Ertzgaard på nett

Blogg

  • Redder banebrytende VG-journalistikk min kommentarhverdag? Ting kan tyde på det.

    Jeg leste nettopp VG’s banebrytende webjournalistikk hvor de beskriver de ti viktigste webprogrammene gitt ut i 2008. Journalisten har drukket kaffe og klippet inn en artikkel fra IDG som igjen har klippet den fra ReadWriteWeb – en av de tusener av blogger som skriver om … blogger, teknologi og Web 2.0 (eller var det omvendt; ReadWriteWeb som hadde rappet fra VG som hadde rappet fra IDG eller VG som rappet fra RWW som hadde rappet fra IDG?), og i følge seg selv (RWW altså) er blant de 20 mest populære bloggene i hele verden i det hele tatt i 2008! Og det publisert fra New Zealand!

    Jeg siterer den banebrytende VG-journalistens artikkel:

    Den kjente web2.0-bloggen ReadWriteWeb har plukket ut 10 webapplikasjoner for forbrukermarkedet som enten har nådd radaren til vanlige webbrukere i år – eller som eventuelt bør bli lagt merke til i løpet av neste år.

    Åkke som, jeg rapper i hvertfall fra VG.

    Det som faktisk var interessant, var at i denne tyverisaken involvert en VG-journalist som ikke en gang oppgir forfatteren bak scoopet, VG-journalisten heter forøvrig Bjørn Unnersaker og er visstnok journalist i PC World Norge, altså ikke VG, selv om det er VG som kjører saken. Vel, altså, det interessante var at de nevnte en banebrytende kommentarløsning for blogger som visstnok fikk sitt gjennombrudd da folket hev seg rundt og begynte å støtte Obama online, og som kunne gjøre oppfølging av blogginnlegg og kommentering av disse mye enklere. Altså, hvis du fremdeles henger med, det jeg vil fram til er at i artikkelen i VG, så nevnte de et kommentarsystem ved navn IntenseDebate.

    Jeg vet ikke annet om IntenseDebate enn at
    a) VG skrev om det
    b) ReadWriteWeb skrev om det før VG
    c) Obama liker det (visstnok)
    d) Det gir en bedre oversikt og løsning på kommentarsystemene på f.eks. WordPress-blogger som Så var det sagt….

    Så nå har jeg installert IntenseDebate, og er veldig, veldig, veldig spent på hva dere syns om dette nye som jeg altså nettopp, takket være ReadWrite Web, IntenseDebate, IDG Norge, Bjørn Unnersaker og VGs kaffetrakter har installert på bloggen min. Jeg spørr altså: Syns dere at dette er et bedre kommentarsystem enn det jeg brukte for tjuetre minutter siden?

    For å se hva dere syns, legger jeg like godt inn en PollDaddysjekk på dette, for da blir alt mer vitenskapelig og objektivt, og det er jo viktig.

     

     

     

    Skriv gjerne hva du mener i det nye kommentarfeltet mitt også, jeg er nemlig veldig spent på dette. Ér det kult med muligheten til å kommentere enkeltkommentarer hierarisk, akkurat som de gjør det i Dagbladet? Er det artig at teksten står på engelsk og at ingen enda har oversatt dette til norsk? Er det flott at det samtidig går an å følge debattene på min blogg ved å abbonnere direkte via RSS, eller logge seg inn på IntenseDebate sine egne sider, som også hoster* kommentarene som legges igjen her? (*Hoster, må ikke forveksles med «hoster», som er en annen aktivitet med utspring i virus i halsregionen)

    Og så er jeg spent på hvor mye Bjørn Unnersaker og kaffetrakteren hos VG får i lønn for å drive slik banebrytende journalistikk.

