Ertzgaard på nett

Kategori: Hjem

  • Bli med og vis bruttern…

    Av de tretti mest populære bildene på min og broderns Smugmugsider, ligger mitt mest populære bilde på 24. plass av 30. bilder. Først på side 3 dukker mitt første bilde opp. Dernest dukker enda et bilde opp på side 5.

    Dette må vi få gjort noe med. Jeg oppfordrer herved alle om å gå til min del av fotosidene våre, den delen som bærer det velklingende navnet «Geirs Photos«. bla gjennom alle mine album, og se på hvert enkelt av bildene gjerne flere ganger. Den urettferdigheten fotosidene våre nå gjenspeiler må vi få rettet opp i. Det er jo tross alt jeg som er fotografen av oss to. Bare se på bildet, og trekk dine egne konklusjoner.

    Takk!

    P.S. Ikke si noe til bruttern om mine skitne knep.

    D.S

  • En liten irritasjonsmelding, men godt nytt på samme tid

    De store programvareselskapene skaper skurker. Dette er en påstand, men med svær rot i virkeligheten.

    Jeg har oppgradert til Leopard på min bærbare, og den kjører Intel-prosessor. Fireworks og Dreamweaver begynner å tulle og krasje, i tillegg til å gå ulidelig treigt. Altså trengs det en oppgradering til. En oppgradering koster minst 3500 kroner. Tidligere er det lagt ut betydelige beløp på tidligere lisenspakke. Nå har jeg en pakke som ikke virker, men som jeg har blitt mer eller mindre avhengig av.

    Jeg har ikke lyst til å bruke 3500 kroner på noe jeg allerede har betalt nok for. Så hvilke alternativer har jeg?

    • Limewire, Bittorrent og lignende. Der kan jeg laste ned hva jeg vil og hacke lisenser over en lav sko.
    • «Låne» av kjentfolk. Enkelt og stilfullt.
    • Droppe hele greia og finne andre løsninger.

    Jeg velger siste løsning, og laster ned Seashore fra … eh, Seashore. Lenge har Gimp vært eneste løsning for de som ønsker rimelig grafikkbehandling som alternativ til de forskjellige Adobe-løsningene. Gimp er tungt og treigt, og typisk OpenSource (Bare tenk på hvor treig Firefox er i forhold til Opera og Safari), men Seashore er en macifisering av Gimp basert på Cocoa, og dermed langt smidigere, raskere og mer brukervennlig enn det Gimp noen gang kan drømme om.

    Så godnyheten er altså at det fins alternativer til programvaremonopolistene som jeg håper priser seg ut av markedet, eller tvinges til å selge sine produkter så rimelig at hvermansen kan ha råd til de.

    Postscriptum:

    Jada, jeg veit om Photoshop Elements, produkter fra Corel, hele sharewaremarkedet osv.. Jeg er også klar over at dette er en eldgammel diskusjon som ingen lenger bryr seg om, men jeg hadde bare lyst til å nevne det i dag når jeg sitter her og har lyst til å bruke Fireworks, men ikke lenger har råd til å gjøre det…..

  • Nå kan du være din egen private bistandsbank

    Av en eller annen grunn tar jeg det for gitt at alle leser Dagbladet, og at jeg ikke behøver vise til artikler på sidene deres. Men nå har Astrid Meland skrevet en artikkel om mikrokreditt, bistand og personlig økonomi som er ganske så interessant.

    Mikrokreditt har lenge vært et moteord i bistandsbransjen, og etter at Mohammed Yunus og Grameen Bank fikk Nobels Fredspris i 2006 vet alle hva et er. Mikrokreditt og mikrofinans har fått masse skryt fordi det gir folk muligheter til å ta tak i sin egen situasjon på grunn-nivå, samtidig som det betyr en ansvarliggjøring av mottakeren, da bistanden kommer i form av et lån, og ikke en gave. Enda en viktig effekt av mikrokreditt er at den når kvinnene i større grad enn annen bistand. Og som vi vet, er kvinner nøkkelen til vekst i mange deler av den fattige verden.

    I Bangladesh har mikrokreditt gitt bedre levestandard for tusenvis av kvinner. Men samtidig har mikrokreditt kritikere. Blant påstandene finner vi utsagn om at mikrokreditt bare fører til marginale endringer, og ikke har noen større påvirkning samfunnstrukturer som holder folk nede. I Nairobi møtte jeg følgende innvending på en tur gjennom Soweto-slummen øst i byen. Jeg kommenterer at det er mange som selger bananer på et relativt lite område, Soweto-slummen består av ca 30 000 mennesker i et område som her i Stavanger hadde gitt plass til et par tusen. Jeg blir fortalt at selgerne har fått mikrokreditt for å etablere utsalg. Positivt tenker jeg, men får til svar:

    Det er positivt for de som nå kommer i gang med egen bedrift. Men for de som har vært her og solgt bananer tidlgiere, har ikke situasjonen blitt bedre. Mikrokreditt skaper ikke nye nisjer, det er ikke mer penger i omløp om folk etablerer flere bananutsalg.

