Som alle vet er vi i denne spalten mot alle former for flyreiser, både nødvendige og unødvendige. Det er derfor med stor glede og iver vi informerer om en kjemperessurs for de som elsker å finne de billigste flybillettene på nettet. På Fly IC kan du nå finne så mange rimelige flyreiser som du orker, får så å la være å bestille billetter til og på den måten bidra til den globale oppvarmingen.
Blogg
-
Skjerp deg Stavanger
Nå må Stavanger skjerpe seg!Det foregår en ikke-debatt omkring Oljehovedstaden og klimadebatten. I Stavanger er man opptatt av:
- Forlengelse av fire felts motorvei.
- Biltunnell fra Hundvåg til Tau slik at folk skal slippe å gå ut av bilene sine.
- Utvidelse av Sola flyplass, slik at den kan imøtekomme veksten i flytrafikken de kommende årene.
- Utsettelse av utbyggingen av kollektiv togtrafikk til langt ut min pensjonsalder fordi det er for dyrt. Mottoet er «hver mann sine to biler»
- Lyse (Stavangers energistolthet) velger gassenergi i stedet for å søke løsninger rundt fornybare energikilder.
- Forbereder statusen som Europeisk kulturhovedstad i 2008. Det plasserer Stavanger på linje med Sibiu i Bulgaria. Fantastisk! I to år har byens sentrum sett ut som en anleggsplass i påvente av verdensbegivenheten.
- Torget i Stavanger får ny brostein. De som skjærer ut brosteinen er 12 år gamle unger i India. Dette ble behørig dokumentert av Erling Borgen i Dokument 2 i dag.
Viking har enda ikke vunnet en seriekamp i Ã¥rets tippeliga…
Skjerpings, Stavanger! -
Hvordan yte Phnom Penh rettferdighet?
Phnom Penh er ikke en lett by å få inn i blodet.
Det yter ingen by rettferdighet å se den første gang om kvelden fra vinduet i en 45-seters buss, og særlig ikke en by hvor alt stenger kl. 21 og det ikke er noe å feste øynene på annet enn svake lys og konturer av bygninger det ikke er lett å forstå seg på.Vi har kjørt fem timer i buss, stoppet et par steder for å gjøre det nødvendige, handle på et marked på et tilfeldig stoppested, og spise grillede edderkopper i Kompon Thom, kjører vi Riverside til hotellet som venter på oss. Vel, hotell kan det ikke kalles, men et gjestehus i en sidegate til NN, promenadengaten som strekker seg et par kilometer fra bybroen og ned mot der Tomle Sap-elven og Mekong møtes.
(mer…) -
Netvibes – enda en genial tidstyv
Som om verden ikke har nok av Web 2.0-duppedingser å bruke tiden på (jf. Facebook som nå stjeler all oppmerksomhet fra alle mellom 17 og 30 (og 45)), dukker Netvibes (www.netvibes.com) opp med noe som kommer til å kreve all din tid den neste uken. Netvibes er en slags portal der du definerer alt innholdet selv. Og hva definerer du? Jo, nyhetssider, e-postkontoer, blogger, fotoalbum, whatever whereever. Poenget: Du slipper å bla gjennom 180 newsfeeds og nettsteder for å få din daglige dose med inputs. Netvibes samler alt på et sted. Det geniale er at det er utrolig lettvint, vakkert å se på, og kjapt. Og så kan du bruke kveldene til å sette opp Netvibes-sider. Hva var vel livet før internett?
SÃ¥nn ser mine netvibes ut. Til venstre i vinduet ser dere hva slags moduler eller duppeditter dere kan legge til siden din. Foto: Geirs MacBook -
Drømmen om Kongo
Hva gjør du når du er tretti, har reist og opplevd masse, har en jobb du tjener godt på men ikke trives helt med, og ikke vet hva du vil ha ut av livet?
Hvorfor ikke fly til Afrika, finne deg en så farlig elv som mulig, og prøve å padle ned elven i en pirog med trusler om kannibaler, uvær og sterke strømmer, krokodiller og flodhester, robbere og ustyrlige soldater i fri dressur.
Det er slik Jeffrey Tayler prøver å møte sin egen trettiårskrise. Han flyr til Brazzaville, kommer seg over til Kinshasa, skaffer seg venner som fikser og trikser for ham, tar en av de utallige lastebåtene som pløyer opp og ned Kongo-elva opp til Kisangani, hvor han kjøper seg en pirog, får med seg en lokalkjent elveguide og en soldat med våpen, og begir seg nedover en av de farligste strekkene i Afrika. Flere har prøvd å gjennomføre denne bragden før, ingen har klart det. To spanjoler ble drept av lokale elvebanditter, en gruppe italienere ble drept av Mobutus soldater. Faren for å forsvinne i mylderet av øyer i elva for aldri å komme tilbake igjen, er stort. Sannsynligheten for at ekspedisjonen skal mislykkes er stor.
