Blogg

  • Hjelper T-skjorter mot tyranni?

    Marie Simonsen, politisk redaktør  i Dagbladet, stiller følgende spørsmål i kronikken sin:

    Verden gikk i rødt i går. Hjelper T-skjorter mot tyranni?i Den røde armé, Dagbladet s. 3, 29. september 2007

    Hun fortsetter kommentaren sin med å beskrive hvordan spesielt ungdom verden over brukte Facebook og YouTube, sms og e-post, for å etablereI RSS-feedene jeg abonnerer på fra Kambodsja, Thailand og Kenya kom det oppfordringer fra bloggere om å stille med røde t-skjorter i går.Etter morrasamlinga på Solborg fredag stilte de fleste lærerne og elever i røde t-skjorter, sammen med en markering på skolens hjemmeside.

    Folk engasjerer seg. I Bergen i går kveld var flere hundre mennesker samlet ved Lundegårdsvannet (den store dammen midt i byen). Du kunne se på lang avstand at det handlet om Burma. Folk var kledd i rødt.

    Simonsen beskriver hvordan en hel verden ved hjelp av noen få tastetrykk klarer å mobilisere til en global markering. Regimet i Burma prøver å stenge all informasjon inn og ut fra landet. Undervannskabelen som sørger for digitale signaler ut og inn fra landet skal være ødelagt. Likevel vet folk å få sendt informasjon begge veier. Burmeserne vet at verden følger med. Og vi vet hva som foregår i Burma. Selv ikke Burmas junta kan gjenne seg for YouTube, konkluderer Simonsen.

    Men sÃ¥ var det spørsmÃ¥let da: Hjelper røde t-skjorter mot undertrykkere? En kan fÃ¥ en følelse av fÃ¥nytte nÃ¥r vi nÃ¥ – ved hjelp bl.a. av YouTube – ser hvordan militiærregimet pÃ¥ et par dager klarer Ã¥ kvele hele det stille opprøret. Enda en markering, enda en gang litt engasjement før vi haster videre.

    Men Marie Simonsen mer. Blant annet om hvordan handelsblokkader tvang apartheid-regimet i Sør-Afrika i kne. Men juntaen i Burma har sterke støttespillere. India er en av landets største sponsorer, Kina den viktigste støttespillerne. USA har frøset juntaens bankkontoer i landet, men det gjør ingen ting så lenge man kan reise til Singapore for bruke de pengene man har ervervet seg ved å undertrykke sitt eget folk.

    Men det er ikke bare India, Kina og Singapore som i virkeligheten bygger opp om regimet i Burma. Statens Pensjonsfond har en viktid del av midlene bundet i aksjer til selskaper som investerer i Burma. Norske skipsredere lar båter gå mot landet, og innreder en haug av båter som tråler norskekysten med teak fra de burmesiske skoger. Den norske regjeringen vet at dette skjer, men har de gjort noe med det?Men hva hvis t-skjortemarkererne nå lot seg inspirere av det munker og skolejenter og studenter har våget i Rangoons og Mandalays gater de siste to ukene? Å ta til gatene og gå mot de dørene der skoen trykker.

    Hva om de samme menneskene som markerte mot Burma i gÃ¥r ogsÃ¥ blokkerte inngangene til norske rederier med avtaler i Burma. Eller om de stilte seg opp foran inngangen til regjeringskvartalet og blokkerte innganger der. Eller dørene til Statens Pensjonsfond – for Ã¥ gi et signal om at dette tolererer vi ikke. Kanskje kan likevel røde t-skjorter pÃ¥ folkehøgskoler, fredssentre, Akers Brygge likevel vise seg Ã¥ fÃ¥ en faktisk nytte – ved at vi sier fra om at dette aksepterer vi ikke.

    Men det var jo ikke det som var poenget med å gå med rød t-skjorte. Var det?

    Powered by Qumana

  • Blogger du fra Stavanger? Gi lyd fra deg!

    Leste i VG i dag at isen i et område 2,5 gang større enn Norge har smeltet i Arktis. I dag skjønte jeg hvor alt dette vannet havner: Her i Stavanger. Enda en grunn til å sitte innendørs og tulle med bloggen.

