Ertzgaard på nett

Blogg

  • Ryddemodus i Bloggeby

    cleaning.jpg

    Jeg er i ryddemodus.

    Først kjelleren, nå bloggen. Brodern og jeg diskuterer bloggdesign og bloggfokus. Han på sin side har valgt å ha tre helt adskilte blogger, en reise- og fotoblogg, en vofseblogg og en litteraturblogg. Han velger ryddig design, klare linjer og laaaaaaaaaaaaaaange lister med oversikt over det som er relevant for bloggens tema – ingen ting annet. Han har fått seg en trofast leseskare et godt stykke fra det som VG Nett har, men likevel ganske så bra med treff hver dag. Forskjellige folk leser de forskjellige bloggene hans, og alt har et tydelig fokus.

    Ulempen med Broderns blogger, er at han må administrere tre forskjellige WordPress-installeringer. Det betyr tre forskjellige innlogginger, tre forskjellige oppdateringer, flere ting å administrere. Det blir mer tungvindt og kryssbehandle ting som kan være av felles interesse for de tre bloggene. Det tar tre ganger så mye plass på sørveren som en enkeltblogg tar. (Ikke helt, men i prinsippet….) Det er også mindre rom for å skrive om alt mulig på så fokuserte blogger som de Brodern har. Velger han nytt tema, må han sannsynligvis foreta en ny WordPress-installering.

    Den bloggen du er inne på nå, derimot, er helt annerledes. Jeg har én blogg, skriver om mange tema, og har besøkende som stikker innom i hytt og pine, alt etter hvor interessant de syns pingen min på Bloggrevyen er, i tillegg til de faste som jeg setter pris på og som jeg også følger til gjengjeld. Tilsammen har jeg omtrent samme antall treff som Brodern har.

    Broderns dom over min blogg, er at jeg skriver om interessante ting i rykk og napp, at jeg favner bredt og vidt, men at bloggen både designmessig og innholdsmessig mangler fokus. Spennende lesning, men like kaotisk som hodet mitt etter en halv uke i løsemiddelhelvetet. Sidekolonnene består av alt mulig rart, fra de obligatoriske linklistene til informasjon som ikke en gang er interessant for min egen mor.

    Jeg fikk Majann til å designe siden for meg. Fargevalget, headeren og litt til er det hun som står for. Jeg er veldig godt fornøyd med det hun har gjort, selv om jeg har herpa det til etter hvert. Til herpinga mi sier hun at jeg kanskje kjører for mye hvitt.

    Frr har vært innom bloggen min og skrev

    Jeg så bortom igjen for sikkerhets skyld: ingen grunn til ommøblering, synes jeg.

    I bloggposten «Så er det beklaget» skriver samme Frr:

    Profesjonelle bloggere vanligvis går for 2 kolonner, fordi det gir en best mulig kombinasjon av informasjon og ryddighet.

    Jeg kjører tre kolonner, og har vurdert å ha fire. sånn at jeg får plass til enda mer unødvendig og uoversiktlig informasjon med på min allerede kaotiske side.

    Jeg har inntrykk av at folk liker å komme inn på siden min, noe som har med kombinasjonen av innhold, fargevalg og duppeditter å gjøre. Det skal være en liten oppdagelsesferd å klikke seg rundt på en god blogg. Eksempel? Thailand’s Lost Boy eller Sudanese Thinker, som begge er som små fjellvandringer i ukjent men kulørt landskap.

    Jeg tror Majann, Brodern og Frr alle har rett, og treffene på siden min tyder på at det ikke er så galt. Men jeg vil rydde. Spørsmålet er bare: Hvordan bør jeg ha det?

    Broderns poeng med fokus er viktig. Så hva skriver jeg om? Kultur, Personlig, Foto, Data, blogging og internett, Solidaritet og miljø, Reiseliv, Afrika… Noe annet? Skal jeg følge Broderns eksempel, blir det 7 ulike blogger. Det går ikke, så jeg får satse på en kategoribasert blogg, der folk selv kan velge hva de vil lese om.

    Frr syns ikke jeg bør gjøre noe. Da må det altså ikke så mange endringer til. Men trenger jeg alle duppedittene i sidekolonnene? Hva syns folk er interessant der? Selv om et bloggbesøk skal være en liten oppdagelsesreise, vet jeg selv at det er begrenset med tid jeg bruker på å lese gjennom all denne tilleggsinformasjonen som fins der ute i sidekolonneverdenen.

    Majann har valgt gode farger. De må jeg beholde. Det samme gjelder vel headeren?

    Men jeg vil gjerne høre hva folk syns.

