Kategori: Hjem

Er det noen som har savnet en oversikt over norske fotobloggere? Det har jeg.

Antallet fotobloggere har økt like raskt som andre bloggere på den norske verdensveven. Årsaken er ikke så merkelig. Samtidig med vår tilvenning til Web 2.0 og nettbasert sosial interaksjon som det heter så fint. så har digital fotografering vært en fotografisk renessanse som har vekket mange hobbyfotografer opp av dvalen og rekruttert nye til foto som hobby. Mens vi før ventet på at 36 bilder skulle ta fjorten dager på å bli framkalt og levert,  som regel med den oppevelsen at det var ingen ting å vente på, har digital fotografering gjort avstanden mellom de glade amatører til proffene langt mindre enn det var tidligere, og Herr Hansen tar like gode portrettbilder som Steve McCurry (Sjekk selv, avstanden mellom dine beste portretter og et vanlig portrett tatt av Steve McCurry er ikke så stor som den var). Vår nye fotohverdag har gjort oss til bedre fotografer alle sammen, og lysten til å dele bildene våre med andre er like stor som lysten til å dele alt annet der ute.

Men så var det oversikten da. Vi har jo Blopp, der du kan søke opp fotobloggerne ved å klikke deg fram via kategorien bilder og foto. Det anbefaler jeg at du gjør av og til. Det er en veldig fin måte å finne gode sider på, og samtidig få en oversikt over det ferskeste. Men likevel har jeg altså savnet stedet der vi som deler denne interessen kan samles. Det fins internasjonalt gjennom tjenester som Cool Photoblogs 1x.com, eller via galleritjenester som Flickr og Smugmug. Men disse tjenestene er ikke norske, og galleritjenestene er der ikke for fotobloggerne.

Derfor har jeg og Erik Drabløs brukt litt av sommeren og høsten til å lage nettopp den tjenesten som vi er enige om at vi har savnet. Et nettsted eller portal der vi raskt kan gå inn og finne oversikter over norske fotobloggere, der vi kan søke opp etter kategorier som interesserer deg, nye fotoblogger, populære fotoblogger og bla deg tilfeldig gjennom det som måtte ligge der. Tjenesten er gratis, den har ingen skulte hensikter, og den er veldig enkel å forholde seg til. Og det kjære barnet har fått navnet Norske fotoblogger. Du registrerer deg som medlem, og i tillegg til å pushe bloggen din, kan du være med og anbefale andre fotoblogger både ved å trykke på en anbefalingsknapp og ved å skrive en kommentar til andres fotoblogger. Det er altså snakk om et sted der folk skal få mulighet til å vise seg fram, men hvor ingen har lov til å tenke negativt. Dette er altså ikke stedet for surmagete og naturlig misunnelige halvproffer fra forumene på Foto.no og andre beryktede steder, men et sted der vi som liker foto og ser på det som en lek skal få boltre oss sammen.

Utfordringen er klar: Sleng deg med, skriv en liten sak om det på din egen blogg og se å få med deg andre fotobloggere. Da kan dette bli et veldig vakkert lite verktøy som endelig gir oss som liker å kalle oss fotobloggere ett sted å samles om en av de fineste hobbyene i verden.

Og her er pressemeldingen som går ut på mandag:

Ny fototjeneste for glade fotobloggere – www.norskefotoblogger.org

Blogging har eksplodert som fenomen i Norge, og med på lasset følger fotografene. Det fins tusenvis av norske fotobloggere der ute, men foreløpig fins det ingen egen portal som samler disse på en god måte.

Fotolærer Geir Ertzgaard og fotostudent Erik Drabløs, begge relativt erfarne fotobloggere, prøver nå å gjøre noe med dette.  Sammen har de utarbeidet en enkel løsning der alle som vil kan registrere sine fotoblogger, kategorisere de innenfor uli ke typer bilder, og gi en utfylllende beskrivelse av sin egen blogg. Det er jo en grunn til at vi legger ut bildene våre på nettet, og Norske fotoblogger er et forsøk på å gi folk anledning til både å bygge nettverk og til å profilere de mange tusen fantastiske bildene som blir tatt i løpet av et år.