    Anonym kilde

    Jeg forstår poenget, og som med alle former for involvering i andres liv (som bistand er), skal man trå forsiktig. Og endringene i den generelle utviklingen er nok marginale.

    Men: For den enkelte som faktisk får et overkommelig lån innenfor fornuftige rammer, så betyr det endringer i livssituasjonen.

    I den sammenhengen er det interessant å lese Astrid Melands artikkel i Datbladet. I artikkelen får du en innføring i mikrofinansordningen, en beskrivelse av hvordan du kan gi personlige private lån gjennom mikrokreditt-ordningen, samt en oversikt over ulike aktører som gjør dette mulig for deg. Artikkelen anbefales på tross av min innledende skeptiske presentasjon av mikrofinans.

  • NÃ¥r datamaskinen tar seg av oversettelsen…

    SÃ¥nn kan det gÃ¥ nÃ¥r en overlater til datamaskinen selv Ã¥ oversette ord fra engelsk til norsk. I Qumana, det programmet jeg av og til bruker for Ã¥ blogge offline, heter det altsÃ¥ «Omtrent Quamana» nÃ¥r «About Qumana» ved hjelp av datamaskinens innebygde sprÃ¥kmotor oversettes til norsk. Og, nei: Dette har ingen ting med Mac Ã¥ gjøre.

    Andre som har eksempler på lignende språkglipp?

  • Luksuriøse reisemål

    Når jeg først er inne på å klippe fra media, tar jeg en sak som står i sterk kontrast til forrige post om mikrofinans. VG gir oss i dag listen over verdens ti mest luksuriøse reisemål, og fordi som ikke har nok med å overleve fra dag til dag kan jo dette være et interessant tema. Her er i alle fall lista, og mine vurderinger av hvert enkelt sted.

    1. Heli-skiing i Canada: Ta med ski og helikopteret bringer deg opp i fjellheimen i Canadas villmark.
    Snø er snø, og en hvilken som helst norsk nedoverbakke duger for meg. Og hva er gleden av å kjøre ned en fjellskrent når du ikke har svetta en dråpe for å komme deg opp dit. Forøvrig er det kaldt der det er snø.

    Min anbefaling: Glem det

    2. Gorilla-trekking i Uganda: Vandringstur i gorillaens landskap i Uganda.
    Dette er bra og ikke bra. Hvem vil vel ikke inn i Virunga-parken på grensen mellom Uganda, Rwanda og Kongo? Det er bare et par priser å betale: Prisen for å slippe inn i parken er ganske stiv, og prisen for økosystemet rundt Virunga-fjellet er også ganske stiv. Det som har skjedd med dyrelivet i Afrika de siste 40 årene er for meg den store menneskeforskyldte økokrisen.
    På den annen side gjør ugandiske myndigheter det eneste rette. Setter du prisen for en safari i Virunga-området for lavt, vil konsekvensene for mlljøet bli enda større. Tenk dere en bastion hasjrøykende, reggae-lyttende dopere forsøple og forfylle utallige teltleirer rundt et av Afrikas vakreste fjell.

    Min anbefaling: Du må gjerne dra, men vit hvorfor du drar dit.

    3. Trekking i Atlas-fjellene: Vandretur i Nord-Afrikas lengste fjellkjede.
    Rimelig å komme dit, rimelig å bo der. Trekking er morsommere i varmere strøk enn hutrende ved foten av Valdresflya. Marokko må være et av den sentrale halvkules mest undervurderte reisemål. Og det er noe jeg sier uten selv å ha vært der.

    Min anbefaling: Absolutt verd et forsøk.

    4. Vandre-safari i Zambia
    Dette er drømmesafarien. Jeg har humpet på halvdårlige veier i safaribilkø i Masai Mara, sovet blant løver i Amboseli mens det fremdeles var dyr der, og vært på Chobezi og sett hundrevis av elefanter bade noen meter fra båten. Men en fotsafari i Luangwadalen må være den optimale safari. Det er vakkert der, en anstendig dose dyreliv, og Zambia er et takknemlig land å besøke. Ingen spektakulære byer, men farger, folk og livsanskuelse er på toppen av lista. En definituv must på denne lista.

    Min anbefaling: Et must. Obligatorisk.

