Ertzgaard på nett

Kategori: Hjem

  • NÃ¥r eksosen stÃ¥r svart mot deg og løvet pÃ¥ trærne har mistet farge (mitt bidrag til Blog Action Day)

    Svart slår eksosen mot deg, og rundt deg er alt grått. Trestammene er grå, bladene svarte, parkens grønne gress er ikke lenger grønt, og over hele byen står et lokk av foruresning.

    Det er 20 kilometer fra flyplassen til kjøpesenteret på motsatt side av byen. På en tidlig søndagsmorgen tar kjøreturen 20 minutter. I dag tar den to og en halv time, bilkøen står i stampe ved de mange rundkjøringene, og tentaklene som snor seg mellom dem er fullt opp av motorkjøretøy i tre og fire spor på den tofelts veien.

    Nairobi er nedstumpet av forurensning, og luften er vanskelig å puste inn.

    Nairobi er en av Afrikas byperler, de fleste som bor i denne byen har ikke råd til egen bil. Likevel er den 2 millioner store byen fullstendig sprengt av trafikk. Hjemme sier miljøbevegelsene at vi må ta den største delen av klimakuttene hjemme hos oss. Samtidig ønsker vi at Nairobi skal ta del i vår velstandsvekst. Men med vekst kommer mer trafikk, og med mer trafikk ikke bare drukner Nairobi. Nairobi dør.

    Bangkok er ikke svært ulik Nairobi. Men i Bangkok går trafikken av og til raskere. Motorveiene og avlastningsveiene går i to og tre lag over hverandre, og det meste av tiden er hver eneste asfaltmeter dekket av gummidekk. Økonomisk vekst betyr også her vekst i antall biler. Hvem kan nekte dem det? Vi har ikke nektet det oss selv når vi har vokst, her vi bor med to og tre biler i garasjen, vedfyring og oljefyring, der vi kjører fem hundre meter til butikken der vi kan gå.

    I hvilken grad skal vi kutte i utslippene hos oss, i forhold til det å investere i alternative løsninger i Nairobi og Bangkok? Det gjør vondt å kutte, derfor må vi gjøre det. Men det gjør enda vondere når vi skal ønske Kenya og Thailand vekst, uten å investere i en vekst som passer miljøet.

    Etter flere døgn i afrikanske og asiatiske bilkøer tror jeg mer og mer på Jens, og mindre på Kristins allierte enn jeg normalt ville gjort.

    Powered by Qumana

  • NÃ¥ skal jeg snart fortelle fra Afrika

    Det er viktig å skille mellom Thon Hotel Gardermoen og Thon Hotel Oslo Airport når du skal bo på et Thon-hotell i nærheten av vår nasjonale flyplass. Du må også huske på at bussjåføren ikke skiller klart og tydelig hvilket hotell han stopper ved når du skal av bussen med nærmere 60 kilo bagasje. Heldigvis ligger de to hotellene bare et kvarters gåavstand fra hverandre. Vær også oppmerksom på at Thon faktisk mener budget-hotell når de kaller det budget-hotell. Dette stedet er like personlig som avdeling C på Stavanger Universitetssykehus.

    UD-konferansen «Nye bilder fra Afrika»

    Men hvorfor jeg befinner meg på Thon Hotel Gardermoen (eller var det Thon Hotel Oslo Airport)? Jo, det handler om Afrika. I morra skal jeg på en UD-konferanse med temaet Nye bilder fra Afrika. Taleføre, dyktige representanter fra det afrikanske kontinent kommer for å gi oss som vet hvordan Afrika fungerer nye innpspill. Kanskje skal vi også få høre Liberias president Ellen Johnson Sirleaf og andre fortelle det som Afrikas første kvinnelige president så talende sa på Kveldsnytt i kveld: At det fins andre ting å fortelle fra Afrika enn de fåtalls konfliktene som fins på dette kontinentet.

    Jeg vet ikke hvor jeg kom over denne artikkelen, men den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina, nå bosatt i USA, har skrevet en artikkel i nr. 62 av Granta, britisk littertært kvalitetstidsskrift

    • Never have a picture of a well-adjusted African on the cover of your book, or in it, unless that African has won the Nobel Prize,

    • In your text, treat Africa as if it were one country. It is hot and dusty with rolling grasslands and huge herds of animals and tall, thin people who are starving.

