Blogg

  • I dag er jeg ganske fornøyd…

    Som tittelen tyder på, så smiler jeg i skjegget i dag. Det hjelper jo at jeg er nybarbert, men det er ikke den viktigste grunnen til at jeg smiler lettere enn vanlig.

    Fra lørdag arrangerer linja mi fotoutstilling. Etter et år med knipsing så kameraene lukter svidd, står vi igjen med et sted mellom 50 og 70 000 bilder. Alt for mange, sier du, og det er jeg helt enig i. Så jeg ba elevene om å se gjennom alt de hadde, plukke de tre bildene de var mest fornøyd med, og så sette sammen en utstilling. Så sagt og gjort, og lørdag er vi klar.

    Det er ganske blandet erfaring de fjorten elevene har med fotografering, fra å ikke vite hvor på-knappen på kameraet var, til å trikse og fikse med blender, lukker. lysmåler og alt det andre som dagens moderne digitalkameraer flekser med på en måte som får garvede proffer til å plukke på kinnskjegget. Med spriket i bakgrunn vil også resultatet være sånn hafa hafa. Men med så mange bilder i bagasjen er det likevel ikke vanskelig å finne noen bilder som gjør seg – og i blant bilder som det oser kvalitet av.

    Det er bare å ta en titt på disse eksemplene:

    Men hva jeg smiler sånn for? Jo, jeg fikk full uttelling på markedsføringen. Utstillingen omtales både i Stavanger Aftenblad og på de to største fotosidene på det norske nettet. Om ikke vi blir nedrent av utstillingsracere, så vet hvertfall deler av fotofolket at det fins ei linje på Solborg som driver med foto på et ikke så aller verst nivå.

    Her finner du forøvrig flere av bildene som årets elever har tatt.

  • Scrapblogging – en ny vri på fotoblogging

    Jeg skjønner at jeg holder på å bli gammal, for nå lærte nettopp min fjorten år gamle niese meg en helt ny måte å publisere bilder på som jeg aldri har tenkt på var mulig, og som jeg ikke en gang hadde vurdert før hun viste meg det. Jeg, som har satt min ære og prestisje i å være i forkant av alt som skjer i den digitale sfære. Der røk den forestillingen. Akk smerte, men kanskje jeg får mer ut av å både bidra og å lære enn bare av å ivareta min egen stolthet?

    Som alle sikkert vet, så er Scrapbooking ganske heit for tiden. Det samme gjelder blogging, og ikke minst fotografering. Så hvorfor ikke kombinere de tre. Og det er akkurat det www.scrapblog.com gjør. Her ser dere hvordan det ble da jeg lekte meg et par minutter med utgangspunkt i noen bilder jeg har liggende på Smugmug. Prøv det da vel. Det er ganske morsomt.

  • Bli Europas beste fotograf….

    Selvsagt en tittel med en viss grad av kakofoni og lite innhold, men nå kan du faktisk konkurrere om årets profesjonelle speilreflekskamera. Hvordan? Meld deg på denne konkurransen, med det svært så Global Village-relaterte temaet «Global oppvarming».

    Les alt her, bli med og gjør oss stolte:

    http://fotografi.no/wip4/tema_global_oppvarming/d.epl?id=154078

  • Sivilisasjonens kollaps – noen dager uten mobil

    Osenbanden hadde et innslag på radioen i dag om hva som ville skjedd hvis du våkna opp i morra uten internett.

    Utenkelig!

    tenker du gjerne. Men muligheten er ikke så fjern som vi skulle tro. I følge analytikere som har peiling på sånne ting, så kommer nettet med dagens vekst til å føre til kollaps i løpet av 2010. New Scientist har en utrolig interessant artikkel denne (eller var det forrige) uke om at den største trusselen som vår sivilisasjon står overfor, er kollapsets uungåelighet, for å si det fint. Utvikling fører med seg tilpasning fører med seg vekst fører med seg komplekse nettverk med stadig større spesialisering, hvor de ulike nodene i nettverket er helt avhengige av hverandre. Til slutt vil båndene som holder de ulike nodene sammen bli så strukket at de vil bryte sammen, og alle gjensidige noder vil først få pusteproblemer, og dernest falle sammen.Dette er ikke en mulighet, men en nødvendighet, påstår New Scientist.1773500816_99fe8ed2e1.jpg

    Billdet er av en slektning av min mobil, courtesy of Flickr.