    5. Reise til Sydpolen
    Hva i huleste vil folk der? Sydpolen er det ekstreme uttrykk for ekstrem egoisme. «En hver med respekt for seg selv har vært på Sydpolen».
    Det er langt dit, det er dyrt hvis du skal helt inn til polen, og hva er det egentlig å se der? Noen arbeidsbrakker, et par en gedigen haug med is? Mer interesant som reisemål om noen år når isen har forsvunnet.

    En mer interesant tur er reise med Hurtigruta fra Chile ned til Antarktis og så tilbake igjen via Kapp Horn og Ildlandet. Koster ikke mer enn 40 000 kroner i tillegg til fly til Chile.

    Min anbefaling: Hva i huleste skal du der?

    6. Vulkan-rundtur på Island
    Alle jeg har snakket med forteller at Island har vært en fantastisk opplevelse. Reykjavik er Stavanger på Speed og med god smak, vulkanene verd å se, og villmarksfølelsen ute på steppene av et annet format enn det du får i Norge. Vet jeg hva jeg snakker om her? Langt i fra, men jeg har lyst til å reise til Island. Tror jeg har råd til det også. Bare Norwegian får etablert en rute fra Stavanger snart.

    Min anbefaling: Hvert fall én gang i livet.

    7. Dykking på øyene Turks og Caicos i Vestindia.
    Liker du dykking? Noen av verdens mest spektakulære områder for dykking. Men du får de samme opplevelsene langt rimeligere ved Rødehavet og utenfor Borneo. Koster nok masse gryn, men det er gryn du kan anvende langt bedre andre og kulturellt mer spennende steder enn på Tyrkia-øya i Karibien.

    Min anbefaling: Dette får du mer igjen for andre steder.

    8. Snøscooterkjøring nord for Polarsirkelen, i Finland.
    Eller snøscooterkjøring nord for Polarsirkelen i Norge… eller Sverige. Men hvorfor Finland? Bedre hjemmebrent, høyere fartsgrenser eller større kultur for bruken av denne miljøvandalen. Som med Virunga (nummer 2): Dette har jeg råd til, men jeg vet ikke om hvor lurt det er. En opplevelse for folk med behov for adrenalinkikk. Ut fra mottoet ta bare bilder, legg bare igjen fottrykk er dette en type virksomhet du godt kan spare meg for.

    Min anbefaling: Mest for store gutter med liten hjerne.

    9. Fjellkatring i Dunn´s River Falls på Jamaica
    Om jeg ikke har peiling på noen av de andre stedene, er dette det jeg vet minst om. Men det er alltid et paradoks for meg at folk skal reise til de fattigste stedene i verden for å leve ut sin egen narsisisme. Så lenge det fører til penger i lomma til lokalbefolkningen er det vel greit.

    Men skulle jeg først vært i den lykkelige tilstand å skulle oppholde meg på Jamaica en måneds tid, hadde jeg i alle fall ikke kastet bort tiden med å henge i tau langs Dunn’s River!

    At Dunn’s River er et vakkert sted er jeg overbevist om, men det er mye annet jeg ville gjort der annet enn å klatre. Jeg ville mye heller brukt tiden i en av Kingstons reggaebuler, chilla’n litt på en av strendene eller alle de andre tingene du kan gjøre på Bob Marleys barndomsøy. Deltatt i en bandekrig for eksempel…

    Min anbefaling: Jamaica, ja! Klatring: Nei!

    10. Hesteridning i Karibien-området.
    Hva er det med Karibien? Dette er den tredje av ti steder i denne delen av verden. Sikkert fordi britene bruker Karibien som vi bruker Kanariøyene. Attraksjonen her er vel helst for britisk middelklasse som vil være britisk overklasse. For, igjen: Hvor mye annet kan du ikke gjøre i Karibien enn å … sitte på en hest? Det har de utallige enger for på den grønne øya. Denne opplevelsesreisen forutsetter en viss interesse for hest.

    Min anbefaling: Ehh… javel.

    Listen er basert på en britisk undersøkelse. Det som slår meg, er hvor oppnåelige de fleste av disse luksusreisene er. Det forteller vel mer hvor overstadig formuende en hvilken som helst fastlønna nordmann faktisk er. En rask titt på lista viser at 7 av 10 opplegg kommer innenfor et standard feriebudsjett for en hvilken som helst norsk eiendomsmegler. Det sier vel også noe om forskjellen i levestandard mellom gjennomsnitts-Ola og Average-Jim.

  • Jeg trenger litt hjelp til kodingen

    Jada, jeg holder fortsatt på med å fikse på denne siden. Det kommer ikke så veldig mye meningsfullt røl ut av meg på enda en stund. Og nå trenger jeg hjelp.

