Den verdenskjente dirigenten Helmut Wellauer blir funnet død i sin garderobe i pausen av en forestilling av La Traviata i Venezias ærverdige opera, La Fenice. Dottor, eller førstebetjent, Brunetti, finner seg dermed i en liten kattepine. Det er ikke populært hos byens borgermester at verdensstjerner blir tatt av dage mens de besøker kanalbyen.

Brunetti er en forsiktig politimann. Han arbeider jevnt og trutt uten de helt store krumspring. Ingen amerikansk actionhelt, altså. Tålmodighet og høflighet er både varemerke og metode. Og med det når han langt. De fleste får tillit til han, og forteller han dermed mer enn de ellers ville gjort.

Med sine forsiktige metoder, graver han seg bakover i den store dirigentens fortid. En fortid som så absolutt ikke tåler offentlighetens lys.

Gjennom boka blir vi kjent med personen Guido Brunetti, og det er et likandes menneske. Donna Leon er ikke av de som bruker store ord i sin skriving. Men en lunhet som ihvertfall treffer meg.

Finale i Venezia ble kjøpt inn i mangel på annen reiselektyre, og de første 30-40 sidene var bare sånn passe interessante. Hadde jeg ikke sittet på en kjedelig flyplass, ville den nok ha blitt lagt til side. Men etter hvert tar språket seg opp en del. Og på side 88 ble jeg fanget av følgende avsnitt hvor Helmut Wellauers enke beskriver sin mann:

«Ja, han vil bli savnet innen musikkverdenen,» sa hun. Men før han rakk å reflektere over det underlige utsagnet, la hun til: «Og også her.» Selv om det bare var en millimeter aske på sigaretten, slo hun den av i askebegeret, og så bøyde hun seg frem og skrapte sidene som om det var en blyant hun ville spisse.

OK, så er det ikke stor språkkunst, men metaforene og den forsiktige skildringen av enkens bevegelser, var nok til at boka fikk nytt liv, fanget interessen og ble vanskelig å legge ned.

Historien er passelig spennende og personene i boka interessante nok til at dette etter hvert ble en god kriminalroman. Den minner på mange måter om Iain Pears’ lette kunstkrimbøker fra Italia. Og det finnes langt verre forfatterskap å bli sammenliknet med…

Den største skavanken til Finale i Venezia, er nok den noe ujevne oversettelsen. Skal jeg plukke med meg en ny bok av Donna Leon, blir det nok en på originalspråket engelsk.

Originaltittel: Death at La Fenice
Sidetall: 282
Forlag: n. W. Damm & Sønn
ISBN: 82-496-016-9
Utgivelsesår: 2001