Det hender at jeg faktisk gjør noe ut av alt pratet om fotografering. I dag hadde min bror fotografen og jeg en ettermiddagstur ut til Sæle (han påstår det heter Sæle, jeg er sikker på at det heter noe annet). Det ble fortere mørkt enn vi hadde ønsket, men likevel ble det tid til en times knipsing i solrenninga. Av 60 bilder som ble tatt har jeg bearbeidet 11 som tåler en nærmere titt.
Kategori: Hjem
-
En fototur på Jæren
-
Retten til å ytre en teddybjørns navn, del 2
Gillian Gibbons, læreren som jeg skrev om i forgår, har allerede fått 15 dagers fengsel for å kalle en teddybjørn opp etter en av elevene i klassen. Problemet er at eleven har samme navn som Islams helligste person. Men nå pågår det store demonstrasjoner i Khartoums gater, der man krever dødsstraff for blasfemi.
– Dette er en arrogant kvinne som har kommet til vårt land, hevet sin lønn i dollar og lært våre barn hat for profeten Muhammed, sier imam Abdul-Jalil Nazeer al-Karouri.
Alt dette i følge Verdens Gang.
Det fins toleranse, og det fins grenser for toleranse. Men denne gangen er det ikke Khartoums mannfolk som bør påkreve seg retten til å føle vrede. Kan norske imamer snart være så greie å forklare sine sudanesiske brødre hva toleranse handler om?
-
Hva hadde du gjort hvis Burmas ledere ble invitert til Norge?
Tenk deg at du hadde fått et brev fra myndighetene der du ble bedt om å møte på Gardermoen for å hylle Myanmars store leder når han kommer til Norge. Hva hadde du gjort?Dette er det faktiske dilemmaet til den kambodsjanske bloggeren Borin, som skriver:
This morning I received a letter from up above, assign me to go to air port tomorrow before 9.30am. I am part of thousand people who are assigned to greet the GREAT LEADER OF BURMA. This is against my wills, I am a person who believe in human rights, democracy, and freedom. To me Burmese leaders is not in the position where people should give respect, but they are just a gang of criminals, who will do every thing to hold on to power. Help me: Should I join them or not?
Hva slags råd bør han få? Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort her i Norge: Sendt brevet til nærmeste politiske journalist og møtt opp på flyplassen sammen med alle jeg hadde klart å samle, og stilt opp i røde T-skjorter.Borins dilemma er om han i det hele tatt skal møte opp, eller om han skal holde seg vekke av frykt eller for samvittighetens skyld. En tredje løsning som jeg foreslår er neppe aktuelt.Noen ganger slår det meg hvor dritheldig jeg er som lever under de forholdene som jeg gjør, og om hva demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet faktisk betyr for meg. Så det er nesten så jeg ikke tørr innrømme hva jeg tenkte da jeg skrev en kommentar til Borin. Den tanken som slo meg var nemlig følgende:
Slipper jeg inn i Kambodsja neste gang jeg skal dit hvis myndighetene leser hva jeg skriver….
-
Retten til å ytre en teddybjørns navn
Larko skriver i dag om den britiske læreren Gillian Gibbons i Sudans hovedstad Khartoum. Da Gibbons ba klassen sin ved Unity High School om forslag på navn til den nye teddybjørn, foreslo en av elevene å kalle bamsen opp etter seg selv – og slik ble det. Teddybjørnens navn ble Muhammed.
I dag sitter Gibbons i arrest i Khartoum og risikerer å bli tiltalt for blasfemi mot Islam, alt sammen i følge BBC. I følge den sudanske ambassaden i London handler dette om storm i en tekopp, basert på «kulturelle misforståelser».
Samtidig sier en lokal imam:
Islam respects other religions and indeed freedom of speech but demands that non muslims “respect their opnion and deal with them fairly.
Gillian Gibbons risikerer nå en heftig bot, seks måneder i fengel eller 40 piskeslag. Noe må man da tåle i ytringsfrihetens navn….
-
Når foto funker!
Fotogjengen på Global Village knipset på Hellestø.
Nå begynner det å svinge rundt fotolinja jeg har ansvar for. Etter en ganske så rolig start begynner bilder å dukke opp på fotosidene våre, og snart er to bøker klare for publikasjon.
