Ertzgaard på nett

Blogg

  • Meningen med livet? Svaret er 350.

    hjertebank.jpg I følge Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy, er svaret på spørsmålet om meningen med livet 42. No Impact Man er ikke enig:

    Han mener at det vil ta for lang tid å vente på at senatorer og bedriftsledere skal forandre måten vi behandler kloden på, og trekker fram tallet 350. Han skriver:

    350. I should write it 350 times. We should all write it 350 times. Everyone on the earth should get out a pen, write down the number 350, and send it to their head of state. 350 times.

     

    Tallet «350«er det antall partikler per million CO2 som planeten kan tåle for å unngå forandringer i klimaet. Den fremste amerikanske klimaforskeren, James Hansen og åtte andre klimaforskere har studert tidligere klimaendringer, og kommet fram til at

    «hvis menneskeheten vil beholde en planet lik den sivilisasjonen utviklet seg på og som alt liv på jorden er tilpasset til, så tyder paleoclimatiske indisier og de pågående klimaendringer på at CO2 må reduseres fra det nåværende 385ppm til maks 350ppm.»

    (NB! Hansen bruker ordet «bevis» – evidence. Om dette gjelder antall partikler totalt eller antall partikler forårsaket av mennesker sies det ingen ting om.)

    Som en følge av dette har en rekke miljøaktivister satt i gang kampanjen 350, se www.350.org. Initiativtakeren heter Bill McKibben, og han skriver, og målet til kampanjen er «ene og alene å spre dette tallet verden rundt de neste 18 månedene gjennom kunst og musikk og alle slags påfunn, med det håp at man dreier post-Kyoto-forhandlingene i en retning tilpasset virkeligheten.

    350_diag_buddy_bigger

    Jeg stoler på No Impact Man i halvblinde, og tror ikke at alle amerikanere er naive og ensporede populister, men det kan hende at norske klimaforskere og politikere vil le meg rett i ansiktet når jeg nevner James Hansen og Bill MkKibben, jeg har aldri hørt navna før, og de kan være miljømessige eventyrere uten noen form for cred i seriøse fagmiljøer. Men jeg regner med at den norske blogosfæren raskt vil sette meg på plass hvis så skulle være tilfelle. Men hvis nå alt stemmer – og ting tyder jo på det – så kan det være en god tanke på å følge både No Impact Man og å sette seg inn i 350-kampanjen. 

     

    Hvis du trenger inspirasjon til å leve litt mer grønt, anbefaler jeg at du tar mer titt på No Impact Man sin blogg.

    • Ja, han er amerikaner.
    • Ja, han er en eksentrisk New Yorker.
    • Ja, han tar det helt ut.
    • Ja, det kan virke enkelt innimellom.

    Men man kommer ingen vei hvis man hele tiden skal skule til alle sider. Det gjør ikke No Impact Man. Målet hans er følgende:

    For one year, my wife, my 2-year-old daughter, my dog and I, while living in the middle of New York City, are attempting to live without making any net impact on the environment. In other words, no trash, no carbon emissions, no toxins in the water, no elevators, no subway, no products in packaging, no plastics, no air conditioning, no TV, no toilets…

    Les resten her.

     

    solais.jpg

    E det sånn du vil ha det? Foto: StockXchange

  • Ammunisjon mot Coka Cola – informasjon til besvær for Cola-elskere.

    En av elevene mine har fått meg til å droppe alle Coka Cola-produkter i solidaritet med regnskogen og verdens drikkevannskilder. Kate Yvonne har en god agenda, og selv om jeg må ofre Fanta Exotique, så skal jeg holde ut. Enda mer mat til tanken er disse faktaopplysningene som havna i RSS-feeden min i dag.

    Farlig fristelse. Du vet ikke hva som fins i en Colaboks.
    Du vet ikke hva som skjuler seg i en Cola. Foto: Publig Domain.

