31. mar 2009
Carlos Ruiz Zafón: The Shadow of the Wind
I Barcelonas bortgjemte bakgater ligger de glemte bøkers gravlund. En biblioteklabyrint av irrganger kledd med bokhyller fyllte av bøker ingen husker. Som hans far for lenge siden hadde gjort for han, bringer antikvariateier Sempere sin ti år gamle sønn Daniel hit, for at han skal velge seg ut en bok fra de utallige hyllene. Boka gutten tar med seg hjem er Julian Carax’ «The Shadow of the Wind». Samme natt blir Daniel sugd inn i en historie som vil følge han i mange år og som vil forandre hans liv.
Det viser seg at Carax er en nærmest ukjent forfatter. Hans mange bøker har bare solgt minimalt. Mer underlig er likevel at det ikke er mulig å oppspore noen av de andre bøkene – og at Daniels eksemplar fanger interessen til flere av de han kommer i kontakt med. Antikvariateierens sønn prøver etter hvert å finne ut mer om den ukjente forfatteren. Mens han graver seg nedover i Carax’ liv vikler Daniel seg etter hvert inn i lag på lag av ulike familiedrama og enkeltskjebner. Og i utkanten av historien sirkler en mystisk fremmed med bortbrente trekk og en kynisk psykopat av en politimann.
Carlos Ruiz Zafón har et blomstrende språk i denne boka. Til tider kan de overdådige skildringene og frodige språklige bildene synes vel svulstige. Ihvertfall til å begynne med. Men etter hvert som teksten fanger, oppleves det naturlig. Boka kler den ekstravagante stilen. Og etter hvert sitter, ihvertfall jeg, og humrer over de herlige beskrivelsene av folk, hendelser og omgivelser.
The Shadow of the Wind er en bok som sniker seg inn og overvelder. Plutselig er jeg en del av etterkrigs-Barcelonas verden. Jeg røres av de jeg får medfølelse med og forbanner de jeg ender opp med å forakte. Jeg undres over mysteriene og forelsker meg i kvinnene, byen – og boka. Det tok meg litt tid å bli helt oppslukt av denne boka, men de siste 2-300 sidene ble lest i løpet av en enkelt dag. Og etter å ha bladd om siste side og lest siste setning, satt jeg den siste halvtimen før flyet skulle lande og strøk hånda over boka. Jeg ville ikke forlate den verdenen jeg hadde besøkt der inne.
Om jeg likte boka? Gjett da… 🙂
Boka finnes også i norsk tapning. Vindens skygge er gitt ut av Gyldendal, og finnes både i paperback og innbundet format.
Sidetall: 506
Forlag: Phoenix (Norsk utgave: Gyldelndal)
ISBN: 978-0-7528-5954-5 (Norsk utgave: 978-82-05-33557-8)
Utgivelsesår: 2004 (Norsk utgave: 2005)
| Forrige artikkel: Mirella Ricciardi: African Visions |
Neste innlegg: Agatha Christie: Crooked House |
http://paolody.multiply.com/journal/item/554/All_The_Books_In_The_World…_Except_One
Bjørn Stærks siste bloggpost..And then I’ll do as I please
Bjørn:
Takk for glitrende lenke!
Jorid:
Det er helt lov å ha en egen smak 🙂 Det er noe av det spennende med litteratur.
Jeg nøt denne boka, men kan faktisk forstå at andre ikke faller for den. Heldigvis trekker det ikke et komma fra min begeistring.
Lille søster:
Jo, ja, kanskje. Jeg syns det var en fin leseopplevelse, og som du skriver: en spennende bok. Men jeg syns jo også at det var en stor opplevelse, jeg da. Jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor, men kanskje det Framed and Shot skriver er noe av nøkkelen. En bok som kretser om bøker er kanskje noe av det som fanger en bokelsker som meg. Det var iaffal det som fikk meg til å kjøpe boka…
Framed and Shot:
Godt å lese at også noen andre falt for boka 🙂 Syns du beskrev boka langt bedre med få ord enn det jeg klarte med ganske mange. «Gjemme-seg-bort-i-bok», tror jeg er noe av den beste beskrivelsen som tenkes kan om denne boka 😉
Knirk:
ENig med deg. Lydbøker er ikke helt noe for meg, heller. Jeg får ikke dannet meg mine egne bilder skikkelig når jeg hører andre lese «mine» bøker. Vil heller danne dem selv. Jeg håper du vil like denne boka. Jeg ble, som du sikkert har gjettet, fanget og fengslet av den 😀
Jeg tror kanskje jeg er den eneste i hele verden som ikke var så veldig begeistret for denne boken… Men det er likevel fint å lese om andres begeistring 🙂
jorids siste bloggpost..Mer, mer!