    En tanke slo meg: Hvor mange andre er det som tvinges innedørs og bruker unnskyldningen til å blogge fra Stavanger? Det kunne vært interessant å lage en oversikt over Stavanger-bloggeere og legge det ut et eller annet sted tilgjengelig for omverden. Er du med? Legg igjen bloggadressa di og en liten melding i kommentaren.

    Powered by Qumana

  • Hvis du forsvinner…

    Jeg driver med en totaloverhaling av kategorier og lenker (bloggrull) pÃ¥ sidene mine. Den delen med blogger har en tendens til Ã¥ bli overkill, og jeg er ikke bedre enn andre pÃ¥ dette omrÃ¥det. Jeg har et mÃ¥l om Ã¥ begrense meg til fire eller fem hovedkategorier, og et begrenset antall lenker. Men det skjer selvfølgelig innenfor fornuftige rammer. Forsvinner du fra lenkerullen min skyldes det ene og alene at du ikke oppdaterer bloggen din. SÃ¥ til Alex Banan og Peters Attic og dere andre som nÃ¥ forsvinner ut i det store blÃ¥ – begynn Ã¥ blogge igjen, sÃ¥ er dere med.

    Powered by Qumana

  • En døråpner til den amerikanske iTunes-butikken

     

    Det fins en måte å få tak i amerikanske filmer og serier fra enkelte kjente nettleverandører uten at du behøver bo i USA eller ha amerikansk adresse eller kredittkort. Her er en framgangsmåte jeg fant ut av i dag.

    1. Registrer deg på www.itunesfairy.com. Hos iTuesfairy can du kjøpe deg Redeem Vouchers, altså gavekort hos iTunes. Du kan velge størrelsen selv fra 20$ og oppover. Dette skjer ved at du registrerer deg hos iTunesfairy og så kjøper voucheren gjennom f.eks. PayPal.

    2. Registrer deg på www.jetcarrier.com. For å handle på iTunes US Store må du ha en adresse i USA. Den kan du registerere på Jetcarrier – et norsk selskap som skal gjøre det enkelt for hvermansen å handle varer fra USA uten å rote seg vekk i papirarbeid og tollregler. Gjennom Jetcarrier før du tilgang til deres amerikanske adresse, noe som godtas i forhold til en rekke amerikanske online-forretninger.

    3. Lag en ny iTunes-konto. I stedet for å registrere deg med norsk adresse, registrerer du deg med adressen du før hos JetCarrier. For min del en adresse i New Jersey. I stedet for å oppgi ditt norske kredittkort for betaling, oppgir du voucher-informasjonen du får gjennom iTunesfairy.

    Da er det bare å begynne å bruke voucheren din. Nå laster jeg ned et TV-program med Bono i Afrika som jeg har tenkt å bruke i undervisningen før vi drar på studietur til Kenya om tre uker. Programmet var gratis, og utilegjengelig på europeiske iTunes-butikker.

    Senere skal jeg laste ned flere Afrika-filmer jeg kan bruke i forberedelsen av undervisning til Afrikaturen. Ganske enkelt genialt. Skal du handle vanlig, logger du deg på med din norske konto. Skal du finne noe du ikke før tak i i Norge. Logg deg på med din amerikanske konto. Noen betenkeligheter? Ingen. Dette er informasjon åpent tilgjengelig på nettet gjennom seriøse selskaper. Jeg har selv en .mac-konto som jeg har kjøpt hos Apple via deres amerikanske butikk. De har aldri gjort noe krøll ut av det.

