Ertzgaard på nett

Blogg

  • 4×8 utfordringer fra Cathrine

    Jeg er så heldig å ha elever som gjør at jobben min oppleves mer som en hobby enn som et slitsomt dagsverk for å få brød på bordet. Cathrine er en av disse flotte menneskene som gjør hverdagene mine til gode dager, og som mange av de andre elevene så blogger også Cathrine. I dag har hun gitt meg en utfordring, og utfordringer fra elever skal man ta på alvor. Denne gangen handler det om fire ting om meg, og heldigvis er det ikke sånne greier som er på grensen til det pinlige eller private (som jo forsåvidt som regel er en og samme sak… 😉

    Fire jobber jeg har hatt:

    1. Jordbærplukker på Nes på Hedmarken. Varte i to marerittaktige uker.
    2. Nattevakt på Hotell Astoria på Hamar. Varte i to marerittaktige måneder for hoteldirektøren.
    3. Sommerprest i Mandal i 1987
    4. Landbruksteller på Tangen sommeren 1979.

    Fire filmer jeg kan se om og om igjen:

    1. The Constant Gardener
    2. Gudene må være gale
    3. Moulin Rouge
    4. George of the Jungle

    Fire steder jeg har bodd:

    1. Fleskhus
    2. Embu
    3. Skjold i Målselv
    4. Valle i Setesdalen

    Fire tv-serier jeg liker:

    1. Smallville
    2. Hotel Babylon
    3. Heroes
    4. Dr. Who

    Fire steder jeg har vært på ferie:

    1. Sambava, Madagaskar
    2. Sitges, Spania
    3. Al Ain, Forente Arabiske Emirater
    4. Sogndal, Norge

    Fire websider jeg besøker hver dag:

    1. Newsnow
    2. Fotopia
    3. Ståles Safari
    4. Arseblog

    Fire steder jeg heller ville vært nå:

    1. Sulawesi
    2. Tiwi Beach, Mombasa
    3. Puntas Arenas
    4. Windhoek

    Fire ting jeg liker ved meg selv:

    1. Utpreget pragmatisk
    2. At jeg er romslig
    3. At jeg er trønder
    4. At jeg har evnen til å komme meg videre på tross av 17 år i samme jobb…

    Fire andre bloggere jeg utfordrer:

    1. Mariann
    2. Ståle
    3. Joakim
    4. Erik Sandvik

  • Gå i tog for meg

    2008-02-27 - 831Jeg fikk denne mailen fra Leieboerforeningen i dag, og jeg siterer den i heltekst:

    Hvorfor har ikke alle samme rett til en trygg og god bolig? Hvorfor skal det koste så mye å bo? Synes du kanskje vi burde ha en mer rettferdig boligpolitikk?

    Bli med på Leieboerforeningens fakkel-markering foran Stortinget torsdag 4 desember kl 16-18.

    Leieboerforeningen sammen med Aksjonsgruppa mot oppheving av husleieregulering og andre organisasjoner ønsker større fokus på boligpolitikken. Gjennom markeringen vil vi oppfordre storting og regjering til å jobbe for en mer rettferdig boligpolitikk. Bolig er for viktig til at styringen kan overlates til markedskreftene alene.

    Under markeringen blir det blant annet appeller ved: Heikki Holmås (SV), Jan Bøhler (A), Trine Skei Grande (V), Anne Helset med flere

    Leieboerforeningen mener storting og regjeringen må på banen og gjeninnføre en mer sosial og rettferdig boligpolitikk og i tett samspill med kommuner og andre profesjonelle aktører. Vi krever en politikk som gir alle mulighet til å skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. I likhet med de fleste andre land trenger vi også i Norge styringsmekanismer som skaper trygghet, stabilitet og langsiktighet i boligpolitikken. Vi trenger det nå i krisetider og vi trenger det når den økonomiske situasjonen blir mer normal.

    Dette er parolene våre:

    • Rettferdig boligpolitikk – nå!
    • Nei til salg av kommunale boliger
    • La de gamle beholde sine hjem
    • Ta politisk styring – reguler boligmarkedet nå!

    Følgende støtter markeringen:

    Fagforbundet Oslo, Kirkens Bymisjon Oslo, Aksjonsgruppa mot oppheving av husleieregulering, Oslo kommunale Leieboerorganisasjon, Sosialistisk Ungdom, Rivertzske beboerforening, Sagene SV, Isbit, Oslo SV, Attac Oslo Øst, Rødt Oslo, Organisasjon mot offentlig diskriminering, Sagene Arbeiderparti, Attac Oslo Vest, Rødt Akershus og Velferdsalliansen. Det er forventet at flere organisasjoner kommer til.