    • I mange amerikanske delstater har UP-patruljene med seg to gallons med Cola for å fjerne blod fra veien etter trafikkulykker.
    • Du kan legge en T-bonesteik i en bolle med Cola, og i løpet av to dager vil den være vekke.
    • For å fjerne avsondringer på bilbatterier, kan du tømme en boks med Cola over terminalpunktene for å fjerne uhemsket.
    • For å løse opp en rusten skrue: Dynk en klut i Cola og legg den rundt den rustne skruen i et par minutter.
    • For å steke en skinke kan du tømme en boks med Coka Cola i stekepanen, legge skinka i aluminiumsfolie og steke i vei. Tretti minutter før skinka er klar, kan du fjerne folien og la kraften fra skinka blande seg med Colaen og få en smakfull saus.
    • For å fjerne fettflekker fra klær: Bland en boks med Cola sammen med klærne, tilfør vaskemiddel, og vask på vanlig mpte. Colaen fjerner fettflekkene. Cola fjerner også veistøv fra bilruta di.
    • Den aktive bestanden i Coka Cola er fosforsyre. Den fjerner en spiker på fire dager. Fosforsyre trekker også kalsium fra beinmasse, og er en hovedårsak til beinskjørhet.
    • For å frakte Coka Colasirupskonsentrat, må lastebilene ha skilt der det står «Farlig materiale», ellers forbeholdt spesialavfall.
    • Coka Cola-distributører har brukt Cola for å vaske motorene på lastebilene i snart 20 år.

    Fikk du lyst på Cola nå? Det skal visst i følge en kommentator være vanlig å legge skinke i Cola for å mørne kjøtt.

    Og dermed har vi fått enda mer ammunisjon i kampen mot globale næringslivskrefter, og oppfordrer alle til å drikke vann – rent vann uforsudlet av Coka Cola-kompaniet ;-). Hvis da disse «fakta» er til å stole på.

    Kilde til alle disse hyggelige oppslyningene kommer verken fra Wikipedia eller Encyclopedia Brittanica, men fra en britisk blogger i Thailand, Whatismat, Thailand’s Lost boy.

  • Hjelp, jeg er far til en konfirmant

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ja, i dag feirer vi poden, som ikke må forveksles med iPoden.

    Jeg, som aldri rakk å konfirmere meg selv, må bare innse at tiden tar meg igjen, det er ikke lenger jeg som er ung og pen, men den lille krabaten som nå står like rak og rank som jeg brude gjort på tross av min middelmådige alder.

    Jeg er stolt som en hane, og skal gjøre hva jeg kan for at fyren du ser på dette bildet skal få en dag han aldri glemmer. Jeg sier bare Tjo og Hei!

  • I dag slår jeg et slag for Last.fm

    lastfmcicon.pngIngen stor sak i dag, men jeg sitter og hører på en CD jeg kjøpte for fem år siden (eller var det ti?). Plata er en kompilasjonsgreie og heter Brazilian Love Affair, stort sett moderne brasiliansk teknojazz (hvis det fins). Jeg bruker iTunes som avspiller, men i tillegg har jeg en lang stund vært medlem av Last.fm, en musikkversjon av Facebook, der musikkinteresserte kan hooke seg på hverandres spillelister, diskutere musikk og gjøre stort sett det du har lyst til med din digitale musikkbank. Du registrerer deg som bruker, laster ned et program som heter Last.fm,, og kjører dette programmet samtidig med at du kjører iTunes. Nede til høyre i sidemenyen min vil du se en widget kaldt Lyttevaner, og der ser du hvilke artister jeg har spilt oftest den siste uken. Det er Last.fm-programmet mitt som mater denne widgeten med informasjon.

    Men det jeg likte veldig godt i dag, var at jeg plutselig oppdaga at mens Last.fm kjører i bakgrunnen, så viser den

    • Navnet på låta som spilles
    • Navnet på CD-en som låta kommer fra.
    • En beskrivelse av artisten, og det en utfyllende og god beskrivelse.

    Det ser sånn ut:

    Den sangen jeg hørte på het Hero, remix 4, og ble spilt av ei gruppe ved navn Azymuth. Jeg har ikke peiling på hvem det er, men det visste tydeligvis Last.fm. Så nå vet jeg at bandet ble stiftet i 1973 og har holdt det gående siden den gang, blant en rekke andre nyttige og unyttige opplysninger.