  • Hva er et godt wordpress-tema (et spørsmål om design)

    Jeg må nesten spørre om råd.Jeg innbiller meg at jeg er av den typen som liker å konsentrere meg om innhold, og ikke rote meg for raskt vekk i design.Sannheten er at det er et misforhold mellom min selvforståelse og virkeligheten. For nå har jeg begynt å rote med designet på denne bloggen igjen.I løpet av det siste året har jeg kjørt tre forskjellige løsninger, og ingen har jeg vært helt fornøyd med og nå prøver jeg det fjernde.Dette designet er basert på K2, et tema lett å tilpasse ved hjelp av css, og det er nokså ryddig og oversiktlig. Ulempen? Jeg syns det blir for statisk. Skulle gjerne hatt menyer og undermenyer tydeligere framhevet i i sidekolonnen. Det blir for lange lister, og det er ikke lett se hva som er hva, og som veldig mange blogger blir det tungvindt å manøvrere og mye skrolling på den som tar seg bryet å lese denne.En kort periode brukte jeg Oceans 1.0. Dette er et relativt stilrent design, og det har tre kolonner. Jeg kom aldri så langt at jeg laget egen header på denne, men kanskje jeg hadde vært mer positiv til den hvis jeg hadde tatt meg bryet å arbeide mer med den. Jeg får følelsen av at det blir for sterilt, og en grunn til at jeg droppet det var håndteringen av flerbrukere. Jeg vurderer å gå tilbake til denne.De siste tre månedene har jeg brukt Subtle.  Den er ganske lekker å se på, men jeg sliter med å forstå relasjonene mellom de ulike sidene. Den er veldig godt egnet for flerbrukerblogging, men headeren lar seg vanskelig tilpasse. Som bruttern sa: Denne er scthøgg. Om jeg er enig med ham vet jeg ikke, men det er noe uforløst over denne. Kanskje fordi jeg ikke har klart å gjøre denne særlig personlig heller?Det siste forsøket er denne. Som bruttern sa: Bakgrunnen blir for mørk og dyster. Rammene derimot er fine, og den ivaretar overordnede og underordnede kategorier på en god måte – men ikke lenkekategorier.I det hele tatt er det lett å gå seg vill i jungelen av WordPress-tema. Så jeg lurer: Hva syns dere? Hvilke krav stiller dere til et godt WordPress-tema? Skal jeg nevne tre ting, er det• Fleksibilitet og lett å endre designting som header og farger.• En god måte å ordne kategorier og underkategorier, lenker og underkategorier av lenker på• Lett å tilpasse widgets, enten WordPress sin egen løsning, eller plugins laget av andre.

    Powered by Qumana

  • Skremmende enkelt

    Tilfeldigvis sjekka jeg ut Google sitt fotoalbum i dag. Jeg har brukt Smugmug en god del nå, og er veldig godt fornøyd med tjenesten. Men den har én svakhe – integrasjonen med WordPress er’ke mye å skryte av. Så etter å ha testet ut det som er av smugmug-widgets for WordPress, streifa jeg i dag innom Google i en annen sammenheng og fant Picasa online album.

    Mens brukergrensesnittet til Smugmug er av en annen verden enn både Flicrk og Picasa, er det en ting Picasa overkjører Smugmug fullstendig på, og det er hvor enkelt det er å legge inn et bilde fra albumet og inn i bloggen.

    Jeg bare kopierer fra her (Paste HTML to embed in website) i Picasa, trykker på Source View i swervern min (Se tidligere post) og velger "lim inn" i Sourve View. Jeg trykker så på Publis Post, og slik ser det ut ->.

    Bilder fra Stavanger

    Fint eller? Smugmug må passe seg!

    Powered by Qumana

  • Hva er det som feiler Microsoft?