    Som leietager og evig på etterskudd på boligmarkedet er jeg en sterk tilhenger av innholdet i denne mailen. Alt for lenge har markedskreftene og de som allerede har nok fått styre som skal bygge fellesskap og ikke rikdom. Desverre bor jeg ikke i Oslo, men hvis du gjør det: Kan du ikke i sympati med alle leietagere i landet generelt og meg spesielt møte opp foran stortinget på torsdag mellom kl. 16 og 18 og representer meg som bor i utkanten (Les: Stavanger). På forhånd takk.

  • En grei og makeløs påminnelse

    Bare en liten påminnelse til meg selv før jeg setter snuten mot Zambia. Jeg fant denne hos Frøken Makeløs. Jeg har ikke mye å klage på, og ved litt fintelling hadde jeg helt sikkert havna enda høyere på lista.

    Jeg er stinn i gryn.
    Nå er det offentliggjot.
    Jeg er det 42,698,030 rikeste mennesket på jorda


    How rich are you? >>

  • Under African Skies

    Under African Skies Turen går til Afrika igjen.

    Denne gangen til Zambia, Botswana og Sør-Afrika. Det kan virke mer imponerende enn det faktisk er. Du rekker ikke over mye på fjorten dager. Selve reisen stjeler fire dager. Opp, ned, ned, opp, fram og tilbake. Skal du til et annet kontinent, så krever det både reiser, overganger og tilpasninger. I praksis betyr det at det bare blir smakebiter, og Sør-Afrika blir bare en bro-overgang, selv om vi får tid til å besøke både Soweto og Apartheid-museet i Johannesburg på de to nettene vi skal bo i Egoli/joburg/Jozi/Johannesburg. Kjært barn har mange navn. Vi kommer stort sett til å oppholde oss i Livingstone og sovne til lyden av Musi-O-Tunya, med overnattingsturer til Makomba i Southern Province og Chobe Nasjonalpark i Botswana. Det høres bra ut, men det er ikke så mye man rekker.

    Siden sist har det skjedd en del i Afrika.

    • Valget i Kenya i desember skapte en kristesituasjon landet ikke har vært vitne til siden frigjøringen. Den er stort sett løst nå, og ting går igjen nokså normalt.
    • Zimbabwe har gjennomført valg, med samme resultat som Kenya. Mugabe tapte valget men tilkjempet seg makten. Men det har vært stille omkring menneskerettighetsbrudd i landet. Man har enda ikke funnet en løsning på maktfordelingen mellom sittende Mugabe og valgets egentlige vinner, tiltredende statsminister Morgan Swangirai. Siste nytt fra landet med en innflasjon som måles med 19 nuller er at man seriøst diskuterer muligheten for å dele landet i to regioner: Masjona og Matabele etter landets to store stammer.
    • Sør-Afrika har sparket sin sittende president. Dvs. partiet hans sparket Thabo Mbeki, og ingen er i stand til å huske navnet på interimpresidenten. Mange beskylder ANC for å misbruke sin posisjon. Mange av de som satt i Mbekis regjering har brutt med ANC og startet sitt eget politiske parti. I mellomtiden posisjonerer Jakob Zuma seg for å verta makten i landet ved neste valg. Mange sier: Søren også, selv i Sør-Afrika. Andre ser dette som et sunnhetstegn for et demokrati der ANC hadde tilrevet seg en unødvendig stor plass.
    • På veien ned flyr vi over Kongo. Verden har oppdaget at vår tids største tragedie utspiller seg i dette ressursrike landet akkurat nå. Ingen steder i verden blir flere mennesker skadet, voldtatt og drept enn i de vakre områdene rundt Kivu-sjøen på grensen mot Rwanda, Burundi og Uganda. Man hevder at det er bølgene etter folkemordet i Rwanda som fremdeles slår innover regionen, og at de nå ikke kan holdes igjen.»Verden har oppdaget..» Denne konflikten har pågått siden 1994, og er et resultat av flere faktorer: Kampen om naturrressurser, etterdønningene etter konflikten mellom tutsier og hutuer, samt de nesten umulige forsøkene på å reise seg etter Mobutus vanstyre i et av verdens minst framkommelige land.
    • I Darfur, Tchad og SAR er tingene slik de har vært i noen år. Det samme gjelder i Somalia. Ingen tegn til forbedringer.

    To bøker om et par av de største tragediene benytter begge betegnelsen «Devil» i tittelen. Romeo Dallaires Shake Hands with the Devil er en beskrivelse av folkemordet i Rwanda. Brian Steidle skriver fra Darfur boken The Devil came on Horseback. Har djevelen slått seg ned i Afrika?Skal man følge tradisjonene fra vestlig misjonsvirksomhet, og ta dagens nyhetsbilde alvorlig, så kan det virke sånn.

    Men sannheten er kanskje en helt annen? Det går mye bedre i Afrika. 18 land har innført demokrati de siste ti årene, det foregår en økonomisk vekst (eller har gjort) i en del afrikanske land som bare det fins maken til i Kina. Det fins mennesker som ser på Afrika som den verdensdelen med størst vekstpotensiale. Som en skribent sa det: Det fins 900 millioner potensielle forbrukere på det afrikanske kontinentet.

    Nød lærer naken kvinne å spinne. Initiativ og innovativitet flommer over bak mediabildet. Gjennomsiktighet og moderne teknologi er med på å bidra til politiske institusjoner i Afrika ikke lenger tørr gjøre som de vil – i fare for å miste ansikt og posisjon. Se hva som skjedde med Kibaki og Odinga i Kenya. Mugabe i Zimbabwe…

    De som rammers minst av den globale finanskrisen er de som ikke er en del av den. Flesteparten av disse bor i Afrika…

    Ingen steder i verden vokser turismen mer enn i Afrika. Mosambik. Angola, Kenya, Zambia er eldoradoer for mennesker som vil se verden på nytt.

    Og så videre.

    Turen går til Afrika igjen. Det meste er sikkert likt det som var i fjor. Men som de afrikanske vindene blåser gode nyheter mot oss. Det er bare å lytte på de rette stedene:

    White African • African Loft • My Heart’s in Accra • AfriGadget

    Jeg drar nå hvertfall, og satser på å fortelle om det jeg ser.


    View Larger Map

  • Sorry, Vibeke og Helge

    Overskriften taler vel sin egen sak. Men nå ble det altså et blogginnlegg om bloggekonkurranser igjen altså. Jeg vet at Vibeke og Helge ikke liker sånne ting, men nå rakk Tordenbloggen å få med meg i avstemningen før jeg drar til Afrika. Det er altså min tur å gjøre som alle andre: Oppfordre dere enten til å stemme eller la være å stemme. Jeg er nå med i hvertfall.

  • Arrestert

    Del 1: En flengende kritikk av norsk oljepolitikk og bimboblogging

    Helge Samuelsen skriver onsdag 12. november, en knallhard kritikk av norsk oljepolitikk som i min fortolkning av Helges artikkel er ein reinspikka kampanje for å skape klasseskiller i Norge.

    Mens overklassen svindler folk flest daglig er dette så vanlig at ingen bryr seg. Dem om det. Våre politikere svindler oss også uten å fortrekke en mine. Personlig synes jeg alle radikale miljø, i alle fargekombinasjoner, burde få øynene opp og kjempe imot de virkelige problemstillingene istedenfor de don Quijotiske vindmøllene som hamres daglig. Vindmøllene kan vente.

    En burde ihvertfall bry seg med den aller største svindelen som vi står overfor i moderne tid. En svindel som vil gi overklassen milliardutbytte og sikre deres pensjonistilværelser og sannsynligvis deres barn i flere generasjoner fremover. Denne svindelen er oljeøkonomien.

    Helge Samuelsen: Det ultimate paradigme – vi står på avgrunnen, 12. november 2008

    Helge er som vanlig beisk i kritikken mot vanetenkning, maktmisbruk og statlig feilmynderi, og han avslutter artikkelen sin med følgende utfordring:
    Tiden for politisk korrekt forståelsesfull debatt og kompromisser er for lengst forbi. Vend systemet ryggen.
    Men jeg vil ikke kjøpe hans påstander og utfordringer så lett, og kommenterer:

    Du skriver: vend systemet ryggen. Ja, gjerne – men hvordan? Du må slutte å prate som en politiker!

    Svaret er ikke kort, men det er konsist og saklig:

    Jeg ser at du skriver mye om bloggekonkuranser på bloggen din. Det har jeg ingenting imot, selv om det ikke interesserer meg en døyt. Skal jeg kunne være istand til å fungere som samfunnskritiker kan jeg ikke konsentrere meg om å vinne bloggekonkurranser. Snarere tvert imot, jeg må være 100% uten strategi for å BLI LIKT. Det blir i denne sammenheng uinteressant.