    Og i det jeg skriver dette, svitsher iTunes over på Souhern Man med Neil Young, og Last.fm oppdaterer på et øyeblikk informasjonen og mater dette opp mot lista mi. Og blir Neil Young spilt tilstrekkelig med ganger den neste uken, så vil du se det på widgeten min.

    Jeg syns alt dette er veldig kult. Og nå håper jeg at du melder deg på, sporer opp geirsan og legger meg til som venn, og så kan vi dele enda mer musikk enn jeg kan via widgeten min her på siden.

    Om jeg får ekstra mye spam med tilbud om å kjøpe musikk? Nei. Ikke noe problem så langt.

    lastfm.png

    Sånn ser hovedvinduet av Last.fm-klienten ut når jeg spiller en låt av Neil Young. Bildet er courtesy av dataskjermen min.

  • For en piknikk! Fotoredigering uten fotoredigerer

    Bilde 2.png

    • Du er på tur.
    • Du har tatt noen bilder du gjerne vil redigere og legge ut på bloggen.
    • Du har ikke med deg egen maskin med fotoredigeringsherlighetene du er vant med.
    • Du syns at redigeringsprogrammet på internettkafeen suger.

    Da er Picnik en interessant løsning. Dette er et gratis webprogram a la Google Docs som lar deg autofikse, rotere, croppe (beskjære), endre størrelse, fikse eksponering, justere farger, fjerne røde øyne og skarpe bildet ditt kjapt og fleksibelt før du legger det ut på bloggen din.

    Programmet er raskt, smidig, gir deg de aller nødvendigste redigeringsmulighetene og i tillegg noen avanserte – og hvis du blir hekta, kan du få en proffversjon med en rekke forbedringer for skarve 120 kroner året.

    Sikkert det samme som Adobe Photoshop Express, tenker du kanskje. Men der Express har fått masse kjeft for rettigheter og praktiske løsninger, anbefales Picnik av kanoner som Los Angeles Times, BBC, Time Magazine og meg.

    Her er et eksempel på før og etter. Det tok meg et minutt og 12 sekunder å endre bildet til venstre til høyreversjonen. At resultatet er corny sier ingen ting om Picniks kvaliteter, bare muligheter. Bare innrøm det, dette er en god ide som gjør bærbar overflødig på lengre turer.

    Les ellers hva den amerikanske bartemonsen og dataguruen Walt Mosberg sier om Picnik.

    picnik1.jpg picnic.jpg

    Fra en togstasjon i Guangzhou, Kina. Foto: C’est moi

    P.S. En testtur av Photoshop Express også kan være hakka møkk. Programmet har en rekke redigeringsmuligheter, er kjapp i svingene og har et bra grensesnitt ikke ulikt Lightroom eller Elements.Det har også en annen fordel i forhold til Picnik, og det er at du kan lagre 2 gig med bilder. Hvis det fins synkemuligheter med en lokal maskin kan jo det vise seg å være en vinner. Men sjekk ut det med billedrettigheter før du tar det i bruk.

  • Når verdien din måles i kroner og gavekort

    Poden konfirmerte seg i dag, og jeg satt der som en blanding av stolt hanne og sippete kjerring. Det skulle bli noe sånt som en sippete hane. Sikkert et interessant skue, men det betyr veldig lite i denne sammenhengen. Det jeg kjenner på som det heter så fint, er at det var en bra ting at poden konfirmerte seg i Imikirken i Stavanger.

    Hjelp!

    roper noen.

    Sekt

    sier andre.

    Er ikke det sånne karismatiske greier?

    mumler noen igjen. Men den som tok kaka, var hun som sa:

    Hvis de begynner å hyle og skrike, så går jeg.

