Ertzgaard på nett

Kategori: Hjem

  • Min Twitter-uke

    • Da har jeg overført ertzgaard.net til Bluehost. Så får vi se hva som skjer. #
    • New Blog Entry (Norwegian language only), «Spotify – den perfekte iTunes-kompanjongen» – http://tinyurl.com/88d9t5 #
    • Prøver å finne ut det beste tilbudet på webhotell. STW er nede igjen… #
    • Jeg har prøvd ut to nye Twitter-klienter: Syrinx og TweetDeck?Hvem er best?Definitivt IKKE Twitterific. #
    • Er det noen som vet hvordan man endrer språk fra spansk til norsk/engelsk i Adobe Air? Alle meldinger kommer på spansk,… #

  • Spotify – den perfekte iTunes-kompanjongen

    300.jpegEn stor takk til Pål Hivand

    Pål Hivand tipset verden om Spotify for en ukes tid siden. Min verden takker Pål Hivand på det varmeste. Her er grunnen.

    Jeg er ivrig bruker av komboen iTunes/iPod. Jeg har lagt inn så og si all musikken jeg har på dataen, og kjøpt en del musikk på iTunes Store. Den kjøpte musikken har jeg brent på CD hvis jeg har hatt behov for å dele den med meg selv eller med andre. (For ordens skyld: Jeg har ingen problemer med DRM-løsninger, men jeg er også glad for at Apple nå har fått det som de vil hos plateselskapene). iTunes fungerer som en god avspiller, omtrent like god som alle andre avspillere. Den fungerer også som en fin backupløsning for musikken jeg har på CD. Den fungerer glimrende som en bro mellom mitt stasjonære og mitt mobile liv. Jeg har i komboen iTunes/iTouch musikken min med meg hvorhen i verden jeg måtte vandre.

    Akkurat det siste kan jo også være en skremmende tanke. På toget gjennom Kina kan jeg ha Ole Paus som soundtrack til togturen i stedet for luktene og lydene fra Kina, fordelene og ulempene ved å fjerne avstanden mellom den som reiser og hjemmet er jo et gedigent tema som fortjener en stor diskusjon, men det får komme en annen gang, kanskje ganske snart?

    iTunes er ikke så verst

    Men noe av det jeg setter mest pris på med med iTunes, er at her har jeg en miniversjon av Platekompaniet i min egen stue. Det er ikke sjelden jeg har hørt en sang på Beat for beat som jeg har hatt lyst til å finne ut mer av. I stedet for å vente til dagen etter og ta turen ned til min lokale platebutikk, er det bare å gå de 20 trinnene ned i kjelleren, koble meg til iTunes Store og bare begynne å søke. Listen over sanger med f.eks. tittelen «Angel» kan bli lang og god, og jeg har underholdning så lenge jeg vil med å teste ut 30-sekunders versjoner av ulike versjoner og titler med Robbie Williams, Sarah MaclAhlan, Saibia, Jimy Hendrix. Jack Johnson, og alle andre som har en engel på reportoaret. Det kan gå unyttige timer til den slags aktivitet på iTunes.

    Men 30 sekunder er ikke mye å bedømme en sang eller musikk ut av. Det er her Spotify virkelig kommer inn, og la meg forklare:

    I går leste jeg en fin artikkel om Olivier Messiaen hos Thomas Berg. Thomas skriver om Messiaen:

    Olivier Messiaen, det forrige århundres største komponist, ville fylt hundre år i dag. Hvem var egentlig denne franske komponisten som lot seg inspirere av fuglesang og gregorianske salmer? Slik kan vi se ham for oss: Han er ute midt på natten. Han befinner seg inne i en skog, han er i Frankrike, England, USA, Japan eller Australia, og med seg har han penn og papir. Idet han hører en fugl, begynner han å notere.
    – Olivier Messiaen hører med blant de helt store i musikkhistorien. Han er der oppe sammen med Monteverdi, Bach, Beethoven og Wagner – alle disse man alltid kommer tilbake til. Og jeg kommer selv alltid tilbake til Messiaen.

