Ertzgaard på nett

Blogg

  • Invitasjon til skrivefest: Blog Action Day 15. oktober

    bad.jpg

    For nesten nøyaktig ett år siden skrev jeg for første gang om Blog Action Day, en skrivefest for engasjerte bloggere. som går av stabelen 15. oktober hvert år. Hensikten med BAD er i følge deres egen side:

    … an annual nonprofit event that aims to unite the world’s bloggers, podcasters and videocasters, to post about the same issue on the same day. Our aim is to raise awareness and trigger a global discussion.

    Nå er det altså tid for Blog Action Day igjen, og temaet denne gangen er «Fattigdom».

    Av og til etterlyser man bloggens hensikt og samfunnsrolle, men her har vi et godt eksempel på at det i det minste fins en vilje til å være med på å sette dagsorden, eller i hvertfall kommentere dagens orden. I 2007 hadde 15700 blogger registrert seg og skrev om den globale miljøutfordringen. Og med det nedslagsfeltet disse bloggene hadde verden rundt, er det ikke feil å anta at flere millioner ble utfordret – enten direkte gjennom bloggene, eller gjennom omtale i tradisjonelle media som BBC og Reuters.

    Det man altså ønsker, er én dag der verdens bloggere setter sitt vanlige tema på pause, og skriver om et felles tema.

    I skrivende øyeblikk er 5288 blogger registrert med en lesekrets på antatte 11,282,296 lesere. Og dermed er utfordringen gitt. Registrer bloggen din, spre meldingen videre på din blogg, og vær med på å vise at de norske bloggerlandsbyene kan heve blikket ut over sine egne åkrer, og i stedet bli med på en gedigen idé- og samtaledugnad. Om temaet skriver Blog Action Day:

    In 2008, the Blog Action Day theme is Poverty. Bloggers are free to interpret this as they see fit. We invite bloggers to examine poverty from their own blog topics and perspectives, to look at it from the macro and micro, as a global condition and a local issue, and to bring their own ideas, views and opinions on the subject.

    Til slutt: I år har jeg lyst til at alle vi nordmenn som engasjerer oss i dette også kan ha som mål å gjøre dette til en mediasak. Aviser som VG, Dagbladet og de store regionalavisene har forsøkt å kuppe bloggingen som fenomen. Nå har vi anledning til å presentere en felles sak som i det minste fortjener omtale på deres respektive nettsider.

    Let’s Go!

  • I det herlige år 1962

    Geir.png Alle har vel hørt om Jägermeister, men nå tror jeg det er på tide å innføre et nytt ord i det norske språk: Taggermeister. Og den som har æren av å være inspirator til dette nye begrepet er taggermeisteren himself, Kverulanten Joakim. Han har nemlig tagget meg atter en gang, og med det fått fart på denne bloggen igjen. Vel blir dette noe helt annet og langt mer useriøst enn det denne bloggen egentlig er tenkt å være, men hva gjør man vel ikke for en taggermeister og en så dyktig blogger som KJ (Kverulanten Joakim)?

    Herrens år…

    Joakim har nemlig utfordret meg til å fortelle om hva som skjedde i «Herrens år (da jeg ble født». Om han da tenker på i det Herrens år, altså den religiøse måten å datere mitt fødselsår på, eller om han tenker på fødselsåret til Herren Geir vet jeg ikke, men jeg antar at det er det siste. Hvordan de kvinnelige leserne av bloggen hans oppfatter dette er jeg også litt usikker på, men formuleringen kan helt klart mistolkens av den som vil mistolke det slikt. Enten er man religiøs fanatiker, eller så er man mannsjåvinist. Og er det noe jeg er 100% sikker på, så er det at KJ verken er det første eller det siste.

    Så til saken

    Utfordringen fra KJ var altså:

    Nå utfordrer jeg Nina, Petter, Geir og Ståle til å fortelle oss hva som skjedde det året de ble født.

    Nå syns jeg det er ganske storforlangende av en ung mann med klar hjerne og tilgang til frisk luft å forvente at en mann i fritt forfall skal klare å huske så langt tilbake, men jeg setter meg likevel fore å fortelle om hele ti ting som skjedde i Herren Geirs fødselsår 1962. Og la det være sagt med en gang: Det året jeg ble født var et nøkkelår av paradigmiske proporsjoner. Jeg nevner bare i ti fleng, og jeg gjør det uten å konferere med Wikipedia.