Man kan søke opp bloggene innefor de forskjellige kategorier, få oversikter tilfeldig, etter popularitet og etter når de ble lagt inn. Brukerne kan kommentere hverandres blogger og anbefale eller unnlate å anbefale andres blogger.  NFB lager også et automatisk skjermdump av sidene som registreres, slik at nysgjerrige brukere og gjester kan få et raskt inntrykk av bloggene uten å gå inn på hver enkelt blogg.

Dette er ikke så ulikt Cool Photoblogs og tilsvarende løsninger, men på et enklere og et godt norsk nivå. Og målgruppen for Norske Fotoblogger er relativt klart definert på NFBs egne sider:

Andre fotosider har som regel en høy faglig terskel. Fotoblogger er et sted der alle kan møtes uavhengig av forkunnskaper og ambisjoner. Dette er fotografering med fokus på fellesskap, deling og folkelighet. Vel drømmer vi alle om å bli den nye Steve McCurry eller Robert Capa (eller kanskje ikke), men felles for oss er at dette er til ren forlystelse.

Her er det med andre ord ikke de kritiske semiproffene fra forumene på foto.no, fotopia og andre steder som styrer skuta, men den glade fotograf som ikke har lyst til å sitte alene med bildene sine.

Initiativtakerne, Erik Drabløs og Geir Ertzgaard, har begge drevet med fotoblogging i noen år. Erik er student på Norsk Fotofagskole i Trondheim, mens Geir Ertzgaard undeviser i foto på Solborg Folkehøgskole i Stavanger.

Norske fotoblogger har en lav terskel, og en uhøytidelig profil, gjerne med humor i forsetet.

Norske fotoblogger har også følges på Twitter, https://twitter.com/norskfotoblogg

Kongo er på vei ut til venstre i nyhetsbildet. Bøtta med oppmerksomhet om det østlige Kongo av to nordmenns mulige ugjerninger i landet er snart full, og vi beveger oss i flokk mot andre saker. Bøkene er skrevet, artiklene ført i pennen, og

Men Kongo kommer til å eksistere selv når vi beveger blikket vårt andre steder. Folk kommer fortsatt til å dø i unødvendig store antall. De 6 millionene ofrene etter infarktet i Afrikas hjerte skal bli flere, og muligheten for at det skal skje styrkes når ingen lenger ser på hva som skjer. Det er derfor øyenvitneskildringer er så viktige. Så lenge verdenssamfunnet ikke får lov til å ignorere det som skjer, er det håp om at det snart skal komme bedre tider også til dette plagede landet.

Jeg vil framheve to nettsteder som eksisterer bare for å hindre at vi glemmer og overser.

Condition Critical
Condition Critical, godt oversatt til norsk med «Tilstanden er kritisk», består av tre deler:

1. En nyhetsdel gir jevnlige oppdateringer av situasjonen i regionen inn mot de store sjøene.
2. En Eyewitness-del med dossiers eller samlinger av historier u tre ulike kategorier. Den ene gruppen av dossiers er forholdene sett fra tre ungdommer på 14, 15 og 16, en annen dossier er historier fra kvinner, mens den tredje, Uléle Dossiers, består av øyenvitneskildringer fra hele Kivu-regionen og et område nordover ved navn Haût-Ulele, derav navnet Uléle Dossiers.
3. En blogg-del der fem medlemmer fra Leger uten grenser forteller om sine opplevelser.

Condition Critical er drevet av Leger uten grenser, og gir et ubehagelig direkte bilde av forholdene i Øst-Kongo, et bilde som det er vanskelig å tegne når man leser de tabloide versjonene som vi har blitt servert til nå.