    I slutten av artikkelen skriver han:

    – Du kan spørre om hvilket verk det er lurt å begynne med om man vil utforske Messiaen. Da vil jeg svare Turangalîla fra 1948.

    iTunes er en dårlig kompis etter at du har lest slike artikler. Min kjennskap til Messiaen er de lydene jeg har hørt på NRK2 de gangene jeg har vært på kanalsøk på vei til Ukeslutt eller P3. Et kjent navn, men der stopper også kunnskapen. Da holder det ikke med 30 sekunder på iTunes Music Store. I 23-tiden i går kveld åpnet jeg derfor Spotify, søkte opp Messiaen og Turangalîla, fant fram André Previn og London Symphony Orchestras fortolkning fra 1997. Jeg kan love deg at hvis jeg bare hadde hatt iTunes å vurdere etter, så hadde det ikke blitt så mye Messiaen på meg. Men etter at verket hadde surret en halv time fra Spotifyeren min, var jeg omvendt. Det er Turangalîla jeg hører på mens jeg spiller dette, det første samtidsmusikkstykket jeg har hørt i sin helhet. Det er så bra at jeg antageligvis kommer til å stå på alle mine ønskelister en stund fremover.

    Spotify kan bli enda en ufin måte å tyvlytte til musikk på. Men det kan også bli en døråpner til musikk som ellers ville gått meg hus forbi. Spotify er muligheten til å stå en time på HMV i London og utforske musikk i stedet for de kjappe spontankjøpene på den klaustrofobiske Platekompanibutikken i Stavanger i kø med 90 andre som er ute på spontankjøp.

    Men hva er Spotify?

    En tjeneste utviklet av to svensker. Det er en slags Cloud-løsning kombinert med P2P der du på den ene siden får full tilgang til nesten alle de store plateselskapene sine kataloger, og til mange av de mindres. Du kan ikke laste ned musikk, men du kan lytte så lenge du vil. I tillegg kan du skaffe deg en venneliste, lage dine egne sanglister som du deler med omverdenen. Dermed har du tilgang til en musikk-katalog du før bare kunne drømme om, og du får anledning til å gjøre deg opp en mening om musikken før du kjøper den. Spotify er løsningen som utfyller iTunes og tilsammen blir mer enn en hitstasjon.

    Foreløpig en Beta-utgave, og du må bo i Storbrittania. Akkurat nå bor jeg f.eks. i London N1 0BD, nærmere bestemt Islington, den bydelen som Arsenal kommer fra, men det er jo bare for en kortere periode. Dessuten sjekker Spotify ut hvor jeg befinner meg, og tillater meg bare å være på reise fjorten dager om gangen.

    Hvordan får du tilgang til dette? Hver bruker kan sende fem invitasjoner til venner og bekjente. Jeg har tre igjen. Men jeg har altså sendt invitasjoner til to av mine venner, som nå selv har fem invitasjoner å sende ut. Så hvis du har lyst til å prøve ut dette som jeg tror kommer til å bli en svær sak i 2009, så må du finne en venn som allerede har tilgang til Spotify, og så må du flytte til Islington… 😉 Les Pål Hivand sin instruks på bloggen hans, så er du i gang. Lykke til!

    Postskript

    Siste gang jeg hørte en hel plate av Bread var i 1977. Jeg var 14 år, og musikken inneholdt alt det en fjortenåring inneholder: Hormoner, lengsler, spenninger osv. Jeg kom plutselig på Bread i går kveld. Ved hjelp av Spotify har jeg nå atter en gang hørt gjennom en hel plate med Bread, og mimret til megablockbusters som Everyhing I Own, The Guitar Man, Aubrey og Baby I’m a Want You.