    Jeg må jo gi Helge rett, selv om jeg påstår at dette med bloggkonkurranser bare er én liten del av alt min blogg handler om. Men jeg utfordrer også Helge på det jeg kaller politikerpratet hans. Jeg skriver:

    Mitt viktigste aksiom er at man ikke skal overta holdninger fra andre. Vel, lære av andre går bra, men meninger skal man bare gjøre opp på eget grunnlag.

    Men man trenger handlingsalternativer. Jeg har en del elever som jeg prøver å lære opp i akkurat de tingene du snakker om. Det viktigste spørsmålet jeg får av de er som regel ikke «hva er feil»?, men «hva skal jeg gjøre?». De opplever kritikk som tomprat hvis det ikke følges opp av alternativer. I deres ører blir det som gutten som ropte ulv, ulv, eller som ei kjerrring som klager så mye at etterhvert så gidder du ikke høre på henne.

    Ord uten handling er som å prate som en politiker.

    Helge har mye tankevekkende å komme med. Men kritikk for kritikkens del fører som regel ikke fram. Kritikk for sakens del er på sin plass, men hjelper bare hvis den skaper handling. De som synger samme mantra trenger ikke overbevises. De som er uenige segmenterer sine ståsteder i møte med kritikk. De som blir overbevist lammes ofte fordi de ikke har evne, erfaring eller vilje til å handle etter sine nyvunne overbevisninger. Så jeg utfordrer Helge til å komme med handlingsalternativer når han først har tatt på seg en rolle som samfunnsvokter.

    Likevel: Jeg føler at Helge arresterer meg, og jeg får lyst til å se mer kritisk på bruken av min egen blogg – for ikke å si egen tid.

    Del 2: Bloggere mot røkla

    To dager senere tar Frr på seg sine kritiske briller, men i stedet for å se på maktelitens posisjonsmisbruk, begynner Frr å plukke lo fra egen navle. Han ser et mønster i norsk blogging som ikke er veldig tiltalende. Kort sagt går det ut på – hvis jeg har forstått han rett – at norske bloggere ikke klarer skape en alternativ stemme i samfunnet.

    • Man skriver om saker fra det etablerte media, helst med et kritisk blikk – men media bryr seg ikke om å svare tilbake.
    • Man bruker sjelden andre bloggere som kilder/referanser – noe som ikke bidrar til å skape en alternativ dagsorden til den som settes av de som alltid har gjort det.
    • Når bloggere først kommenterer hverandre, foregår det ikke en reell debatt, men det som Frr kaller en laugstankegang. Vi strør på hverandres artikler med utfyllende og bekreftende kommentarer. Vi står krenket sammen mot de som ikke bryr seg å høre på oss.
    • Det etablerte media går mer og mer i flokk.

    Resultatet: Det foregår verken en reell meningsbrytning bloggerne imellom eller på tvers av det etablerte media og nymedia – for å bruke et annet ord en blogging.

    Frr tegner opp en alternativ måte å skrive på i forhold til den som har etablert seg i bloggerby:

    Om vi var mer bevisst på bloggsfæren selv, og ikke bare var opptatt av verden utenfor og av dem som likevel aldri leser blogger, ville det kunne bli en vitalisering av bloggsamfunnet som gjorde at det i større grad kunne fange interessen også fra dem som svømmer utenfor vår egen andedam. I stedet synes jeg det ofte har blitt slik til at “hør hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst”.

    Hildring – Bloggere mot røkla, fredag 14. november 2008

    Jeg har lyst til å å tolke Frr et skritt lenger. Det er ikke nok at vi koser oss sammen. Vi må begynne å bety noe for andre enn oss selv. Verden blir ikke bedre av at vi klapper hverandre på ryggen og koser oss ihjel ved å skryte av hverandres kloke meninger, gode ord eller vakre bilder.

    Men poenger er: Også Frr arresterer meg. Det ligger en del lo i min navle.

    Del 3: To artikler – og et tredje skritt

    Hva har disse to artiklene med hverandre å gjøre? Jeg tror dere ser poenget. Helge kritiserer med rette min bloggekåringsblogging. Men jeg har også et poeng i forhold til deg jeg opplever som en manglende vilje til å komme med alternative handlinger. Helge gjør noe av det som Frr etterlyser, men han får ikke svar fra de han kritiserer.

    Men samtidig skaper Helge debatt. Andre bloggere er enige med ham, eller sterkt uenige.

    Hva dette har med min blogg å gjøre? Jeg etterlyser handlingsalternativer. Frr etterlyser meningsbrytninger som får konsekvenser. Min blogg kan bidra til det. Så var det å dette til da på en måte som gjør at andre hører og handler på en måte som betyr noe.