  • NextGen Galleri og WordPress 2.7: En fotoløsning fra gudene

    Jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan jeg skulle legge ut bilder på bloggen. I og med at jeg er en visuell type (definisjon: estetikk er viktig for min trivsel), var tillempningen av billedbruk på WordPress et tema jeg lenge strevde med og ikke fant helt ut av. Jeg prøvde ut det som var, men fant ingen ting som falt i smak. I og med at jeg bruker Smugmug* som min billedbank, lå det også en del begrensninger der. Jeg hadde nemlig ett krav til den motoren som skulle drive billedbruken min – den måtte kunne hente bildene fra Smugmug. Men får man det ikke alltid som man vil, må man tenke nytt. Og jeg har testet. Og jeg har lett. Og jeg har funnet.

    Enter NextGen Gallery. NextGen Gallery er et pluggesystem som på mange måter fungerer akkurat som andre pluggsystemer i WordPress. Ved en enkelt installering på noen få kilobyte legges det til noen tilleggsfunksjoner i WordPress som skal løse oppgaver WordPress ikke håndterer på egen hånd. NextGen Gallery (NGG) lar deg organisere bildene dine på WordPress-installasjonen din, publisere bildene dine som enkeltbilder, gallerier, album og widget-shows. Kort sagt sørge for at bildene dine blir best mulig presentert på den verdensvide bloggeveven.

    Det er noen ting jeg vil fremheve:

    • Mulighetene til å organisere bildene dine i et ubegrenset antall gallerier. Et galleri kan bestå av hva som helst, f.eks. bildene fra din forrige middag i det hvite hus sammen med Barak Obama.
    • Muligheten til å organisere galleriene i album. Album er samlinger av flere gallerier. Du kan legge disse ut som egne sider, og har du lyst kan du utvikle en total fotobloggløsning med album som krysser forskjellige gallerier og tema, altså ubegrensede muligheter til å organisere bildene dine som du vil.
    • Mulighet til å laste opp bildene dine som enkeltfiler eller som ZIP-arkiv, og muligheten til å velge om bildene legges inn i etablerte gallerier eller om det skal opprettes nytt galleri på bakgrunn av en ZIP-opplasting.
    • Bilder som er lagt inn i et galleri vil automatisk publiseres i gallerier og album som allerede er lagt ut på siden din.
    • I postene kan du velge om du vil vise bildet som galleri eller som slideshow. Standardslideshowet er meget elegant.
    • Slideshowet kan vises inne i selve artikkelen og i fullskjermmodus. Denne funksjonen er meget elegant og sømfri.
    • Muligheten til å legge gallerier inn i sidekolonnen som et slags skrytealbum.
    • God tilpasning til den integrerte billedløsningen i WordPress. Utvikleren lover også å tilnærme WP sin løsning og NGG i nye versjoner av løsningen.
    • Alt sammen er enkelt å forstå, og enkelt å bruke i en aktiv bloggehverdag.

    Den eneste ulempen så langt er altså mangelen på integrasjon med billedbanker som Smugmug. Bildene må lastes opp på sørveren min, og kan ikke dra nytte av at bildene mine allerede ligger annet sted på nettet. Men slik er livet. Man kan ikke få i pose og bag, og den uhemmet elegante fleksibiliteten som NGG gir meg gjør at jeg sover godt selv om NGG og Smugmug foreløpig ikke snakker sammen.

    For å vise hvordan det fungerer, har jeg lagt ut dette albumet. Et album er en samling av bilder fra forskjellige gallerier. Hvert galleri får sin «boks», og du kan velge å vise de enkelte galleriene som et slideshow, eller se de i listemodus.

    Som ungdommen sier nå til dags. Enjoy! NGG er en fotoløsning for WordPress på meget høyt nivå. Måtte bare kvaliteten på bildene mine holde samme høye mål ;-).

    [album id=4 template=extend]

    ——————————

    * Jeg er svært godt fornøyd med Smugmug, som jeg sikkert også har skrevet om andre steder. De har en fleksibilitet og en kundestøtte som andre billedbanker som Picasa og Flicrk-produsentene sikkert har våte drømmer om natten om. Den eneste begrensningen i forhold til Smugmug er at det fins få plugger** som gjør det enkelt å implementere Smugmug-gallerier i WordPress. Den eneste tilfredsstillende løsningen er Smugpress, som gjør et enkelt for meg å lege til smakebiter fra billedbanken min inn i sidekolonnen på bloggen.