    • Make sure you show how Africans have music and rhythm deep in their souls, and eat things no other humans eat.

    • Taboo subjects: ordinary domestic scenes, love between Africans (unless a death is involved), references to African writers or intellectuals, mention of school-going children who are not suffering from yaws or Ebola fever or female genital mutilation.

    Og så videre.

    Wainainae er en av de nye stemmene fra Afrika. Men kenyansk bakgrunn er han bosatt i USA, grunnleger av et litterært tidsskrift ved navn Kwani! og en av de mest lovende forfatterne – og med et svært sÃ¥ kritisk blikk pÃ¥ den aksepterte mÃ¥ten Ã¥ formidle tekster fra Afrika pÃ¥. Artikkelen i Granta er en fryd Ã¥ lese, og en skikkelig utfordring for alle vi som tror vi kjenner Afrika.

    Det er nemlig et nytt Afrika som holder på å tre fram for oss. Et Afrika som ikke passer inn i vårt bilde av det. Og et Afrika som ikke vil akseptere den ferdigdefinerte måten å beskrive det på.

    Det handler om at Afrika ikke gidder høre pÃ¥ Vesten lenger. Vi har mistet troverdighet, og en lang stund nÃ¥ har afrikanske samfunsborgere selv villet bestemme veien videre. I Vest oppfatter vi Thabo Mbeki som arrogant, men han gÃ¥r sine egne veier. Vi ser enda pÃ¥ Liberia som et krigsherjet land uten hÃ¥p, men de stiller pÃ¥ morgendagens konferanse med Afrikas første kvinnelige president. Afrikanske oljenasjoner som Angola og Nigeria tar selv kontrollen over oljevirksomheten og presser de vestlige transnasjonale selskapene ut av markedet. I land som Uganda og Zambia er dødeligheten av Aids pÃ¥ vei ned. Rwanda holder pÃ¥ Ã¥ utvikle seg i retning av Ã¥ bli Afrikas Singapore – en høyteknologisk økonomisk motor med en satsning pÃ¥ digital teknologi uten sidestykke i Afrika.

    Det fins konfliktomrÃ¥der. Og nÃ¥r Afrika er i konflikt, virker det gjerne mer brutalt pÃ¥ oss enn noe annet vi har vært vitne til. Verken Kongo, Somalia eller Darfur er solskinnshistorier. Makabre beretninger kommer ut fra nord-Uganda, og dødstallene pga. av Aids er triste. Det pÃ¥gÃ¥r konflikter i SAR, Niger og Marokko/Spansk Sahara. Men mye mer enn disse er det faktisk ikke. De fleste andre steder holder pÃ¥ Ã¥ stable seg pÃ¥ beina pÃ¥ egen hÃ¥nd – eller med hjelp fra andre aktører enn de vi liker at Afrika fÃ¥r hjelp av: Fra Korea, Kina, Arabia. Men det er gjerne slik at nÃ¥r kilden til fortellingene vi hører er langt borte, sÃ¥ er det de sterkeste bildene som setter seg fast i sinnet – mens de gode hverdagsbildene drukner i vÃ¥re fastlimte forestillinger og stereotypier.

    Jeg skal altsÃ¥ pÃ¥ UD-konferanse om dette om noen timer nÃ¥r jeg har fÃ¥tt sovet i bikubene hos Thon. Og til min store overraskelse – og glede – er Binyavanga Wainaina en av foredragsholderne pÃ¥ konferansen. Det er ogsÃ¥ en annen ting som gjør meg glad, og det er at UD nÃ¥ arrangerer en konferanse, ikke bare med Nye bilder fra Afrika som tema, men ogsÃ¥ at hovedandelen av foredragsholdere pÃ¥ konferansen nettopp er talsmenn fra Afrika som ikke lenger godtar de gamle forestillingene.

    VÃ¥re fortellinger fra Afrika

    Men jeg er i bikuben på Gardermoen av en annen grunn også. Tirsdag morgen setter jeg meg på Brussels Airlines fly til Brussel, Kigali og Nairobi. Jeg skal på fjorten dagers studietur til Kenya med 40 norske elever. Det er folkehøgskoleungdom som vi har gitt en oppgave:

    Dra til Kenya, oppsøk fortellingene, og kom med de riktige fortellingene tilbake.