    Sukk…

  • Love – who can describe it

    Det er en stund siden Fred Oguttu, en venn som arbeider som arbeider i Nairobi i Kenya, har vært gjesteskribent på bloggen. Like før jul fikk jeg dette fra ham, og jeg håper dere både tar dere tid til å lese det og å gi Fred noen tilbakemeldinger på det han spørr om. Here goes

     

     

     

    Love – who can describe it?
    I think:

    Love can make you hold on,
    Love can make you let go.

    Love can make you smile,
    Love can make you cry.

    Love can make you heal,
    Love can make you forgive.

    Love can make you strong,
    Love can make you vulnerable.

    Love can make you procrastinate,
    Love can make you decide.

    Love can make you charge on,
    Love can make you retreat.

    Love is strong,love is firm,love is realistic,love is omni-valid!
    Love knows no boundaries, Love has no colour, Love cannot be confined within the limits of space and time,

    FOR LOVE IS SIMPLY A DIVINE DESIGN…LOVE IS LOVE!

    ***And now if I may ask…what is love?..and what’s love got to do with it?…you tell me.

  • Gode nyheter fra Afrika

    [singlepic id=178 w=320 h=240 float=left]De beste nyhetene fra Afrika kommer hjerne fra afrikanske bloggere. De lever på innsiden av afrikansk kultur, og ser nyansene på en helt annen måte enn det vi klarer å se herfra. Det ér mange kilder til nyheter om Afrika. BBC’s World Service – Africa Today er vel den mest oppdaterte og kjente. Men aviser som Daily Nation i Kenya og Mail & Guardian Online i Sør-Afrika bidrar til nyhetsbildet med et litt annerledes og afrikansk pespektiv.

    Det kan være vanskeligere å holde seg oppdatert med afrikanske blogger, det krever en del å få skille mellom de gode og de middelmådige bloggene også fra et kontinent som Afrika, med tusenvis av bloggere sprett over mer enn 50 land i flere kulturområder. Jeg har derfor laget en RSS-feed her på denne siden som mater opp det jeg syns er gode innlegg fra gode bloggere fra Afrika sør for Sahara. Feeden kalles Out of Africa, og blir automatisk oppdatert hele tiden. Etterhvert som jeg finner bloggere som jeg syns er så spennende at de fortjener mer oppmerksomhet fra den norske bloggosfæren, legges disse til i feed. Jeg håper dette er med på å gi dere et litt bredere bilde av hva som foregår av positive ting på dette svære kontinentet

    For dere som ønsker en langt grundigere oversikt, anbefaler jeg at dere tar en titt på Global Voices online sin oversikt over det subsahariske Afrika. 

    Selv har jeg et lite forsett om å ha et enda større fokus på Afrika på denne bloggen i 2009, og et stort forsett om å ha et spesielt fokus på afrikanske bloggere som har nye innspill til oss i det kalde vest.

     

     

     

  • Slipping through my fingers

    Bildet av Meryl Streep og Amanda Seyfried på kaia på den greske øya er spikret i hodet, Meryl (Donna) synger på sin lett amatøraktige måte

    Schoolbag in hand
    She leaves home in the early morning
    Waving goodbye with an absent-minded smile

    Amanda (Sophie) står stort sett bare og ser på med tallerkenøyene sine, av og til syner hun med, en kort periode står de to damene der med tårer i øynene. Fargemetningen er på topp, og Egérhavet er azurblått av beste merke. Det er noe ubarmhjertig kjent med antydningene i denne scenen.

    I jula så jeg Mamma Mia for andre gang. Denne gangen på DVD, mens første tagning var i luksussalen på kinoen i Stavanger.

    Førsteinntrykket av Mamma Mia var akkurat passe. En koselig film, masse liv, flotte mennesker, kanskje litt lang, men du verden så sjarmerende. Turen ut fra kinosalen var med spretten gange etter et sommersolstreif til midt i en sommer som allerede var full av sol (kan dette stemme? Jeg husker rett og slett ikke når filmen begynte å gå på kino). Godt å se at folk kan ha det gøy, fest og konflikter i sommervarmen er fornøyelig, og Pierce Brosnan gjør seg bedre som sjarmør enn som sanger.