    ——————————

    **Plugger – et forsøk på å fornorske det håpløse ordet plugin (ja, jeg vet at man kan bruker «innstikk», men hva betyr det?)


  • 2.7 ting jeg liker med det nye WordPress

    Jeg har nettopp installert nyeste versjon av WordPress. Det har gått helt smertefritt, og selv plugger som ikke virket på 2.5 virker nå igjen.
    Jeg har brukt den nye versjonen i halvannen time nå, og jeg smiler hele veien til banken. Dette er en ny og forfriskende brukeropplevelse, og jeg skal trekke fram de små tingene som gjør at jeg gliser akkurat nå. Men for ordens skyld: Du som ser det ytre skallet i bloggen min, dvs. nyter designet og leser innholdet, vil antageligvis ikke merke en eneste ting. Kanskje går opplastingen litt raskere, kanskje er det bedre flyt rundt grafikk-filer. Ikke vet jeg, men det er kanskje det området av WordPress jeg mest har ønsket forbedringer på.

    Men nei, det er innabords at WordPress får meg til å smile.
    Utseendemessig er det en helt annen verden. Knappemenyene i venstre skjermbildekant er elegante, og gir meg rask tilgang til det jeg trenger – uten å måtte laste inn sider på nytt igjen. Det sparer tid og er en behagelig opplevelse.

    Jeg kan velge hvordan Dashbordet mitt skal se ut. Siden jeg ikke er så veldig interessert i å vite hva som foregår på WordPress Development Blog, derfor er det greit å kunne velge vekk denne delen av innholdet på dashbordet. Det kan jeg gjøre med stort sett alle infobokser på denne oppstartssiden, og konsentrere meg om det jeg syns er interessant: Akkurat nå, Statistikk. Ferske kladder, ferskeste kommentarer og innkommende lenker.

    Vil jeg skrive en kjapp bloggpost, slik som denne, så kan jeg bare bruke QuickPress. Dette er et lite vindu øverst til høyre i dashbordet, jeg slipper å laste inn nye sider, jeg behøver ikke tenke på formattering – jeg bare skriver det jeg har tenkt å skrive, og så legges det ut på bloggen min.

    Dette er bare 2.7 ting som gjør WordPress 2.7 til en behagelig opplevelse. Andre ting jeg forventer, og som jeg tror ligger der, er enklere behandling av flere oppgaver samtidig, f.eks. endring av kategorier, sletting av flere innlegg, sortering, lenker.

    Det jeg har ønsket meg aller mest er å raskt krysse av på en liste av artikler hvilke kategorier de skal høre til, og så foreta en batchprosess på dette. Om 2.7 har det? Det gikk veldig greit da jeg skulle endre på innstillingene til en del av pluggene mine. Nå håper jeg bare at samme effektivitetsforbedring gjelder for organisering av innleggene mine.

    Er det noen åpenbare svakheter nå etter to timer? Jeg har ikke funnet noen enda. Så vidt jeg kan se har WordPress 2.7 tatt enda et skritt i retning av å (for)bli den suverent beste bloggplattformen for de som ønsker å kjøre bloggene sine på eget domene. Så bra syns jeg dette er at det nesten er rart at de ikke har tatt steget over fra 2.5-betegnelsen til å bruke 3-tallet om den nye versjonen.

    Så langt savner jeg bare én ting – og det er at WordPress får meg til å skrive mer engasjerende. Men det er vel kanskje for mye forlangt?

    ————-

    Postskript:

    Jeg savner én ting til: Å kunne organisere lenkerullen min sånn at jeg kan endre kategori for flere enn en om gangen. Nå må jeg ta det lenke for lenge, og det er noe hekkan.