    Utfordringen de får er noe av den samme som Binyavanga Wainaina og andre gir oss: Se hvilke historier vi kommer med. Er de sanne? Er de representative? Hvem sine historier forteller vi? Vil de som er deler av historiene sette pris på det vi forteller? Hvem sine stemmer kommer til orde?

    Ja, jeg veit at fjorten dager ikke er mye tid. Men det er uansett en mulighet – en liten sjangse for norske ungdommer til Ã¥ bryne seg pÃ¥ egne forestillinger og fordommer. Jeg er veldig spent pÃ¥ resultatet. Historiene kan du lese pÃ¥ www.galeogglobale.no, og sÃ¥ gjør du deg opp en mening om vÃ¥re ungdommer faktisk forstÃ¥r noe av det Binyavanga Wainaina snakker om. Og midt oppe i alt dette skal vi ikke underkjenne at vÃ¥re egne historier ogsÃ¥ er ganske interessante.

    Mine historier

    NÃ¥ blogger jeg, og jeg har ogsÃ¥ tenkt Ã¥ blogge pÃ¥ turen. Jeg har gjort det de siste gangen i Vietnam, Kambodsja og Thailand. Zambia fikk seg en omgang forrige oktober. NÃ¥ er det Kenya sin tur. Spenningen for meg er om jeg i det hele tatt har forstÃ¥tt noe av det Wainaina snakker om….

    God lesning.

    Powered by Qumana

  • 15. oktober: Blog Action Day

    Bloggers Unite - Blog Action Day PÃ¥ tross av sure oppstøt fra Erling Fossen og andre surmagete kritikere, er det ikke mindre fokus pÃ¥ miljøet etter fredspristildelingen til «kristenfundamentalisten Gore» (Erling Fossen i Ukeslutt, NRK 1, lørdag 13. oktober) og FN’s klimapanel. NÃ¥ følger den globale bloggerverden opp, og i morra, mandag 15. oktober, er det Blog Action Day.Blog Action Day er et tiltak satt i gang av ivrige bloggersjeler der ute som ønsker at bloggene skal utgjøre en forskjell, og temaet for mandagens aksjonsdag er Miljøet. Hva ville skje hvis en mengde blogger tilsuttet seg Blog Action Day, og hadde dette ene temaet pÃ¥ dagsorden?Svaret pÃ¥ det fÃ¥r vi altsÃ¥ i morra, og utfordringen er sendt videre.

    Powered by Qumana

  • 41 grunner til at bloggen din antageligvis suger

    Det er vel bare sånn det er, men bloggere liker å skrive om blogging. Bloggesiden Performancing gir i dag en oversikt over 41 reasons why your blog probably sucks. De kan få sagt det, disse utlendingene. Men alle er vel interessert i å få tips til hvordan man kan få bloggen til å fungere best mulig på en søndag ettermiddag.

    Bare for å ha det sagt: Jeg bryter de fleste av reglene.

    Powered by Qumana

  • NÃ¥ skjønner jeg hvor krÃ¥ketærne kommer fra (En liten WordPress-advarsel)

    Fra cirka midten av september har jeg hatt problemer med krÃ¥ketær som har forscthøgget bloggen min. SÃ¥ litt tid har gÃ¥tt med til manuelt Ã¥ fikse pÃ¥ disse estetiske og sprÃ¥kmessige vederstyggelighetene – helt til i kveld.

    Det viser seg nemlig at WordPress fra versjon 2.2.3 har innført en ny kodesnutt i wp-config.php-filen som skaper krøkk for alle som ikke har brukt UTF-8 til tekstkoding. I linje 8 står det nemlig:

    define(‘DB_CHARSET’, ‘utf8’);

    Mitt forslag til alle som vil ha teksten slik den ble skrevet inn første gang. Stryk linje 8 i wp-config.php-filen. Husk samtidig Ã¥ beholde UTF-8 som tekstkodingsvalg under Options – Reading i Administrasjonspanelet.