    Men nå, derimot, er det helt andre emosjoner som trigges. Nevnte noen ordet «sentimental»? Neida, gutter er for tøffe for slike ting. Dette er jo pr. definisjon en film for jenter i tre generasjoner, og gutter ser slike filmer fordi jentene vil. Gjør de ikke? Likevel: Jeg ser mine egne barn gå hjemmefra tidlig på morgenkvisten, med sekken på ryggen, bekymringsløse den korte veien til skolen.

    Så er det Pierce Brosnans (Sams) tur:

    Standing calmly at the crossroads,no desire to run
    There’s no hurry any more when all is said and done

    Den merkelige følelsen av at man har fått sin mulighet.

    Mamma Mia får meg plutselig til å føle at alt gikk så utrolig fort. Nå må jeg se opp får å se mypoden i øya. Jenta som tusla avgårde når meg over skulderen. Og den følelsen som for all del ikke må forveksles med sentimentalitet, beskrives kanskje best i denne setningen fra Donna:

    What happened to the wonderful adventures
    The places I had planned for us to go
    Well some of that we did
    But most we didn’t
    And why I just don’t know

    Og det er jo en strofe som kan gjelde både den ene og den andre. Alle planer og drømmer som farer forbi som skyggen fra en sky på en ellers solrik dag. Og den følelsen som for all del ikke må forveksles med sentimentalitet får meg til å spørre meg selv: Har jeg brukt tiden min så godt?

    Det er vel den refleksjonen alle gjør seg en gang innimellom. Det er en del av det fenomenet som kalles «tid». Men den blir så innmari forsterket når spørsmålene kommer i form av solbrune mennesker som danser lykkelige avgårde på en fargesterk gresk øy en sommerdag i en film som per definisjon er en feelgoodflm.

    Så da lurer jeg på om jeg egentlig liker sånne filmer så godt? Den ene gangen du ser filmen ser du den gode følelsen av liv og lek, neste gang den smertefulle påminnelsen om at mulighet og virkelighet ikke alltid går hånd i hånd. Virker det bare til å føle meg mindre tilfreds med hvordan jeg har brukt mulighetene mine? Eller er det bare en god påminnelse om alt det fine livet gir og en oppfordring av å ta vare på de gode øyeblikkene som ligger der og venter på en?

    Jeg tror jeg holder en knapp på det siste, og ser på filmen som en liten flukt fra hverdagen og et lysstreif inn i en kald, norsk vinternatt. Men samtidig kjenner jeg en liten uro for at Mamma Mia er en pine og en plage for alle hverdagshelter som har nok med å få livene sine til å gå rundt og som ikke trenger noen påminnelse om at alt de går glipp av der ute.

    Jeg for min del er bare glad at jeg ikke er den sentimentale typen…

    Forøvrig må jeg si som så ofte før at jeg holder en knapp på Colin Firth også i denne filmen.

  • Vil du ha bloggen din på iPoden min?

    Du kan jo lure på om dette er et retorisk spørsmål, og det er det jo også, i håp om å få enda flere besøk til sidene mine.
    Men sannheten er at flere og flere kommer til å lese det du skriver på en iPhone eller en iPod Touch i 2009. Jeg er èn av de som gjør det allerede nå, og jeg liker det!

    Men samtidig er det ikke alltid like behagelig å scrolle gjennom halvlange blogger på halvtommers skjermer med skriftstørrelse 0,5 på skjermen, spesielt for oss med brillestyrke på minus 7.

    Derfor var det en skikkelig opptur å gå inn på SerendipityCat sin blogg med iTouchen min i ettermiddag og oppdage at den glimrende bloggen hennes hadde et leservennlig grensesnitt for oss som liker det på denne måten også.