    Nå er jeg uten mobil. Eneste måten folk kan få tak i meg, er ved hjelp av e-post eller ved å ringe meg på fasttelefonen. Som alle vet, er fasttelefonen fast og ikke portabel – derav navnet. Og e-post har man på datamaskinen, og selv portable datamaskiner er upraktiske å putte i lommen, med den følge at det kan gå timer mellom hver gang noen instantly kan få kontakt med meg.

    Så her sitter jeg, totalt uvitende om de som vil ha tak i meg får tak i meg, eller om det er noen som prøver i det hele tatt. En deilig tanke, på en måte, men tenk om ingen meldinger ligger og venter på meg når jeg snart forhåpentligvis er tilbake på G3-nettet. Det er vel kanskje da jeg kollapser?

  • Bilder uten kamera: En søndag morgen ved Operahuset

    Oslo er en fin by om våren.

    Jeg er bare på rask vei gjennom til Asker og viktigere aktiviteter enn en søndagsmeditasjon om hovedstaden.

    En pertentlig mann på en tidlig formiddagstur. Grå i håra, sikkert godt over 70, pen bedehusjakke, kordfløyelbukse som er nystrøket, ecco-sko, Han går og kikker ned i søppelkassene på Oslo S og plukker med seg tomflasker som han putter opp i en plastpose fra bunnpris. Hva er historien hans egentlig?

    I gangveien ned til Spor 8 står ei asiatisk jente ved glassdørene og spiser en keban. Kebab til frokost på en jernbanestasjon?

    Ved siden av meg på perrongen sitter ei dame og hakker løst på laptoptastaturet. Blogger hun?

    Det er nesten ingen folk ute i Oslo på en solfylt søndag morgen, men hver og en av de er verd et bilde. Alle sammen har en Life Story å fortelle.

    Fotografen Ken Oppran blir intervjuet på foto.no. Et par uker tidlgiere har han ti sider med dokumentarbilder fra byggigen av det nye operahuset. Han sier:

    Tar du bilde av folk, skal du kunne gå tilbake til dem etterpå og vise det frem uten at de blir forbannet på deg.

    Operaen er et fantastisk bygg. Lorin Mazaal dirigerer operaorkesteret denne helgen, og sammenligner det med de nye operahusene i Beijing og i Valencia. Noen sammenligner det med det mer berømte storebroren i Sidney. Det fremstår som et tempel. Lørdag ettermidag e det et tempel for tilbedelse, hundrevis av mennesker fyller de hvite flatene. Søndag morgen nesten ingen, men de som er der bruker tiden til å meditere. Arkitektur kan noen ganger løfte deg ut av virkeligheten og ta deg inn i en ny dimensjon. Jeg lurer på slektskapet til biblioteket i Alexandria. Det er litt rart å stå på toppen av Operahuset i hovedstaden i landet som er på toppen av historiens mest komplekse sivilisasjon.

    Hvor lenge kommer den til å være det?

  • Har jeg blitt lurt?

    På bordet mitt i lunchen i dag lå det en krøllete ark, en dårlig fotokopi med grafiske framstillinger av utbredelsen av havisen rundt polene. Dust som jeg er, tok jeg ikke med meg arket, og glemte selvsagt å notere ned nettsiden de grafiske framstillingene viste. Men poenget var uansett at både rundt Nordpolen og i Antarktis var utbredelsen av havis større i 1980 enn i dag.

    På side 194 i Al Gores litterære mesterverk En ubehagelig sannhet er det en grafisk framstilling av issmeltingen på Grønland. I 1992 smeltet isen ved kysten, i 2005 var halve Grønland “rammet” av issmelting.

    Et TV-program jeg så for ikke så lenge siden viste at de isbelagte områdene av Arktis var redusert med 40% på 20 år, og at Hvitebjørn Kong Salomo hadde store problemer med å svømme fra isflak til isflak som ikke lenger var der.