    • Hvordan kan jeg lage én blogg som samtidig ivaretar flere interesser og samtidig har fokus?
    • Kan besøkende abbonnere på bare ét av temaområdene i bloggen?
    • Kan sidekolonnen tilpasses forskjellige kategorier og endres avhengig av hvilken kategor/tema jeg bruker.
    • Hva har dere brukt og hva har dere hoppa glatt over i sidekolonnene min?
    • Bør jeg forenkle bloggen slik proffene gjør, og bare kjøre 2 kolonner?
    • Eller skal siden bare være en salig kakofoni som nå.

    Takk for innspill! Bloggdesign er ikke enkelt. Bare sjekk Frr’s blogg for tiden. Den skifter design oftere enn jeg skifter sokker.

  • Når man pusser opp kjellern

    Når man pusser opp kjellern, blir det lite tid til blogging.

    Det er ukens lærdom etter fjorten timer i oljemalingsrus.

  • Fotokonkurranser

    Jeg skriver jo litt om fotografering her, og har etter hvert rota meg borti en gjeng med bloggere som liker å ta bilder og som samtidig tar en tur innom bloggen min nå og da. Det liker jeg;-). Mange av dere tar ganske gnistrende bilder som er vel verd en visitt. Men hvorfor ikke prøve seg i en større sammenheng?

    fotopia.jpg Den matnyttige fotosiden Fotopia har i dag laget en oversikt over fotokonkurranser i 2008. Hele 11 forskjellige konkurranser blir beskrevet i artikkelen, og du kan konkurrere i alt fra Pilsner Urquell International Photography Awards 2008 til Interfotos neste debutantutstiller. Hvorfor ikke lese artikkelen som du finner her, og prøve seg i konkurranse med noen tusen andre som driver med akkurat det samme som du driver med?

  • Bloggen min bekjemper klimaendringer

    Brighter Planet's 350 ChallengePretensiøs tittel, ikke sant?

    Men ved å legge inn lappen under inn som en del av bloggen min, har noen sørget for å stryke 350 amerikanske pund (?), eller ca. 160 kilo CO2 fra det som slippes ut i atmosfæren. Eller som det står på hjemmesiden til Brigther Planet:

    You did it! 350 bloggers rose to the challenge, offsetting over 122,500 pounds of CO2. Due to popular demand, we’re keeping the campaign going. Post the badge on your site and we’ll offset 350 pounds of carbon in your name! 350 pounds! That’s like flicking off 100 lightbulbs for a day. Or going two full weeks without your car!

    Jeg har skrevet om 350.org tidligere i innlegget Meningen med livet? Svaret er 350. Nyere forskning viser at grensen for hvor mange co2-partikler per 1 000 000 ikke må overstige 350 for at ikke klimaet skal endres. Og dette er et tall som ikke har noe med om disse partiklene havner der pga. menneskelig aktivitet eller endringer i solens aktivitet. Pr. i dag er andelen co2-partikler 350/1 mill., og med den slakke kildekritikken jeg bedriver, så er det likevel et alt for høyt tall.

    Menneskeskapt eller ikke. her er en oppfordring til å sjekke ut noen sider og foreta en enkelt handling som kan få en betydning for klimaet.Jeg har et mål og et ønske om å trekke dette arbeidet inn i det jeg gjør som lærer på folkehøgskole. Organisatorene bak 350-prosjektet ønsker å gjøre dette til en global greie, og ønsker at tallet 350 skal bli det mest omtalte tallet i verden. Mitt bidrag er altså opplysning til dere som leser dette her, et forsøk på å trekke det inn i undervisningen min, og kanskje mest ambisiøst av alt så har jeg meldt meg som oversetter at prosjektet, slik at det også får sider i norsk språkdrakt.

    En av deltagerne i prosjektet,Brighter Planet, har en kalkulator der du kan måle karbonfotavtrykket ditt og lage den personlige klimarapport. Det kan jo være en interessant øvelse for noen og enhver. Til opplysning må det jo sies at i følge Min Kvote, bruker en nordmann gjennomsnittlig 8 tonn co2 i året, mens Brighter Planet sin prognose for amerikanske borgere ligger på 23 tonn. Resultatene av din personlige klimatest vil derfor komme nokså forskjellig ut i en norsk og i en amerikansk test.

    Så her er linkene fra det fryktelige Amerika, samt utfordringen:

    No Impact Man
    Brighter Planet
    350.org

    Og her er oppgaven: Gå til <a href=»http://350.brighterplanet.com»>Brighter Planet</>, finn fram lappen, og legg den ut på din blogg.

  • Out of this world

    Er du her og lurer på hva dette er?