    Bloggene våre har mange forskjellige funksjoner. Noen er terapeutiske av karakter, på grensen til det private. Noen virker opplysende. Andre er med på å bygge nettverk. En hel del er fjas og fjolleri. Men midt oppe i dette fins det altså en mulighet gjennom felles styrke skapt av meningsbrytninger til å påvirke til samfunnsendringer som Helge Samuelsen og Frr begge er tilhenere av.

    Det gjelder bare å gjøre noe med det uten å bli for selvopptatt.

  • Verneverdige bloggartikler

    Jeg og Broderen diskuterer i skrivende øyeblikk bloggevenner på nettet, og vi kommer inn på Alter Egos artikkel fra i dag. Av og til dukker det opp bloggartikler som hever seg over det normale, og enkelte ganger også over det spesielle. Det er innlegg som fortjener betegnelsen klassiker.

    Vi leser mange blogger, de fleste av oss som driver med dette. Det er mye tomt fjas, men det er jammen meg mye flott som skrives også. Utfordringen er at det geniale og klassiske forsvinner i mengden av innlegg. Derfor slo tanken meg at innlegg som Alter Ego sitt i dag fortjener å trekkes fram og heves over

    Derfor har jeg laget en egen side som jeg kaller Klassiker der jeg lister opp innlegg jeg mener fortjener å ikke bli glemt i jungelen av innlegg. Se på menyene i headeren. Der står det nå «Klassiker». Der finner du disse verneverdige innleggene.

    Alter Ego: Gratulerer med første artikkel på listen. Å høre til fortjener klassiker-stempelet.

    Dere andre: Har dere forslag til bloggartikler som fortjener klassiker-statusen, så tar jeg gjerne i mot tips. Kanskje vi rett og slett skulle opprette en jury?

  • Bloggestrategier

    Hvis jeg har ambisjoner om å komme et stykke i årets andre store bloggehappening, Tordenbloggen, så har jeg virkelig valgt rette strategi.

    For et par uker siden publiserte jeg faktisk litt her på bloggen min, installerte Bloggurat, satte opp Ratix, ble nevnt på Sonitus sin bloggliste (ikke den lille, rotete, men den oversiktlig ryddige) med både fire og fem stjerner, og kom inn på Bloggurats topp 50-liste. Jeg fikk masse treff på de sakene jeg skrev om, og besøkene har holdt seg også inn i mørketiden. I disse lyse, gode bloggedager ble jeg også ikke bare nominert til Tordenbloggen av Tor, men plukket ut direkte i første runde.

    Hvordan er min strategi?

    Total stillhet. En uke uten en eneste sak. Nada, nothing. Ingen ting om Obama, Afrika har vært helt fraværende, ikke antydning til verken film- eller bokanmeldelser. Ikke antydninger til noen ting som helst, faktisk.

    Og på mandag drar jeg til Afrika. 14 dager på fly, biler, båter, busser, i landsbyer, backpackers og hoteller – gjennom Sør-Afrika, Zambia og Botswana. Sannsynligheten for at det kommer lyd ut fra denne bloggen de nærmeste tre ukene er vel like store for at Stanley skulle klare å treffe Livingstone ved Lake Bangeulu-sjøen.

    Så vi får altså se om denne stillhetsstrageien slår til i det som må være den viktigste bevigenheten i norsk blogging… .-P

  • It's a Jungle out there: Online billedredigeringsløsninger

    Med Photoshop sin satsing på online-redigering av bilder med sitt Express-prosjekt, så har nettbaserte redigeringsmuligheter blitt en heit potet. Jeg har selv skrevet om programmet Picnik og gitt det mine anbefalinger – på et litt tynt grunnlag, og i dag skriver det svenske Bild och Foto om Pixlr, som også skal være et mer en dugende verktøy. Som alternativer til billedredigeringstraktorer som Photoshop CS4, Elements og Gimp (for ikke å nevne Aperture, Bibble og Lightroom), er nok dette enkle saker. Men hvis du har vanskelig for å bestemme deg for hvilke verktøy du vil bruke, så er disse onlineløsningene virkelig med på å skape enda mer forvirring.

    Derfor hyggelig å kunne melde at i dag skriver Mashables Sean P. Aune om 20 online billedbehandlingsløsninger under tittelen 20 Great Online Image Editors.

    Så hvis du er på jakt etter enda en grunn til ikke å gå ut og faktisk bruke kameraet ditt, men heller sitte inne og eksperimentere med enda flere løsninger, så har Mashable gitt deg enda et påskudd i dag.