    I Morgenbladet i dag presenterer de ti norske klimaskeptikere som har til delst sterkt kritiske holdninger til klimapanelet og til konklusjonene som trekkes der. De største innvendingene går på at ikke alle relevante fagdisipliner har blitt tatt hensyn til, og at CO2 spiller alt fra en mindre til en helt ubetydelig rolle i utviklingen av klimaet på jorden.

    De ti kritikerne er ikke typiske Fremskrittspartiet heller, men innehar til dels tunge stillinger i norsk akademia, som seksjonsleder på naturhistorisk museum, professor ved institutt for Geofag, professor ved kjemisk institutt ved UiB, seniorforsker ved Norsk Romsenter, osv.

    Blir jeg lurt?

    Og mitt naturlige svar er det svaret pragmatiske mennesker verden over svarer når kritikiere og antikritikere, spåkoner og seriøse forskere uttaler seg om vår felles framtid:

    Det kan hende vi tar feil, men vi kan ikke ta sjangsen på at vi har rett.

    Det dumme med dagens lapp på lunsjbordet var å se hvor lett det gav ammunisjon til Bjarne Hvermansen i hans kritikk mot de som vil det annerledes enn slik det er nå. Hvis du forstår…

  • Drømmer om Halong Bay

    Drømmer om Halong Bay

    Halong Bay leder an i konkurransen om plass på den nye 7 underverker-listen. Foto: C’est moi.

    Helt siden jeg først hørte om stedet har jeg drømt om Halong Bay.
    Kalksteinsformasjonene ute i havet øst for Hanoi står på UNESCOS liste over beskyttelsesverdige landskaper.
    Halong Bay er en av kandidatene på The New 7 Wonders liste over syv underverker som skal erstatte de gamle som ikke fins lenger, og i skrivende øyeblikk topper bukta lista.
    Professoren min besøkte stedet på slutten av 80-tallet, og omtalte det som det vakreste han noen gang har sett.
    Vietnam er på min topp 2-liste over de vakreste landene jeg har vært i, sammen med Sør-Afrika.

    Men du kan drømme om mora til din beste venn også.

    (mer…)

  • Hanoi – Sutring i solnedgang

    Det sørlige Frankrike i det nordlige Vietnam. Et bybilde fra Hanoi. ******* Southern France in Northern Vietnam. I cityscape from Hanoi.  Specs: Olympus E-500, Zuiko 14-42 f3.5-4.5

    Hanoi ligger ved to innsjøer, denne gir assosiasjoner til det sydlige Frankrike like mye som til det nordlige Vietnam. Felles er den franske arkitektoniske innflytelsen.
    Foto: C’est moi.

    Hanoi et sevende, merkelig sted. Den store innsjøen midt i byen er vakker, trærne og promenaden ruundt skuler en hektisk trafikk, en sky av mopeder i tusenvis.
    Hanoi består av fem millioner mennesker, halvannen million pendlere, og to millioner mopeder.
    For tre uker siden døde 300 mennesker på en dag i forbindelse med kinesisk nyttår. Om dette var på landsplan eller bare her i byen vet bare de som sjekker fakta. (mer…)

  • Kina på 24 timer

    Tidsfordriv utenfor sovekupeen på hard sleepers-vognene mellom Guangzhou og Nanning. ******* Time passes on the Hard Sleeper train between Guangzhou and Nanning.  Specs: Olympus E-500, Sigma 30mm f1.4Cold as Christmas
    Det er kaldt i Hanoi, bitende kaldt – i hverfall i forhold til forventningene. På programmet står Halong i morra, og at det blir muligheter for padling og bading. Badinga kan du bare glemme, for her er det snakk om titallet og ikke tjuetalletpå barometeret, og isolasjon er et fjernt konsept fra byggeskikker under andre himmelstrøk. Det er nesten så jeg blir bekymret for helsa til den norske ungdommen som jeg har med meg på tur. Det hjelper ikke de har opplevd den kaldeste vinteren på mange år her i det nordlige Vietnam. (mer…)