    Ellers: Jeg skulle jo selvsagt ha nevnt det tidligere, men Petter har laget norsk versjon av WP2.7 og fortjener å bli bært på gullstol i flere uker framover. Hvis vi danset rundt ham som israelittene rundt gullkalven, hadde han nok blitt enda mer glad.

  • iTouch-blogging, aka noen timer på en flyplass

    Jeg sitter på Gardermoen og venter på flyet til Stavanger. Som regel pleier jeg å bruke slike ventetimer til å lese det tidsskriftet med den mest spennende forsiden. Siden Photo Icon ikke ser ut til å ha blitt gitt ut denne månden (har de gått konk – det er jo et smalt fototidsskrift, smalere enn «Fotografi») ble det som en del ganger før The Atlantic som kom seirende ut av bladkampen. Den overskriften som trakk var Why I blog av superskribenten Andrew Sullivan.

    Det er interessant lesing, og et fint løft for folk som lurer på om det rett noen mening med denne typen ny litteratur – for det er jo dette det er. En spontan, personlig aktivitet som verken gir eller skal gi rom for lange, overveide og balanserte artikler. den personlige vinklingen og spontaniteten som ligger i denne instanstisje prosessen gir også en ryddighet som tradisjonell journalistikk ikke kan garantere for, avhengig av redaktørens habilitet, jf. saken om Stephen Glass. I bloggosfæren blir du arrestert av hele din lesekrets hvis du tråkker feil. Er du uredelig, forsvinner leserne. Bloggene tilfører journalistikken noe nytt, samtidig åpner den dørene for sakprosa for nye generasjoner som ellers neppe ville lest det – hevder Sullivan.

    Mye tankevekkende – men jeg tenker mest på ett forhold som har slått meg før og som slår meg igjen. Jeg leser ca. 30 norske blogger fast, en nokså likestilt lesing av mannlige og kvinnelige blogger. Den tydeligste forskjellen er at mannfolka med enkelte unntak skriver om ting. Kvinnene skriver om tingeling.

    Et eksempel: Selsius og Tornerose skriver begge om ME. Selsius skriver om sykdommen, om nyvinninger i forskningen og forsøk på å finne løsninger. Tornerose skriver om savn og drømmer ifm sin egen kamp med herket. Altså skriver gutter sak, jenter skriver om opplevelser og personlige følelser. Jeg skeiver om foto, Fotoboksen om hvordan hun opplever det a fotograferr. Altså skriver gutter sak, jenter personlig. Har jeg antatt.

    Men Sullivan er ikke enig med meg men påstår at et særtrekk med bloggen som fenomen nettopp er at den verken er objektiv eller verdikonservativ. Den er et uttrykk for den postmodernismen den har vokst ut fra – holdninger, innhold og verdier forandrer seg med skribentern etter hvert som vedkommende blir påvirket av det stadig rullende tidshjulet. Det er den personlige tillempingen, instant publishing, som gjør bloggen og som gir dem en uvurderlig betydning i det nye mediebildet.

    Jeg har vært på Gardermoen et par timer nå, og jeg har skrevet min første bloggpost på min iPod Touch. Det går seint, ordene triller ikke så raskt som de gjør fra et godt tastatur. Å linke til kildene er for tungvindt, det får jeg vente med til jeg kommer hjem. Jeg regner med at det flommer over av stavefeil. Og mens jeg skriver disse siste setningene, innser jeg to ting: Det første er at kjønnsgeneraliseringen min i avsnittene over er veldig forenklede, og stemmer neppe med virkeligheten. Det andre jeg plutselig innser, er at denne artikkelen som handler om «tingen» blogging og om Andrew Sullivans artikkel, egentlig sier en del om meg som person.

    Og egentlig er det en ikke sa dum tanke.

    (Redigert og linker lagt til hjemme foran iMacen)

  • Hello world!

    Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start blogging!