    1. Brasil vant fotball VM i Chile ved å slå Tsjekkoslovakia (et land som eksisterte på den tiden, og som var en sammenslåing av Tsjekkia og Slovakia – ja, rare ting skjedde da jeg ble født) 3-1 i finalen i Santiago de Chile
    2. Grisebukta. Kruchev slo skoa i bordplata i FN, og Kennedy var et tastetrykk unna å starte 3. verdenskrig.
    3. Beatles slo gjennom med den sangen som jeg først husker fra min egen barndom, den berømte schlägeren «Lovlobido»
    4. Jeg ble født
    5. West Side Story vant Oscar for beste film (skrekk og gru)
    6. Marylin Monroe ble funnet død (definitivt på topp 10-lista av historiens viktigste verdensbegivenheter)
    7. Rwanda og Burundi oppnår selvstendighet fra Belgia.
    8. Alistair MacLean gav ut Golden Rendezvous, som var den første thrilleren jeg leste som trettenåring i Kenya i 1975.
    9. Vi, dvs. moderen og faderen, opplevde den første EF-striden.
    10. Marie Simonsen ble født: Å steike, jeg som trodde hun var ti år eldre enn meg minst. Begynner jeg å bli så gammel?

    Jeg lover: Jeg brukte ikke Wikipedia til å finne ut alt dette. Jeg husker alt slik det skjedde fra første dag.

    Hvis det er andre der ute som trenger hjelp til å huske hva som skjedde det året de ble født, så må de bare ta kontakt med meg.

    Noen som bør klare det på egen hånd, er de to superbloggerne Majann og Erik.

  • Tankespinn

    Kverulanten Joakim har utfordret meg og noen andre til

    å ta et kreativt bilde av noe du har i ditt hjem.

    Utfordringen ble gitt den 26. september, så av gammel vane er jeg tidlig ute med mitt bidrag…

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Foto: C'est moi

    Jeg prøvde flere motiver, og at jeg landet på dette, skyldes vel at det er det jeg er mest fornøyd med komposisjonen på. Ikke vanskelig å gjette hva det er, men det funker på et vis. Men jeg må jo vise de tre bildene jeg tross alt så et visst potensiale i, og de som klarer å gjette hva det er, er ganske flinke.

    Nå heter det at jeg skal utfordre tre personer til, men så vidt jeg kan se er de aller fleste allerede blitt utfordra. Så jeg får ty til de jeg tilbringer mest tid med utenom familien: Nåværende og tidligere elever.

    Erik Drabløs, Espen og Erik Sandvik. Utfordringen er gitt.

    Og dere som vil gjette hva de tre motivene er for noe, kan jo legge igjen en melding.

  • Stem med den stemmen du har

    photocontest#2

    Da har jeg gleden av å opplyse alle mine lesere at de (du) kan bli med og stemme på september-bildene i min Photo Contest borte på White Zulu. Seks flotte bidrag som fortjener at du studerer bildene og gir din stemme. 

    Deretter kan du jo fortelle din bestemor og hennes grandtante at de også fortjener den gleden det er å beskue disse fine bildene, og faktisk være med på å stemme fram en vinner. Ja, jeg vet, en umulig oppgave, men en vinner må vi ha, og du kan være med og finne den.

    Kort sagt: Spread the Word!

  • Minner om fotokonkurransen

    Vil bare minne mine glade lesere om at fristen for å delta i fotokonkurransen min går ut nå i kveld kl. 00:00. Om konkurransen, hvordan du slenger deg med og sånt finner du på WhiteZulu, min personlige fotoblogg-favoritt 😛

  • Klassetreff i bloggerlandsbyen

    Hvem har ikke vært på reunion med klassen fra 19XX? De første ti minuttene er det å gå rundt og glise bredt og ikke vite hva du skal si. Så treffer du noen som er akkurat sånn som de var for 1X, 1X eller 2X år siden. Tiden står stille, gamle følelser blusser opp, de samme bløte vitsene fortelels igjen og alt er som før.