Elevene har vært i Kenya og fotografert. Bildene fra den turen ligger i Kenya-albumet vårt.
Månedens fotograf for oktober ble kåret i dag. 13 bidrag omkring temaet «Kontakt» ble levert, og vinneren har bildet sitt liggende ute på nettet.
Torsdag var vi på fotosafari på Hellestø. Bildene derfra ble lagt ut i dag.
Og i løpet av en uke er to fotobøker klare. En bok inneholder ca 75 bilder fra Kenya-turen, mens en annen er en slags gatefotobok med bilder fra Stavanger sentrum tatt i løpet av en time en bestemt dag i september.
Det skjer ting, og resultatene er virkelig bra. Jeg er stolt over det elevene får til.
Det hadde vært utrolig gøy om folk tok en tur innom sidene og la igjen kommentarer til elevene. Folk vokser på positiv respons og sunn kritikk, så ta en titt på bildene våre!
-
Kan det virkelig stemme?
Dagbladet skriver i dag om forholdene rundt Mungiki-sekten i Kenya. I følge menneskerettighetsgruppen The Oscar Foundation skal over 8 000 sektmedlemmer, unge hasjrøykende dreadlockbærende ungdommer med utspring i Kikuyu-stammen og med tilholdssted i flere av Nairobis slummer, ha blitt drept av politiet siden 2002. Bare det siste halvåret skal 500 medlemmer ha blitt drept, i følge den nasjonale menneskerettighetskommisjonen. Politiet avviser de høye tallene som oppspinn. Samtidig beskyldes den religiøse sekten, som er involvert i kriminell mafiavirksomhet spesielt rettet mot matatuvirksomheten i Nairobi, for å ha kontakter inn i det politiske miljøet i Nairobi.Det ingen betviler, er at Kenya generelt og Nairobi spesielt er et voldsomt samfunn uten at det kommer synlig frem når en besøker byen og landet en hverdag i oktober.
Les mer om saken på Dagbladet.
-
Schläger i Estland
Jeg har prøvd å spore min grensesprengende meme, men resultatet har vært nedslående. Til dato er det tre nordmannsbloggere som har tatt opp tråden, og det er vel ikke akkurat detn man kan kalle en brakende suksesshistrorie.
Derfor desto gledeligere da denne mailen triklet inn til min e-postleser i går ettermiddag fra min estiske venn Larko.
Hej, Geir!
Det gläder mig att notera, att Din meme håller på att avancera fort inom den estniska blogosfären och något trögare inom den tyska. Flera estniska bloggare har tyckt att det var en god tema och de flesta har även motiverat sina sju påståenden som man inte tror på. Det är mycket intressant att läsa just motiveringarna eftersom det ger en inställning på människan bakom bloggen.
Det sprids så fort inom estniska bloggar att jag redan tappat koll om de som deltagit. Däremot har jag fortfarande ett öga på den tyska blogosfären.
Larko
Jeg har jo alltid sagt at estlendere er trivelig folkeferd. Jeg likte spesielt opplysningen om at estobloggerne faktisk motiverer sine syv utsagn man ikke tror på. For, som Larko sier: Det gir et inntrykk av mennesket bak bloggen.
Hvis det er noen som vil ta opp memen, så er de velkommen til det – om det da ikke bryter med et memes spilleregler.
-
Jeg vil også lage en meme….
Jeg vil også ha en meme. Så jeg har tenkt ut min.
Skjer det ikke ofte at du hører folk si ting som du vet ikke stemmer? Jeg har laget en liste med 7 slike uttalelser som jeg alltid har en viss skepsis til. Men først reglene:
1. Syv utsagn som du ikke tror på.
2. Send utfordring til tre bloggiser:
3. Gi beskjed til den du ble utfordra av.Og her er lista:
1. Det er helt greit
2. Jeg zapper aldri
3. Jeg blir aldri forkjølet
4. Jeg har bedre tid i morra
5. Han kunne aldri gjort noe sånt
6. Jeg kjenner meg selv veldig godt
7. Jeg kommer aldri for seintDa er det bare å vente…
Jeg utfordrer