    Internett og god kommunikasjon bygger på åpne kanaler – folk må kunne snakke sammen.Til nå har jeg snakka sammen med mine MSN-dudes via Adium, ikke Messenger og ved bruk av en annen e-postadresse enn Hotmail. Det har vært det samma for meg om folk har brukt hotmail-adressa eller andre adresser, Adium, Messenger, BlaBla eller en hvilken som helst klient som fins der ute på veven.I dag skulle jeg logge meg på MSN via Adium for å gi en beskjed til noen jeg pleier å gi beskjed til p den mÃ¥ten. Men da fikk denne meldinga:Jeg gjør som de sier, i god tro pÃ¥ at det handler om en oppdateringsjustering. Men ved neste korsvei (les bÃ¥de Safari og Firefox) kommer enda en proprietær melding opp:(Sagt pÃ¥ en annen mÃ¥te: Ingen nettleser kan benyttes med unntakt av seneste versjon av Explorer.)Kort fortalt: Med et lite hÃ¥ndslag har Microsoft, verdens største og ressurssterke programvareselskap klart Ã¥ stenge meg helt ute av dette nettverket som jeg fram til nÃ¥ faktisk har hatt glede av. Hva er det som feiler Microsoft egentlgi? Holder de pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ panikk – er det frykten for Google eller at Apple plutselig skal fÃ¥ markedsandeler som skremmer?SÃ¥nt aksepterer jeg ikke. Fra nÃ¥ av fÃ¥r de som vil prate med meg via IC registrere seg pÃ¥ den Ã¥pne plattformen GoogleTalk eller AOL eller noe sÃ¥nt, sÃ¥ skikkelig folk kan snakke sammen nÃ¥r de vil, og ikke dette kvasityrraniet som Microsfot driver og diller med.Verdens mest ressurssterke selskap. Jammen sa jeg pøh!

    Powered by Qumana

  • Jason er en skikkelig tøffing

    (En av disse er Jason Bourne. Du lurer nok pÃ¥ hvem – det éne bildet er kopibeskyttet. Det andre stjÃ¥let fra nettet. Du lurer nok pÃ¥ hvilket).Jason er tøff. Tøffere en far min, raskere enn bruttern (han raske), smartere enn min andre bror (det skal en del til) mer sjarmerende enn … meg (?), og nÃ¥r han blir hard som stÃ¥l; et blikk sÃ¥ kaldt som det min mor satte i meg de gangene jeg slengte fra meg skoa i gangen uten Ã¥ sette de pÃ¥ plass. Men akk for et liv tøffe Jason har. Siden vi ble kjent med ham pÃ¥ en badetur i Middelhavet har de slemme menneskene som bebor denne kloden prøvd Ã¥ ta rotta pÃ¥ ham. Dette med hjertet i halsen pÃ¥ bÃ¥de Jason og oss som helst liker spenningen med en 60-kroners popcornpose i fanget.  Dette har vi  fÃ¥tt være med pÃ¥ i tre filmer; Jason Bourne og den tapte tanga, Jason Bourne og den ultimate Tango, og nÃ¥ sist filmen Jason Bourne fÃ¥r et ultimatum fra kemneren. Jeg skal ikke røpe hva som skjer av hensyn til alle du som verken har lest boka eller sett filmen. Men jeg sÃ¥ den altsÃ¥ i gÃ¥r lørdag 15. september og kan berette: Ttreern handler om at Jason løper, springer, løper, kjører moped, hopper gjennom vinduer, løper, puster, peser og bader i et tempo som fÃ¥r selv Thomas Hylland Eriksens ordfrekvels til Ã¥ blekne i forhold. Alt til dunkende diskorytmer i lydsporet. Eller en annen sjanger.Hva syns jeg sÃ¥? Jeg spiste opp en to liters popcornpose pÃ¥ Ã¥tte minutter. Ikke fordi jeg ville. Det skjedde bare plutselig. SÃ¥ bra var det! I mange Ã¥r mÃ¥tte thrillersjangeren ta til takke med fjortisinnfall fra Tom Cruise (Mission Impossible 1 og 2), og en stadig forfallende Jeims Bond i full førtiÃ¥rskrise. Men sÃ¥ kom Jason og reddet bÃ¥de sjangeren og oss. I ettertid har bÃ¥de Cruisern og James skjerpa seg, MI 3 va’kke sÃ¥ verst, og jeg er en av de som faktisk syns at Casino Royale var en heidundrende Bond-film slik en Bond-film bør være. Mitt thrillerhjerte sier meg at vi kan takke Jason for dette, og at jeg ikke bør se for mange slike filmer før jeg havner pÃ¥ overvÃ¥kningen pÃ¥ Rogaland Sentralsykeus universitetssykehusklinikk for hjertemuskelsvake.Men det ble mye løping pÃ¥ Jason i gÃ¥r.

    Powered by Qumana