    Så kommer de som du hadde mye å gjøre med, men du merker med en gang at praten størkner etter to minutter og så er det ikke mer å si.

    Det kan vær een emosjonell berg og dalbane å treffe gamle skolekameraeter igjen. Noen av de gamle drømmene og lengslene forsterkes og du våkner liksom til liv igjen. Noen gode minner ødelegges en gang for alle, spesielt når du ser at din favoritt har blitt en feit slabbedask med vom og dårlig ånde, i tillegg til at han spytter snus og

    Jeg er spent på hva som hadde skjedd hvis folkene i min bloggerlandsby hadde møttes til et «reunion».

  • Den gyldne Q (Dette var jeg ikke klar over…)

    Logga meg inn på WordPress-installasjonen min i dag for endre på «For tiden leser jeg«-scriptet mitt. Til min store overraskelse så jeg at Bloggoversikten hadde en artikkel om den store bloggkonkurransen Den gyldne Q. Hvordan i all verden jeg har havna der, og hva det er som gjør at Så var det sagt… fortjener en plass i tevlingen om årets blogg aner jeg ikke. Men det har vel hendt i løpet av året at jeg har bidratt med artikler som har en viss almen interesse. Alternativt kan grunnen være at det ikke er så mange blogger å velge mellom, spesielt når en ser at jeg konkurrerer med nedlagte blogger som Radiohode (Link unødvendig – han har jo lagt ned…)

    Enda litt klikking på linker viser at det er Esquil som på Rølerbloggen sin arrangerer Den Gyldne Q. Det gjør meg ekstra fornøyd, for Esquil er en fyr som forstår seg på bloggerland.

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    .

    Jasså, du er her enda? Skulle ikke du vært over på Den Gyldne Q for å gi en stemme på bloggen min?

  • Kommentarsystemer

    Jeg leser mange flere blogger nå enn jeg gjorde tidligere. En telling på Newsgator, som er den saiten som koordinerer RSS-abonnementene mine slik at de er tilgjengelige på begge Macene, online og på min iPod Touch, så leser jeg 288 blogger jevnlig, om ikke daglig.

    Det er klart det tar tid, å pløye gjennom alt dette, og det er langt fra alt jeg leser like nøye. For i det hele tatt å ha oversikt over alt sammen, så bruker jeg et program som heter NetNewsWire, som raskt viser meg overskriften og gjerne et sammendrag av teksten uten at bloggens design kommer fram – altså en programvareversjon av Google Reader.

    For meg handler blogging om flere ting. Minst viktig er behovet for å få dempet skrivekløen, eller eksponeringsbehovet for å si det slik det faktisk er. Men blogging handler også om nettverksbygging, og da spiller kommentarer en viktig rolle. Jeg er altså innom alle disse bloggene jevnt og trutt. Men en ting er å lese de, en annen, og egentlig langt viktigere ting er


    Hvis du har lyst til å se hvilke blogger jeg abbonnerer på og som jeg er innom minst en gang i uka, så kan du jo klikke her .

  • Kor e alle heltane?

    Jan Eggum sang det. Og på lørdag sjedde det igjen.

    Aril Edvardsen var en visjonær folkesamler, og enig eller uenig med ham så kunne alle fra venstresiden i politikken til høyresiden i kristen-Norge snakke om ham som en venn og inspirator.

    Samtidig var Aril Edvardsen én i rekken av mange samlende personligheter som ikke lenger er her. Leif Juster er borte, Trygve Bratteli, Odd Gryte, bare for å nevne noen helt tilfeldige som jeg kommer på i forbifarten. Enig eller uenige med de, de var en av oss.

    Heltene forsvinner den ene etter den andre. Jeg lurer på er om det er fordi vi bare hadde én TV-kanal og ikke så veldig mange flere radiokanaler at ikoner som Aril Edvardsen fikk utvikle seg. Eller var det mer ved folk i andre generasjoner enn de jeg har befatning med?

    Jeg var ikke enig i alt Aril Edvarsen sa, han representerte ikke en bevegelse jeg kjenner meg hjemme i. Likevel var han en jeg så opp til, og det de skriver om at folk etterlater seg et tomrom, det er ikke tomme ord.