Kategori: Hjem

Dette blir det siste innlegget fra denne leiligheten. Det lille kollektivet vårt bestående av Ståle, Spindellett, Majann og meg har bestemt oss for at det er på tide å finne seg et større sted å bo. Derfor blir vi borte noen dager til vi har fått flyttet inn i ny leilighet.

Selv har jeg holdt til i blokka til Servetheworld siden 2002, og jeg har trivdes lenge. STW-blokka har alltid vært litt mer moderne enn naboene, de har hatt romslige leiligheter, og har det vært noe tull og tøys, så har vaktmesteren stilt opp. Men det siste halvåret har vi følt på at det er på tide å kome seg videre, tiden er inne for å oppleve nye ting andre steder, og strengt tatt begynner vi å merke litt slitasje i den leiligheten vi nå flytter fra.

Men nå flytter vi altså. Det er litt vemodig å bryte opp fra det du kjenner og er trygg på. Nå går fra regntunge og vinterkalde Oslo til blå himmel og varmere forhold (…) i Orem, Utah, et sted vi har lite kjennskap til. Men leiligheten der er uendelig stor, og vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Simen, Randi og Yngve skryter av stedet, så vi er nokså trygge på at vi kommer til et fint sted. Forresten, vi flytter faktisk inn i et kompleks, der vi får en leilighet hver, men til prisen av en leilighet.

Men jeg har lyst til å avslutte tiden i denne leiligheten med å trekke fram noe som har vært et hovedmotiv på bloggen.

Denis Mukwege

African Loft skriver denne uken om Denis Mukwege. Et helt ukjent navn for de fleste av oss, men Dr. Denis ble denne uken kåret til årets afrikaner. Hadde det ikke vært for Gaza-krigen hadde Kongo nå vært hovedsak i media. Flere norske topp-politikere har besøkt regionen rundt de store sjøene hvor konflikten er verst, og vår forsvarsminister snakker nå endelig om å sende norske soldater til området.

Men Kongo-konflikten har pågått i ti år, og flere millioner mennesker har bitt offer for uroligheter og kriger som har vært de verste siden andre verdenskrig. Midt i denne konflikten har Dr. Mukwege ved Panzi-sykehuset i Bukavu arbeidet med å hjelpe voldtekstofre, som det er uendelig mange av i Kivu-regionen. African Loft omtaler best denne saken selv, og jeg anbefaler at dere tar en titt på det som blir skrevet der.

Det er skremmende hvordan vi lar konflikter pågå og pågå uten at verdenssamfunnet er i stand til å gjøre noe med det. Som Bob Geldof sier i dokumentaren «Geldof in Africa»«:

The people in Congo deserve much better than this.

Vi sa det etter 2. verdenskrig at vi får ikke lov til å glemme. Vi sa det også etter Kambodsja og Rwanda, og likeve finner Darfur og Kongo sted akkurat nå.

Vi hadde en diskusjon i bloggosfæren ved begynnelsen av 2008 om hvem våre helter var, eller om vi fremdeles trenger helter. Vi kom aldri til noen konklusjon, men historien om Denis Mukwege er et eksempel på at vi trenger forbilder, mennesker som får oss til å tenke oss om og revurdere våre egne handlinger, og som får oss til å lure på hva som må til av oss for å utgjøre en forandring om det er i Kongo eller Kinsarvik.

Jeg avslutter leieforholdet hos Servetheworld med å vise denne denne videoen fra 60 Minutes, en fortelling og Denis Mukwege og hvorfor det er så veldig riktig å kåre ham til årets navn i Afrika. Det er også en måte for meg å si noe om hva som er viktig her i livet.

Keera på A Roll in the Universe hadde en morsom liten ubetydelighet på bloggen der noen spørsmål skulle avgjøre hva som var hennes ord.
Jeg løp over til Blogthings for å ta testen, og her er hva Verdensveven påstår er det ordet som er mest dekkende for meg.
 

Your Word is «Fearless»

You see life as your one chance to experience everything, and you just go for it! You believe the biggest risk is being afraid and missing out on something amazing.    Sometimes your fearlessness means you’re daring. You enjoy risky activities. And sometimes your fearlessness means you’re courageous. You’re brave enough to do the right thing, even when it’s scary.

Jeg har hørt noen elever si at jeg gir inntrykk av å være fryktløs. Hvor de har denne forestillingen fra har jeg ingen idé om, men at jeg er en «fearless» person er dikt og forbannet løgn. «Pingle» hadde passet mye bedre.

[album id=1 template=compact]

Jeg har registrert meg på blogglisten.no i kveld. Mange bloggere, både gamle og nye, ligger der med sine innlegg. Oppsettet ser bra ut, det er lett å engasjere seg og finne ting å både lese og debattere.
Men så leser jeg om de som står bak blogglisten. På ping-siden står det:

Blogglisten er et produkt fra Mediehuset Nettavisen
Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum
Ansatte og kontaktinfo | blogglisten@nettavisen.no

Jasså ja. I skjul av en tjeneste som skal hjelpe meg å fronte bloggen min, vil nå også Nettavisen også utnytte at jeg uten å tjene en fjott på det nå i praksis skriver og er med på å sette agendaen for Nettavisen? Er blogglisten.no enda et forsøk på linje med VGB og blogging.no å misbruke norsk blogging for å tiltrekke seg trafikk og skaffe seg annonser i ytringsfrihetens og nyjournalistikkens navn? Dette er humbug, folkens. Hold dere til bloggervyen og de andre gode tjenestene som prøver å få til noe meningsløst uten at man blir fanget av marked og sirkus.

…og der har jeg slettet linken til blogglisten.