  • 350 – en animasjon

    Jeg har skrevet et innlegg om «350» tidligere her og her. Nå har folkene bak «350» laget en animasjonsfilm som enkelt forklarer poenget med den etterhvert verdensomspennende bevegelsen.
    Ta en titt på animasjonen, sjekk ut sidene deres – og ikke minst: Følg med på hva som foregår i

    Ellers tror jeg det kan være lurt å følge med på akkurat denne bevegelsen. Jeg tror vi kommer til å høre mye om den også i Norge i løpet av 2009.

  • 6 uinteressante ting om meg og slutten på memer på denne bloggen

    Min bror Broderen har tagget meg med følgende oppgave: 

    1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
    2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
    3. Tagg fem (hos Helgespresso)/to (hos Nuztorad) andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

    Det var første punkt.

    Til andre punkt.

    1. Jeg nøs nettopp
    2. Jeg har vondt i skulderen
    3. Jeg bruker konsekvent SonyEricsson-mobiler
    4. Rekker jeg å dusje før jeg legger meg i kveld?
    5. Jeg har enda ikke hengt opp bildet datteren min malte til meg, men det står rett foran meg på skrivebordet.
    6. Bloggen min er fra dette øyeblikk meme- og taggefri sone.

    Var ikke dette uinteressant, så vet ikke jeg.

    Til punkt 3:

    Dette hopper jeg over glatt. Ja, jeg hopper faktisk over så glatt punkt 6 faktisk har trådd i kraft fra dette øyeblikk. Bekreftelsen finner dere i denne bloggens footer.

  • En liten fotoutfordring

    Jeg er i fotohjørnet nå etter fjorten dagers fototur til Zambia. Vel hjemme igjen blir jeg sittende med en vond skulder (har alle fått det med seg nå?) og 1450 bilder som skal bearbeides. Noen bilder er jeg veldig godt fornøyd med, mange kan kasseres med en gang, mens noen befinner seg i kategorien i en egen kategori for «spesielle utfordringer».

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Et av bildene i sistnevnte kategori er dette av tre venner. Jeg elsker balansen, blikkene og det jeg selv syns er en finstemt bruk av dybdeskarphet. Det som må fikses er bildets toner, samt selve beskjæringen. Så nå har jeg en utfordring til alle dere som liker å leke med bilder: Hvordan ville dere ha løst utfordringen med å gi mer smell til bildet, og å gi det den riktige balansen?

    Det er bare å laste ned originalen, prøve seg litt i Photoshop/Lightroom/Gimp/Aperture og så sende meg forslaget på e-post i en ikke alt for stor oppløsning. Jeg ser fram til en rekke spennende forslag, og kommer til å legge de ut her med navns nevnelse og masse skryt.

    Postscriptum
    Erik etterlyser originalfilen. Den skal han få. Dere andre også. Men siden det er en proprietær Olympus råformatsfil (ORF), må dere ha Adobes Raw converter installert, eller at dere redigerer i Lightroom/Aperture/Photoshop. Men det visste dere vel.
    Her er filen.

  • Nye bilder fra Afrika

    Bilder fra Afrika blir kanskje litt upresist, men noen utplukk fra Livingstone og Kalomo (Zambia) og Chobe (Botswana) sier i hvertfall at jeg befinner meg på riktig kontinent. Tilbake fra en flott tur med 1450 bilder og en rekke inntrykk i bagasjen, legger jeg nå ut noen av bildene fra to uker i Zambia og Botswana. Det er i hovedsak snakk om portretter, men litt andre bilder blir det også. Jeg ble opptatt med turorganisering og praktiske oppgaver, i tillegg til at skuldra gikk i stå, så det ble ikke mye tid til kreativ fotografering. Det får heller komme en annen gang. Du ser de under her og i sidemargen under betegnelsen «Blinkskudd», men du vil finne flere bilder på Smugmug-sidene, og de aller beste vil dukke opp på fotobloggen min. Håper dere har glede av det dere ser.