    Powered by Qumana

  • One Laptop per Child: Endelig vÃ¥r tur…

    One Laptop per Child-prosjektet er på beina og i gang med produksjonen. Kritiker David Pogue i New York Times har laget denne lille videoen om prosjektet.

    Dette er et prosjekt jeg har beskrevet flere ganger tidligere Р(1) (2), og som jeg anbefaler dere ̴ lese.

    En av måtene OLPC finansieres på, er ved at amerikanere kan kjøpe en PC til seg selv mot at de samtidig kjøper en til en elev som trenger det. Eller som en foreslo: Ved å kjøpe en til en trengende elev, og en til seg selv som man så kan gi til en annen trengende elev.

    Utfordringen er: Hvordan kan vi her på berget dra nytte av OLPC, eller bruke det med det beste for folk som har bruk for den i tankene. Forslag mottas med glede og forventning.

  • Sjeik Shukhor i verdensrommet

    Denne bloggen har ikke blitt den nyhetsformidleren den aldri var ment å være, men i dag kommer det et par småinteressante saker ut fra (en angloifisering for de som er interessert i språk) Sørøst-Asia. Bloggen Bisean er en svært så interessant plass å klikke seg inn på en regnværsdag for alternative nyheter fra regionen, og i dag melder altså de (det er snakk om en flerbrukerblogg) følgende:

    Verdens første sjeik i verdensrommet

    Mens vi sitter og drikker kaffe er Sheikh Muszaphar Shukor på vei ut i verdensrommet som den første sjeiken og den første person fra Malaysia.

    Ser du for deg en eldre mann i flagrende gevanter, langt flippskjegg og turban på et flygende teppe, så er du fordomsfull. Sjeik Shukor er nemlig en 32 år gammel ortopedisk lege og foreleser på Universiti Kebangsaan Malaysia, og interessant for den kvinnelige delen av min leserkrets, så har han også deltidsjobb som fotomodell. Sjeik Muszaphar var den heldige utvalgte blant 11 275  kandidater til oppgaven som kosmonaut. Ja, vår sjeik er nemlig kosmonaut, og reiser med en romferge skutt ut fra det russiske romsenteret i Kazakstan. Nei, Borat er ikke med på turen.

    Og vi som trodde at vi nordmenn var kommet langt…

    Bildet: Sånn kan en kosmosjeik også se ut. Kjekkassjeik Shukor fra Malaysia.

    Powered by Qumana

  • En liten beklagelse

    Jeg mÃ¥ bare komme med en liten beklagelse til dere 30 – 40 stykker som er innom bloggen min hver dag. De siste dagene har den ikke sett ut, dvs. den har forandret ansikt fire ganger om dagen, nye tema, nye farger i gamle tema, gamle farger i nye tema og jeg vet ikke hva. Min lek med WordPress 2.3 og jakten etter Ã¥ finne den rette balansen mellom funksjoner og estetikk viser vel bare at jeg rett og slett ikke har peiling pÃ¥ hva som ser bra ut.Dere fÃ¥r ha meg unnskyldt, men sÃ¥nn er Ã¥ ha høstferie….

  • Ikke at det gikk meg hus forbi….

    Det er ikke bare bloggstatistikker som kan være stusselige. I dag fant jeg dette huset til salgs på nettet. Garanti beskriver huset som følger:

    Boligeiendom med god beliggenhet innen veletablert boligfelt. Ca 10 min. gange til Raufoss sentrum. Barneskole i nærområdet. gangavstand til ungdom- /videregående skoler samt store idrettsanlegg.
    Solrikt med sol nesten hele dagen.

    Tilnærmet flat hjørentomt, meget pent opparbeidet med plen og beplantninger. Gruset innkjørsel og gårdsplass. Parkering på egen tomt.

    Fin tomt, fint hus. Det stusselige er at det er fattern som selger huset. Han tenker seg til Afrika, Norge er ikke et sted for pensjonister som har god tid og ikke så mye annet å gjøre enn å spille bingo eller golf og å sloss mot byråkratiet mens man står i ventekøen til aldershjemmet.

    Noen solrike Ã¥r ved Zambezi-elven er jo en forlokkende tanke. Jeg unner alle pensjonister som vil det uten Ã¥ skape et nytt norsk Spaniamareritt det samme. Men det var huset til far min….

    Powered by Qumana