Lettlest uten å bli banal, velskrevet uten å briljere. Noen reisebokforfattere blir nok aldri oversatt til norsk. Jeffrey Tayler er en av de. Født i USA, med bakgrunn som fredskorpser, livvakt i den verste oppløsningstiden etter murens fall, korrespondent for The Atlantic Monthly, er han en av de som reiser til verdens trøbbelsteder og skriver artikler og reiseskildringer om det. Facing the Congo er del eventyrberetning, dels reiseskildring, dels beretningen om en trettiårings bearbeiding av egen identitetskrise.Facing the Congo er først og fremst en personlig reise. Men den gir et godt innblikk i Kongoflodens historie, om de politiske og sosiale forholdene i Zaire, som landet het på 1990-tallet, og om hvordan vestens utbytting av det afrikanske kontinentet preger holdninger selv hos landsyfolk i utilgjengelige områder langt fra moderne storbyer. Det paradoksale er at de største problemene Tayler utsettes for, nettopp skyldes at han identifiseres med en kolonihistorie som han selv ikke trodde seg del av.
Å møte Kongo er å møte seg selv, skal man tro forfatteren. Har du lyst til å ble bedre kjent med livet langs Kongo-elva er ikke dette den dummeste boken du kan lese.Boken kan du få kjøpt gjennom Africa Book Center.
-
Ta en liten reisequizz
Har stjålet den fra Dagbladets fredagsweb, men hva gjør vel det? Det genererer da i alle fall litt trafikk til db.no.
-
Jeg har'n – Courtesy of Alex Banan
Alex Banan sendte meg denne. Jeg må være med på gamet:
Regler:Hver spiller starter med Ã¥ skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir «tatt» mÃ¥ skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til Ã¥ angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som «har´n», og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar pÃ¥ bloggene til hver av dem, for Ã¥ la dem vite at de har blitt «tatt», og at de mÃ¥ lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.
1. Helt til jeg var 22 var jeg hellig overbevist om at jeg skulle reise til Sirius eller hva nÃ¥ solens nærmeste nabo het. Leste for mye science fiction, ja…
2. Jeg holder med fotballklubben Arsenal fordi de i 1971 hadde to spillere som het Kennedy og Armstrong. Den ene var president i USA, den andre var første mann på månen.
3. Jeg røyker ikke.
4. Det er sant at jeg scora fire mÃ¥l i en guttelandskamp mellom Danmark og Norge. Vi vant 6-1 og jeg scora to mÃ¥l med hodet. Desverre er det ogsÃ¥ sant at det var en landskamp mellom dansker og nordmenn som bodde i Kenya…
5. Som guttunge ble jeg to ganger på samme dag spurt om jeg var datteren til den nye herredsagronomen i Valle i Setesdalen. Det eneste korrekte var at min far var ny herredsagronom i Valle i Setesdal.
6. Jeg var den siste av studentene som fikk egen datamaskin da jeg studerte….De neste som har’n er StÃ¥le, Raul, Trønder-Marie, Rotabakken, Nattprinsessa og Bibel-Betty.
-
Flypriser og miljø – spÃ¥dommene gÃ¥r i alle retninger
Jeg skrev i et tidligere innlegg om vår flyaktivitet, påvirkning på miljøet og klimaavgifter, og anbefalte at man tok en titt på nettstedet mittklima.no.Jeg har undervist om emnet i flere år nå uten at jeg tror det har forandret verden, men etter jul har fly og klima blitt et brennhett tema. Trygve Hegnar og Petter Stordalen går inn for høye klimaavgifter på flyging, noe som skal umuliggjøre unødvendige flyreiser for alle med unntak av de som har råd til å betale dyrt for det. I folkehøgskolen, der jeg jobber, henviser Øyvind Kraggerød til Hegnar og antyder vi må stille spørsmål ved våre lange studieturer til fjerne strøk, og at det vil bli så dyrt å fly at det nesten blir umulig å opprettholde vår reiseaktivitet.
(mer…) -
Koh Lanta – Chill-Out Zone
Vel tilbake til Norge, og svenskesjokket er bearbeidet. Koh Lanta viste seg å være mye mer enn svensker med barnevogn og gulblå solnedgang.
Koh Lanta er egentlig et arkipel, bestående av en rekke større og mindre øyer, hvor Koh Lanta Yai er hovedøyen og den som er mest utbygd med tanke på turister, mens Koh Lanta Noi har administrasjonssenteret for øyene. Lanta Yai er 3 mil lang og ca 7 km bred, og består av hvite sandstrender og klipper på vestsiden og leire og mangroveskog på østsiden. Så vet du det. I innlandet er det noen høyder og skog, enkelte fossefall og grotter man kan gå seg vill i. Sør på øya er det en nasjonalpark, der slutter også den asfalterte veien og skal man reise videre inn i parken må det skje på katastrofale jordveier.