    Dette er en oppdatert liste over blogger fra Afrika sør for Sahara, og fra Sørøst-Asia, samlet av Global Voices Online.
    Global Voices Online er et nettsted som arbeider for å drive fram, pleie og forsterke den globale online-samtalen – og som de selv sier: Belyse steder og mennesker som andre media ofte overser (Fritt oversatt fra Global Voices sin egen hjemmeside:

    Global Voices aggregates, curates, and amplifies the global conversation online – shining light on places and people other media often ignore.

    Du kan selv velge kriterier og sette opp en RSS-feed med blogger fra land, regioner og verdensdeler som du selv ønsker å følge med på. Det er som regel samfunnsbevisste bloggere som trekkes inn. Som døråpner til bloggarbyene i land som Kambodsja, Zambia eller Guatemala er dette et spennende verktøy, og undertegnede har allerde knyttet kontakter med bloggere i Kambodsja som vi skal benytte oss av på neste studietur dit i mars 2009.

    Dette anbefaler jeg.

  • Geir – Bostavelig talt

    2008-03-06 - 494.jpgBruttern var frekk nok til å tagge meg på en meme jeg hadde håpt jeg skulle slippe unna. Poenget er at jeg skal beskrive meg selv med et adjektiv fra hver bokstav i det norske alfabetet.

    Så jeg skal brette meg selv ut for hele verden?

    var min første tanke. Min andre tanke noterte jeg på bloggen til min frekke bror:

    tror jeg skal skåne verden for mer enn en beskrivelse for hver bokstav…

    Tredje tanke: Jeg får vel gjøre det da… og sender utfordringen videre til Mariann, som alltid er offer for mine utordringer, Tor Amundsen som aldri har blitt utofrdra før, men som nå som eier av Norges beste fotballblogg får æren av å ha blitt tagga av meg, xMas som jeg langt fra er sikker på syns at sånne ting er så veldig interessante, men jeg er fast leser av bloggen hans – så derfor syns jeg han skylder meg en… Skal vi se: Hvem er det som biter på sånne ting da? Jo, Ane og Prikkerom, to av elevene mine som faktisk er glimrende skribenter og som har blogger flere enn jeg burde lese ;-. Here’s to you!

    A: Absurdist
    B: Balansert
    C: Common Sense
    D: Dreven
    E: Embu er et fint sted i Kenya
    F: Fotogen…..
    G: Gal og global
    H: Hårete
    I: Infam
    J: Jovial
    K: Konsekvent inkonsekvent
    L: Latterlig
    M: Makelig
    N: Nyfiken
    O: Olympus
    P: Pragmatisk
    Q: Queer (Nei, ikke sånn queer)
    R: Reisegal
    S: Samvittighetsfulll
    T: Tankefull
    U: Ung til sinns
    W: White Zulu
    X: Hvordan kan noen komme på å beskrive seg selv ved et ord som begynner på X? Eneste jeg kommer på er xenofob, og det er jeg definitivt ikke!
    Y: Ytringsfri
    Z: Zøvning (klokka er snart ett,, jeg skulle lagt meg for en time siden)
    Æ: e trønder æ
    Ø: Ønskedrømmer
    Å: Åpen

    Sånn. Og her kom det ikke med at jeg er Afrikakjenner, foretrekker reiselitteratur og spesielt forfattere fra de såkalte Commonwealth-landene, at jeg liker musikk fra Sør, at Arsenal er laget, at Kierkegaard er min yndlingsfilosof, at… ja, det var visst leggetid ja.

  • Det vakreste på flere lysår?

    Jeg var en av de få som hadde gleden av å se og høre Bob Dylan på Viking Stadion fredag for åtte dager siden.

    (Det var nærmere 20 000 til stede, men de aller fleste var «til stede» for å varme seg i solen ved ølteltet bak på stadion, ta bilder av seg selv med Bob i bakgrunnen med mobilkameraet med 2 megapixler, eller for å snakke med naboen og med de andre som hadde fått gratisbilletter fra et eller annet oljefirma som har alt for mye penger å bruke på sosiale tiltak for folk som allerede er overbetalte nok fra før. Deres glede lå helt andre steder enn i det som skjedde der framme på scenen, men det forstod dere vel ut fra starten på innlegget….)