En fin leseopplevelse, men ikke den helt store opplevelsen, synes jeg. Men jeg leste den i ett jafs. For den var veldig spennende.
Lille søsters siste bloggpost..Tematrio – Nobelprisvinnere
Jeg likte den også 😉
Litt underfundig, litt gåtefull, litt deilig sånn gjemme seg bort i bøker bok – jeg tror det er en bok vi som liker bøker fort liker!!
Jeg begynte på lydboka, men kom ikke langt. Lydbok er ikke mitt medium. Jeg har veldig lyst til å lese denne.
Knirks siste bloggpost..Gustave Doré
Jeg gledet meg til å lese anmeldelsen din når jeg så på siden her at det var en av de du leste.
Vindens skygge er en av de bedre bøkene som er skrevet etter min mening. 🙂
Det gledet meg å lese at du heller ikke ville gi slipp på verdnen mellom permene.
Solskygges siste bloggpost..Når avløpsrørene tetter seg og troverdigheten rakner.
Ja, Vindens skygge fanget meg. Zafón har klart kunststykket å skrive en roman som hos meg har klatret opp blant mine favorittbøker. Det har bare skjedd noen ganske få ganger de siste årene at jeg har lest en bok jeg ikke ville at skulle slutte. Denne var en av dem 🙂
Litt blandede tilbakemeldinger her fra dine lesere, ser jeg.
Dette er jo enda en av typen «Headliner i alle bokhandlere og flyplasser over hele verden»-bøker. Jeg tror jeg har sett den på seks språk til nå.
Det er jo sånne ting som får meg til å la være å lese de, fiendtlig innstilt som jeg er til all mulig slags kommersialisering av litteraturen ;-).
En annen ting jeg er fiendtlig innstilt til, er overvettug bruk av blomstrende språk, og vil ha det som enkelt som mulig. Kanskje enda en grunn til at jeg skal droppe denne boken og heller konsentrere meg om andre du har på listen?
Geirs siste bloggpost..Østlandsscener
Brodern:
Du må gjerne la være å lese denne. Men for meg har boka fortsatt å vokse i etterkant av lesningen. Den kommer nok blant mine topp 10 favorittbøker, hvis jeg skulle ha laget en slik sammenstilling. Fantastisk bok. Og da bryr jeg meg katta om den selger ekstremt bra eller har et blomstrende språk. Sistnevnte kler den. Førstnevnte er ikke nødvendigvis noe tegn på at ei bok er dårlig. Men bare kos deg med bøkene med enkelt språk, du, brodern 😉
KariE:
Det ser ut til at dette enten er en bok leseren fengsles av eller en de er rimelig likegyldige til. Du og jeg hører altsp til førstnevnte gruppe. Denne kunne gjerne vart enda noen hundre sider for min del 🙂
Jeg likte også denne godt. Ble fanget mellom permene og ville ikke at det skulle ta slutt. 🙂
KariEs siste bloggpost..Påsketur
Hei Ståle!
Takk for mange hyggelige kommentarer i bloggen min.
Jeg har ikke lest Vindens skygge, men det tror jeg at jeg har lyst til. Har hørt mye fint om den.
Knirks siste bloggpost..Bokpåske
Da håper jeg at du liker den like godt som meg. Det skjer bare noen få ganger i løpet av et år at jeg «fanges» av ei bok. Vindens skygge var en av disse bøkene som fanget meg.
Takk for at du stikker innom og for at du legger igjen en kommentar! Det setter jeg stor pris på 🙂