Ushahidi
Ushahidi er et nettsted og et sosialt varslingssted som har fått mye oppmerksomhet i etterkant av voldsbølgen ifm valget i Kenya i 2007. Ushahidi er swahili for «vitneutsagn», og nettstedet ble utviklet av kenyanske webdesignere for at folk som var vitner til overgrep kunne varsle disse inn på et felles nettsted på en enkel måte. Ved hjelp av mobiltelefoner, pda-er eller vanlige datamaskiner kunne vanlige folk registrere ting som skjedde mens det skjedde. Snart fikk man et Kenyakart med oversikt over hotspots for urolighetene, og med det en bevisstgjøring av situasjonen, noe som igjen styrket de som ønsket å sette en stopper for det som foregikk.

Ushahidi ble det som kan kalles en kjempesuksess, og motoren som de kenyanske webdesignerne utviklet har blitt tatt i bruk i en rekke andre sammenhenger, som for eksempel i Kongo.

Vi har ikke lov til å glemme, sier Elie Wiesel. Ingen fare, vi kommer til å huske Kongo sommeren 2009. Ushahidi og Condition Critical er noen verktøy som kan hjelpe oss til å forbinde noe annet enn navnene Moland og French med Kisangani og områdene rundt de store sjøene.

The Athi Plains south of Nairobi used to be an extension of the Rift Valley ripe with mammal life. Nowadays it is an extension of the suburbs of Nairobi, but still a beautiful place to experience, especially when the sun gets low and the colors change, although admittedly here helped along with the services of postproduction.

When visiting a slum like the Mathare Valley in Nairobi you expect misery, but may not be prepared for the thriftyness and the eagerness to carve out a living against the odds of your surroundings. You might be surprised to find out that most people just want to get about their lives, work to make things better and try to make life as easy as possible. My heart goes out to all those who still keep it on, against all odds. And it beats me that I’m one of the damn lucky ones.

What strikes you when you step on Zambian soil, is the red color of the Earth. It is even more striking when the light is right, in the early morning like this image, or in the hour before sunset. And of course, a little photoshopping does help. I was the privileged guest of the house and spent two nights in the little cottage to the left.

Kenya is all about people and wildlife. It is heaven for photographers, and you can’t come home and say there wasn’t much to shoot. One of my favorite subjects are people in context, like this Masaii child in it’s Boma right at the gates of the Masai Mara Game Reserve.

The image title is from an early 80’s song by Barclay James Harvest.

You can see all my qualified Kenya images in context at my brother Ståle and my fellow Smugmug Photo Gallery

I’m heading for Kenya on Monday. Here’s a taste of what I’m going to experience. This is although not technically very good one of my favorite images from Kenya. It’s a group of Flamingoes heading for away from Lake Naivasha to one of the other lakes in the Great Rift Valley.

Følgende melding tikker inn på BBC sin nettside i dag:

For years a swath of the African continent has been a killing ground for the Lord’s Resistance Army (LRA). As the BBC’s Chris Simpson reports, villagers in southern parts of the Central African Republic are the latest to flee in fear from the rebels.

FN’s generalsekretær Ban Ki Mon kom med følgende erklæring da over 500 mennesker ble drept av LRA i grenseområdet mellom Uganda og Kongo rundt nyttår 2008:

We condemn in the strongest possible terms the appalling atrocities reportedly committed by the Lord’s Resistance Army (LRA) in recent days.

Vi har jo sett hvor sterke slike uttalelser fra FN har virket i Darfur og Rwanda. Ondskapen viser seg i hendene som dreper og hendene som toer seg. Er det fordi mennesker i grenselandet mellom Uganda, Kongo, Sudan og SAR er mindre verd enn andre at vi nøyer oss med uttalelser og resolusjoner, mens vi venter på at de andre skal ta det første skrittet mot aktivt engasjement? Det hadde vært interessant å hørt hvilke svar Jonas Gahr Støre og Jan Egeland hadde kommet med fra hver sitt ståsted.