    Mitt forhold til His Bobness stammer fra to 70-tallsplanter, Street Legal med den overjordisk vakre Senhór, og Desire med den like esoterisk nydelige One more cup of Coffee, samt Bootleg-plata med Mr. Bojangles-versjonen som Boby ikke vil vedkjenne seg. I tillegg selvsagt de tre platene med Gospeljoy fra slutten av 70-. og begynnelsen av 80-tallet: Slow Train Coming, Saved og Shot of Love, ikke akkurat høydepunkter i Rockehistorien, på tross av den nydelige balladen Every Grain of Sand – men likevel ikke så gale plater.

    moderntimes.jpgMen altså: På konserten, som jeg hadde gleden av å overvære, sang Bob en sang jeg aldri hadde hørt før, men som viste seg å være så ulidelig vakker at jeg bare må dele den med dere nå på en lørdagskveld før jeg løper ut i Stavanger-kvelden. Den heter Workingman’s Blues #2 og er postmoderne sosialisme på et så høyt plan at alt som heter markedsøkonomi bare visner hen som en solsikke uten sol å vokse på, og teksten overgår det meste av selv det Mira Craig klarer å levere…

    Trykker du på linken kommer du til iTunes Music Store, og der kan du høre et ett-minutters utdrag av hele herligheten, som egentlig er på 6:07 minutter vakrere enn noen jeg har hørt innenfor musikkbransjen på noen lysår.

    Denne sangen har fått meg til å kjøpe hele plata Modern Times, og jeg forstår hvorfor Rolling Stone Magazine kåret den til årets album i 2006.

  • Noen å ta stilling til

    Jeg er en av de som tok feil. Jeg var helt sikker på at HIllary Clinton skulle bli nominert som Demokratenes kandidat til presidentvalget, og jeg er en av de som beklager at hun ikke ble The Chosen One.

    Joda, jeg liker Barack Obamas talemåte. Jeg har sansen for retorikken hans, og den ideen at han har klart å mobilsere de umobiliserte. Han har hekta de som er barn av Web 2.0, og jeg utsagnet «jeg vil heller ha 10$ fra 10 mill mennesker enn 10 mill $ fra ti velgere» fanger opp en viktig essens i hva jeg mener er god politikk.

    Men jeg har slitt med å finne forskjellene i politikken til Barack og HIllary, og det lille jeg har klart å skjelne viser for meg at Hillary har mer erfaring, og på viktige områder mer radikale synspunkter enn det Barack har. For eksempel: Hillary’s store sak er helsereformen, der helseforsikring er obligatorisk for alle – altså en tilnærming til nordiske forhold. Barack støtter dette, men er samtidig ikke villig til å gå så langt. Han vil gjøre dette til en frivillig sak.

    Men jeg syns det er trist at det ikke ble Hillary. Jeg mener bestemt at Bill gjorde en god jobb. Jeg tror Hillary hadde gjort en like god jobb, men uten Bill’s feilskjær. Og jeg tror også at det hadde vært langt viktigere for amerikansk politikk at det var en kvinne som . og at dette er viktigere enn å få en.

    Til slutt – jeg er enig med alle som er redd for at Barack er for fersk, og at det som trengs etter GeorgelW Bush (som min sønn pleide å kalle ham) er en realpolitiker som kjenner alle irrganger i det politiske systemet, og vet hva som er mulig, og hva som bare blir store ord. Pragmatisme i høysetet, m.a.o.

    Men når nominasjonen nå er klar, blir saken enklere. Det er mye lettere å ta stilling mellom Barack og John.

    VG har en oversikt over hva som er de viktigste sakene for

    Dette får meg til å tenke på at kanskje er det ikke så dumt det som holder på å skje i norsk politikk. Høyre og FrP, som jeg bestemt mener er seriøse og solide politiske alternativer og ikke lettvinte, populistiske løsninger i en egoistisk norsk andedam, utmeisler seg som den ene av to realistiske utfall av valget om en høst og en halv. Med de gamle sosialdemokratene AP sammen med eller uten SV, KRF, SP og V står vi med de anre alternativet. Det gjør det langt enkelre for meg å ta stilling – på samme måte som det nå er mye enklere for meg å gå for Barack enn for John.

    Jeg vet at jeg ikke har støtte i fakta fra amerikansk valg, der deltagerprosenten er nede på 50%. Men større dualisme i valgprosessen gjør det lettere for meg å ta stilling, og dermed også lettere å engasjere meg. For de hundretusener av nordmenn som har et relativt fjernt forhold

    Høres ikke dette riktig ut da? Eller hvor ligger hullene i min argumentasjon? Fyr løs!

  • Fotogen

    Malene påstår at hun ikke er fotogen.

    Så jeg spurte henne om hva hun legger i begrepet. Da svarte hun….

    Handler fotogen om i hvilken grad jeg liker resultatet av et bilde. Er min bror Ståle fotogen? Han påstår selv at han ikke er det, jeg påstår at han er det. Vi blir aldri enige.

    To bilder av Ståle.

    Den eneste som har rett til å bedømme det, er vel den foto(u)gene selv?

    Jeg spørr meg om hvilke krav som skal stilles, hvem som har rett til å stille disse kravene.