    Jeg sendte en kjapp mail til SC, og fikk et hyggelig svar tilbake om at løsningen lå i en plugg ved navn WPtouch fra Brave New Code.

    Nå har jeg installert denne løsningen på min egen blogg, og det fungerer helt utmerket. 2009 kommer til å bli det store iTouch/Pod/Phone-året – også for oss bloggere. Denne teksten er skrevet og lagt ut fra en iTouch med programmet iBlogger. Nå er det opp til deg å følge med.

    STOR takk til SerendipityCat som viste meg lyset og som pekte meg i riktig retning.


    [Posted with iBlogger from my iPod touch]

  • Ja, jeg vet noe er feil med bloggen

    Det skal ikke mye til å se at det er noe rart med bloggen min akkurat nå.

    For det første, så er jeg klar over feilen og jobber med å fikse på den. Problemet var en desperat .htaccess-fil som viste vei til en annen blogg i stedet til sider på min egen blogg, og jeg klarte ikke rette den opp. Derfor måtte jeg bygge opp alt fra grunnen av ved å eksportere gammel database, lage ny database, installere WordPress på nytt, og sørge for at alle filer og bilder følger med på lasset.

    Foreløpig ser det ut som det meste er på plass, unntatt kråketærne. Det har noe med tegnsetting å gjøre. Bloggen er skrevet i UTF-8, men noe tilsier at den tolker ting som en annen slags kode. Jeg har ikke klart å finne ut av det enda, men det kommer nok på plass skal dere se.

    Poskskript
    Av og til skjer det ting som gleder en sliten blogger, og man oppdager ting man ikke visste om. I stedet for å finne en måte å fikse de enkelte innleggene, viset det seg at Ecto, som jeg har brukt til å skrive blogginnlegg med, henter fram filene som ligger i WordPress-databasen inn på skrivebordet, og i den prosessen retter programmet automatisk alle kråketær-feil på filer som er skrevet i UTF-8.

    En annen ting, er at de filene som ikke er skrevet i dette formatet kan redigeres med et raskt finn/erstatt-søk. Resten handler om å lagre og publisere/oppdatere, og så er bloggen akkurat der den var før ting havarerte.

    Moral. Skriv bloggene dine med et skrivebordsprogram. Da er det mye enklere å rette opp feil som en eller annen gang nødvendigvis vil dukke opp også på din blogg!

    Takk for oppmerksomheten;-)

  • Løp over til Lothiane!

    Bare en kjapp melding nå. Løp over til Lothiane så fort du bare kan, og les dette innlegget om «en ny start». Livsvisdom på et helt nytt plan!

  • Hvilket webhotell bor du på?

    Vi vurderer å bytte webhotell.
    Det har vært en del styr på hotellet vårt, men før vi tar et endelig valg vil vi gjerne høre hva dere har å si.

    Erfaringene med vår hotellvert har vært bedre enn det vi har gitt uttrykk for i det siste. Men med en god del nedetid og vanskelig tilgang til support nå i romjula og på ettermiddagstid og i helger ellers, er det likevel en ide å se på alternativer.

    • Vi vet at det ikke er så enkelt å si hva som er en god webhotell-tjeneste. Skal den være norsk, eller kan den ligge i utlandet?
    • Må det være online support 24/7 eller holder det med tickets?
    • Hvor mye nedetid må vi påregne uten å bli sure?
    • Hvor raske linjer må du ha?

    Vi håper på hjelp fra dere til å gå gjennom undersøkelsen. Samtidig kan det være nyttig å se på tjenester som Webhotellinfo, en norsk tjeneste som informerer om løsninger aktuelle for norske brukere, Hostpulse som rangerer løsniger globalt og tester ut hastigheter ogInternet Worlds svenske vurdering av webhotell-løsninger.

    Ta testen her