    Designet er en voldsom tilpasning av et tema ved navn Illacrimo, og det fine med det er at et er enkelt å fikse på. Ikke mange tilleggsfunksjoner, speisa løsninger og flyvende grafikk. Problemet er imidlertid følgende: Ta en titt til høyre i dette skjermbildet i høyre sidekolonne. Der ser du det står Bruker, Site Admin, Logout(in), Entries RSS og WordPress.org. I temafilene til Illaqrima fins det ingen steder jeg kan endre denne teksten til norsk. Hvorfor ikke?

    Det er her jeg trenger hjelp av WordPress-kompetente folk. Temaet på denne bloggen er widget-ready, men jeg finner ingen av de nevnte begrepene i widgetene heller, jeg har bladd meg gjennom alle filer i WordPress, og nå står jeg altså her fullstendig i vilrede. Hva har jeg oversett?

  • Hva er det som egentlig foregÃ¥r her?

    Statistikken viser utrolig nok at jeg stadig har besøkende på disse sidene, på tross av en fullstendig stillstand i meningsfull blogging. Men som mere og mindre faste gjester nok forstår, avslører nok bloggens ansikt hvorfor det er stillstand her. Jeg får nemlig hjelp av Majann til endelig å lage et skikkelig design på bloggen min.

    Majann har gått fargekurs, og funnet ut at jeg er grønn. Hun har også etter innspill fra meg noen andre ideer til hva som kan gjøre siden min fin, og det er en litt langtrukken ansiktsløftning som foregår nå. Her kan dere forøvrig se litt på hva Majann tenker. Vi har drøftet litt om vi skal ta dette et stykke videre og faktisk designe WordPress-tema sammen. Men det er avhengig av at dette prosjektet kommer i havn.

  • Safari 3 (Beta) og WordPress – inkompatible greier

    En liten sak i dag:

    Safari 3 (Beta) og WordPress 2.3 fungerer d̴rlig sammen Рeller s̴ er det Safari 3, WordPress 2.3 og Qumana som fungerer d̴rlig sammen. Men problemet er:

    Når jeg redigerer allerede publiserte innlegg, forsvinner formatteringen når jeg bruker Safari. Med Firefox, Flock eller Qumana beholdes formatteringen uten problemer.

    Takk for at du satte pris pÃ¥ dette innlegget… 😉

  • Pussig sammentreff?

    Jeg deltok pÃ¥ UD’s konferanse Nye bilder fra Afrika i dag. Innlegget til Ellen Johnston Sirleaf, Liberias og Afrikas første kvinnelige president var et sammendrag av første kapittel i Jeffrey Sachs bok The End of Poverty. Det var jo litt suspekt, hadde det ikke vært for at president Sirleaf framstÃ¥r som en meget troverdig og selvstendig politisk leder. Og om Jeffrey Sachs beskriver Ã¥rsaker til Afrikas fattigdom, sÃ¥ er vel de grunnene han oppgir nÃ¥ aksepterte sannheter som ogsÃ¥ Liberias president gÃ¥r god for. Det er en god ting.

    Det var flere høydepunkter. Sammen med den amerikanske journalisten Charlayne Hunter-Gault, som har skrevet boken New News from Africa – en bok jeg absolutt skal lese. Hvis boken er like frisk som den tidligere CNN-representanten i Sør-Afrika har jeg mye Ã¥ se fram til. OgsÃ¥ redaktøren for den sørafrikanske avisen The Mail & Guardian, Ferial Haffajee, avisens første kvinnelige sjefsredaktør som pÃ¥ en helt annen, men lun mÃ¥te kom med kloke innspill avisenes rolle i det «nye» Afrika.

    I gÃ¥r siterte jeg den kenyanske forfatteren og forleggeren Binyavanga Wainaina, som med sin ironiske pamflett How to write about Africa stiller bÃ¥de vestlige skribenter og oss vanlige dødelige i gapestokken med mÃ¥ten han avdekker stereotypiene i det vi forteller fra Afrika. Jeg trodde jeg hadde oppdaget Wainaina helt pÃ¥ egen hÃ¥nd, men den gang ei. Han var en av de friskeste og mest interessante debatantene pÃ¥ konferansen. Jeg skal komme tilbake til Wainaina senere en gang, men til min forbauselse fikk jeg snakket med ham – og vi skal følge opp kontakten videre. E-postadresser ble utvekslet, og kanskje fÃ¥r vi til et samarbeid om Ã¥ skaffe lesere til afrikanske forfattere – forfattere som mangler en leserkrets fordi de ikke har ressurser til Ã¥ fÃ¥ publisert de historiene fra Afrika som media ikke har klart Ã¥ formidle, i følge kritikerne.

    Så absolutt en brukbar dag. I morra sitter jeg på flyet til eksosfylte Nairobi.

    Powered by Qumana