en post om ei eller anne bok. Vilnius er en av de triveligste byene jeg har vært i, og at du som har bodd der syns at jeg har fanget noe av byens sjel, blir jeg nesten målløs over. Hjertelig takk!
    Kanskje du ville trivdes på reise- og fotobloggen min (Ståles safaris). I så fall er du hjertelig velkommen dit også 😉

  8. Geirden 15. des 2008 kl. 8:11 pm

    Har du bodd i Vilnius? Det var er enn jeg har fått med meg. Tror jeg må følge med bedre på hva du finner på.

  9. Ståleden 15. des 2008 kl. 8:19 pm

    Les en gang til, unge mann…

  10. Jankeden 16. des 2008 kl. 9:17 am

    Hei Ståle!
    Jeg tok steget inn i bloggverden din i går – og fikk en annerledes arbeidsdag 🙂 Ikke så produktiv som den burde være, men med påfyll for resten av uken!! Det var litt av en opplevelse! Så du har fått en trofast gjest – jeg kommer til å få inspirasjon både til boklesing og ikke minst når jeg skal planlegge neste reise ut i verden 🙂
    Veldig bra!!! Jeg er glad for at jeg fant deg 🙂

    Janke

    Jankes siste bloggpost..Yalom- Schopenhauerkuren

  11. Ståleden 16. des 2008 kl. 7:31 pm

    Hei igjen Janke 🙂
    Jeg er også glad for at du fant meg. Hyggelig å få faste gjester og urimelig mye skryt 😉 Og så fikk jeg finne din blogg også. Lenke er behørig lagt til – og abonnement opprettet.
    Håper ikke bloggene mine ødelegger arbeidslysten helt framover 😀

  12. Marit Engesetden 28. jul 2009 kl. 10:51 pm

    Da jeg leste a spot of bother opplevde jeg at Mark Haddon tok hverdagslivet på kornet ved å beskrive en familie der alle lever sine liv side om side tilsynelatende sammensveiset uten å ha stort felles i det hele tatt. Det kommer spesielt til syne ved at Georges mentale helse stuper i fritt fall uten at noen av de nærmeste engang legger merke til det, eller ønsker å legge merke til det. Har også lest boka om drapet på hunden, og det som imponerer meg mest med Haddon er at han skriver to så vidt forskjellige bøker begge på en så glimrende måte. Men grunnleggende tematisk er kanskje ikke de to romanene så forskjellige likevel, ensomheten som kommer ut av manglende forståelse for omgivelsene er vel et viktig tema i begge bøkene.

  13. Ståleden 31. jul 2009 kl. 1:27 pm

    Hei Marit, og velkommen hit!
    Hjertelig takk for en flott kommentar som faktisk ga meg et nytt (og bedre) blikk på «A Spot of Bother». Jeg har nok ikke tenkt så «dypt», men når jeg leser det du skriver, ser jeg umiddelbart fellestrekkene mellom de to bøkene og den fremmedgjørelsen du peker på. Jeg fikk nesten lyst til å ta fram boka på nytt for å se om jeg ville fått mer ut av den i en ny gjennomlesing.
    Det er kanskje denne typen kommentarer jeg setter aller mest pris på her på bloggen. Kommentarer som åpner opp nye måter å se bøker på. Takk!