26. feb 2011

Uke 8: Sitatet – Istanbul, Memories and the City

Skrevet av kl. 7:41 pm i kategorien Pamuk, Orhan

Om få uker skal jeg for første gang vandre gater, smug og basarer i verdens eneste interkontinentale by. Jeg har drømt om å besøke Istanbul siden jeg første gang hørte om Miklagard og Konstantinopel. Som en slags forberedelse til turen har jeg begynt å kose meg med en bok skrevet av en av byens store sønner, nobelprosvinneren Orhan Pamuk. Han skriver om minner fra barndommen, om sporene hjembyen har satt og om den spennende historien til byen som skrever over Bosporosstredet med en fot i Europa og en i Asia.

Sitatet denne uka er hentet fra første kapittel, hvor Pamuk skriver om hvordan Istanbul har definert han som person og som forfatter:

«Here we come to the heart of the matter. I’ve never left Istanbul, never left the houses, streets, and neighborhoods of my childhood. Although I’ve lived in different districts from time to time, fifty years on I find myself back in Pamuk Apartments, where my first photographs were taken and where my mother first held me in her arms to show me the world. I know this persistence ows something to my imaginary friend, the other Orhan, and to the solace I took from the bond between us. But we live in an age defined by mass migration and creative imigrants, so I am sometimes hard-pressed to explain why I’ve stayed, not only in the same place but in the same building. My mother’s sorrowful voice comes back to me: «Why don’t you go outside for a while? Why don’t you try a change of scene, do some traveling…?«

Conrad, Nabokov, Naipaul – these are writers known for having managed to migrate between  languages, cultures, countries, continents, even civilizations. Their imaginations were fed by exile, a nourishment drawn not through roots but through rootlessness. My imagination, however, requires that I stay in the same city, on the same street, in the same house, gazing at the same view. Istanbul’s fate is my fate. I am attached to this city because it has made me who I am.«

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Uke 7: Sitatet – Jeg har sett verden begynne
Neste innlegg:
Iain Pears: The Titian Committee
 

2 kommentarer

2 kommentarer på “Uke 8: Sitatet – Istanbul, Memories and the City”

  1. Jankeden 27. feb 2011 kl. 1:04 am

    Kos deg med forberedelsene! Det kommer til å overgå forventningene!
    Cuba var FANTASTISK!! Deprimerende at det ikke blir tatt noen politiske grep, vi kan bare håpe at det skjer noe før alt faller sammen – det virket som om folk hadde tro på at ting skulle bli bedre med Raol. Time will tell. Jeg ble litt satt ut av forfallet og møte med flere desillusjonerte mennesker, men plutselig kan det skje noe. Vi så det i Sovjet og nå ser vi det i Midt-Østen, liten tue kan velte stort lass..
    Janke recently posted..Litterære forberedelser – CubaMy Profile

  2. Ståleden 27. feb 2011 kl. 7:27 pm

    Takk for det! Jeg gleder meg noe innmari! Orhan Pamuks «Istanbul» er deilig lesning. Ikke hver gang jeg syns at forfattere klarer å mane fram byens sjel og sjarm, men jeg håper at Istanbul har noe av den herlige stemningen som jeg syns Pamuk klarer å formidle så godt. Skal lese Thorvald Steens bok om Istanbul også. Og så skal jeg bla litt i reiseguiden jeg har kjøpt 🙂

    Ang. Cuba, så har det vel skjedd en del ting allerede, men det går sakte. Jeg opplevde også at folk var slitne, men likevel litt optimister. Forfallet var voldsomt, men samtidig er det jo noe av sjarmen for besøkende. Om det er noe særlig å bo i, er jeg dog langt mer i tvil om. Men jeg har sjelden vært et sted med så vakkert forfall, for å si det slik. Det har jo også mye med lyset, fargene og folkenes utstråling å gjøre. Ikke ofte jeg føler meg så trygg og veltilpass i så herjede miljø.

    Men jeg håper virkelig at cubanerne får det bedre – samtidig som jeg håper at de ikke mister seg selv i møtet med den nye tida som helt sikkert vil komme.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge