Blogg

Dette må dere bare se. Larko viser i dag til en YouTube-film fra det som skal være et russisk bryllup. Dere kan lese Larkos innlegg her.Så får dere gjøre dere opp en mening selv.

Jeg har venta et halvt Ã¥r pÃ¥ bestemme meg for fÃ¥ tak i ny iMac. Ville vente med Ã¥ kjøpe til Apple slapp det nye Leopard, OS X 10.5, samt iLife og iWork, henholdsvis Apples kreativitetspakke og produktivitetspakke.I dag slapp Apple endelig den nye iMac-en, og som fleks pÃ¥ smøret fulgte ny iLifeog iWork med tekstbehandling og regneark i tillegg til det alltid strÃ¥lende Keynote.Om det var verd Ã¥ vente pÃ¥? Mac eller PC? Jeg er ikke en veldig tilhenger av «min er større enn din»-diskusjoner, men dette bildet av den nye iMacen ved siden av en ny design-PC fra Dell taler vel sitt klare sprÃ¥k:

Facebook-bølgen er over, i hvertfall såfremti fall så langt det gjelder meg konsernert. Jeg har funnet noe langt mer interessant og mye mer nyttig, og det takket være min teknofobe broder Bjørn Morten i Sverige.I dag morges inviterte han meg som medlem i felles slektstred. Da jeg registrerte meg for fem timer siden, var vi 12 personer. Når jeg skriver dette har jeg smertefritt og på en utrolig rask og fin måte funnet fram til 297 mennesker som jeg på en eller annen måte har et slektskapsforhold til.Dét er da vel langt nyttigere nn å si nei takk til Zombie-invitasjoner, nugs, listedeltagelse og jeg vet ikke hva.Hvor dette underverket fins? www.geni.com.Nå håper jeg bare ikke at siden hackes og alle mine gode slektninger blir kompromitert gjennom stjeling av e-postadresser og alt annet som blir lagt ut der. Men den faren fins jo også i Facebook.

3. juni skrev jeg innlegget OLPC: En sak for bloggosfæren , om bloggosfæren og Nicholas Negropontes hjertebarn, One Laptop per Child. For å sette i gang produksjon av disse enkle bærbare datamaskinene måtte Negroponte og hans samarbeidspartnere ha mottatt bestillinger på 3 millioner enheter av OLPC.I dag melder blant annet BBC at produksjonen av OLPC endelig kan settes i gang.I innslaget på 60 Minutes som jeg viste til den 3. juni beskrev Nicholas Negroponte hvordan et pilotprosekt med OLCP hadde påvirket forholdene på landsbygda i Kambodsja. Den største virkningen var at flere barn igjen begynte å gå på skolen. Ukalkulerte bivirkninger var at maskinene som blir drevet av solceller fungerte som lyskilde på kveldene, bare for å nevne noe.Jørn Hoelstad Pettersen forklarer i bloggen sin, Mitt hJØRNe av verden hvordan datamaskinen er bygd opp, og nevner samtidig de kritiske røstene til prosjektet OLPC som i følge Jørn spør:

om ikke fattige land har andre ting å bruke penger på før de begynner å kjøpe inn bærbare maskiner til sine unge.

Jeg støtter Jørns svar når han sier:

Men for den som håper at vi virkelig skal nærme oss en Flat Earth som også inkluderer barn i den tredje verden som noe annet enn billig arbeidskraft til å sy våre billige klær og sko, må dette være et oppløftende prosjekt.

Som alle som har en viss interesse av utviklingsproblematikk er klar over, er nettopp utdanning en nøkkel til å utjevne forskjellene mellom de fattigste blant oss og de av oss som sitter på både tre og fire datamaskiner.Jørn skriver til slutt i innlegget sitt:

Skulle vært moro å få kontakt med elever som tar i bruk denne for å få til internasjonale samarbeidsprosjekt!

Jeg arbeider som noen av dere er klar over med ei linje som heter Global Village på Solborg Folkehøgskole. Vi er akkurat i startfasen sammen med Normisjon å utvikle et samarbeid med en multilateral NGO i Kambodsja ved navn ICC. Målsetningen med arbeidet er å støtte de marginaliserte gruppene i samfunnet; kvinner, barn og urbefolkningsgrupper. Satsning på utdanning er et grunnleggende arbeidsområde her. På en studietur til Kambodsja i mars fikk vi høre at et av de store utfodringene i Kambodsja var at etter folkemordet mellom 1974 og 1978 var det en enorm mangel på komeptanse innen undervisning og teknologi. Samtidig er dette landet altså et pilotland for Negropontes OLPC.Vi er i oppstarten av et samarbeid, og det er mange veivalg å ta. Men jeg tror jeg ser noen muligheter som både ivaretar den komeptansen vi som skole og elever sitter med, og de behovene/mulighetene som fins i Kambdosja.

Dagbladet skriver at byrÃ¥dsleder Erling Lae mener at Oslo kan takle at 40% av innbyggerne i Oslo er innvandrere. Samtidig vil FrP’s Svenn Kristiansen innføre innvandringsstopp – igjen i følge samme avis.
I dag har 50% av alle skolebarn i Oslo innvandrerbakgrunn. Så vidt jeg kan skjønne er det et spørsmål om når, ikke om hvorvidt 40% av befolkningen i Oslo vil ha flerkulturell bakgrunn. Vi har ca 90 000 jobber som står ledige, og som må utføres på et eller annet vis. Vi har penger så det holder. Vi har arealer som kan gi en afrikansk seksbarnsfamilie på 10 kvadrat våte husdrømmer.
Min holdning til dette er det jeg alltid har trodd: Det er bedre å åpne dører enn å reise murer.
I den globaliserte virkelighet – som vi ynder Ã¥ kalle det – kommer folk til Ã¥ oppleve folkebevegelser uansett hva 5 millioner mennesker i et hjørne nordvest i Skandinavia mÃ¥tte mene. Da nytter det ikke Ã¥ handle som en struts.
—
Bare noen korte grynt en lørdagskveld i en ellers bloggefri sommerferie.