    Vedkommende som sa det, satt helt til slutt, og syntes dette var riktig så fine greier. Og det syns jeg også. For hva handler konfirmasjon om?
    I IMI handlet det om hver enkelt konfirmant. De fikk skjermtid, de opptrådde med dans og trommeshow, de ble nevnt ved navn, de ble bedt for av lederne sine, pastor Martin snakket til konfirmantene i en tale som kanskje var litt lang, og hver enkelt kvisetryne måtte personlig gi et mumlende og tydelig ja til at de ønsket å ha et forhold til det som konfirmasjonen handler om.

    Her tar jeg ikke stilling til selve innholdet i konfirmasjonen, men til det faktum at konfirmasjonen handlet om de unge, flotte, fine menneskene som stod der framme og som hadde jobba sammen en hel vinter, de fikk både oppmerksomhet, plass og armbredde. All honnør til IMI-folka som har gjort alt de kan for at dette året ble en fin opplevelse for min gode sønn Erik.

    Det som ikke fortjener honnør derimot er de utenomjordiske meldingene som min samme gode sønn kommer inn til meg med nå utpå kvelden.

    NN fikk 37 000 kroner i gaver, Rock Band og klokke.

    En annen én – men han er litt soss altså – fikk 59 000 kroner.

    Men det vanlige er 40 000 kroner, i tillegg til Londonturer, utstyr og hele greia.

    Jeg er ikke struts, har ingen behov for å stikke hodet i sanden. Selv IMI-pastoren innrømmer at konfirmasjon handler om penger. Og penger må de få lov til å telle. Men konfirmasjon, borgelig, kirkelig, whateverlig, var vel aldri tenkt å markere for unge, håpefulle mennesker hvilken del av klasseskillesamfunnet de tilhører. For som min sønn fortalte meg:

    En av de fikk 7000 kroner og en sykkel.

    Og med det forteller vi våre unger at all praten om fellesskap, ansvar. solidaritet, likhet i Guds øyne ikke betyr det døyt med en gang vi stikker hodet ned i pengesekken.

    Dette har du ingen ting med

    er det kanskje noen som tenker.

    Jo, det har jeg, og har ikke folk vett til å forvalte de pengene de strør rundt seg med, så holder ihvertfall ikke jeg kjeft.

    Nå er vi ikke ferdig med feiringen hjemme hos oss. Selve festen blir om ei drøy uke. Og noe av det jeg skal bruke tiden på, er å få Poden til å skjønne hans verdi ikke bekreftes eller måles av kroner eller gavekort.

    Hvor mye han får? Det har dere ingen ting med.

    [singlepic=151,320,240,,]

    Hvem vet hva poden ser i glasskula? Foto: C’est moi

    Geir – still fuming søndag kveld kl. 22:26

  • Ny gallup om viktige ting i livet

    For dere som liker galluper som ikke er påtrengende, så har jeg nå laget en ny. Denne gangen gjelder det fotografering, og spørsmålet er: Hva slags digitalt speilreflekskamera bruker du? Min policy på dette området er relativt klar, jeg velger meg Olympus. Men det er jo ikke det eneste saliggjørende, så nå lurer jeg altså på hva leserne av bloggen min faktisk bruker når de trykker på avløserknappen.

  • Hva har skjedd med .mac?

    Jeg bare lurer: Overførte en fil på 405 Mb til min iDisk-konto i går kveld. Da jeg skulle laste den ned i dag, tok det 20 sekunder å laste filen ned.

    Er det rekord på en standard bredbåndlinje på 10 Megabit? For dere som ikke vet det, så er iDisk og .mac Apple sin løsning for online lagring, filutveksling osv.

    Hvis dette er framtida for online lagring, så tror jeg Apple har skutt gullegget.

  • Pay it forward


    Jeg var person nummer to som kommenterte Majanns blogg-innlegg «Pay it forward». Dermed skal jeg få noe av henne i løpet av det første året, enten noe hun har laget eller kjøper til meg. Jeg foreslår iPhone…

    Nå betaler jeg videre. De tre første som kommenterer denne bloggen, og som følger opp på sin egen blogg, får en ting av meg som jeg enten har laget eller som jeg kjøper. (Nei, det blir ikke et digitalt bilde via mail eller noe sånt…)