Folk sleit med første del av konkurransen, men vi kan i alle fall si at noen er nærmere enn andre – vi har med andre ord én person i ledelsen.
Dagens bilde bør heller ikke være umulig – det kan sies om stedet at det er et av de mest kjente områdene i regionen, med spesielt fokus på våren. Og husk konkurransens mål: Jo nærmere, jo bedre.
Av teite navn på programvare, må vel myBlogEdit være blant de teiteste. Men hvis det virker, betyr navnet ingen ting. Jeg har siden vi flyttet til BlueHost hatt problemer med å bruke Offline publiseringsløsninger på Ertzgaardportalen. Jeg har brukt Ecto, men Ecto vil ikke virke. Jeg har gått tilbake til Qumana, men Qumana roper «nei». MarsEdit har jeg kasta bort nok tid på som det er. Så nå tester jeg altså ut myBlogEdit, og hvis du leser dette, så har jeg endelig klart å finne en løsning som faktisk fungerer opp mot frustrerende Bluehost.
Bare til info: Dette er programmer som går på Mac OSX 10.5 (Leopard), så hvis du er Windows- eller Linux-bruker, så er ikke dette så veldig interessant for deg.
Nå er jeg tilbake fra sommerens siste store utfart, med datamaskinen full av bilder fra en rekke land og steder hvorhenved jeg har beværet. I mitt stille lille hode tenkte jeg at en måte å dele sommeren med dere, er å ha en ettukers billedkonkurranse der jeg legger ut et bilde fra et givet sted pr. dag. Du skriver i kommentarfeltet fra hvilket sted du tror bildet er tatt, og hvilket sted som er i motivet.
F.eks: Legger jeg ut et bilde fra Karl Johan nedover mot Sentralstasjonen er svaret: Du står på Slottsplassen og tar bilde av Karl Johans gate.
Jeg kommer ikke til å avsløre svaret før på konkurransens siste dag, som er søndag 9. august kl. 23:59:59. Vinneren, som er den med flest riktige svar, får en fin liten premie i kategorien ære og berømmelse – kanskje.
Vil du ha tips? Sjekk DOPPLR eller Lightstalker-pluggene i sidemalene mine.
Her er ukens første oppgave:
Som dere kanskje ser i de herlige sidemenyene mine, så er det litt vrient å holde rede på hvor jeg er. Widgets fra DOPPLR (til venstre – veldig fin) og LightStalkers (til høyre -veldig proff) skulle tyde på at jeg befinner meg flere steder samtidig. Dette er faktisk ikke tilfelle, men jeg har lagt inn to widgets som jeg liker veldig godt, og som skryter av hvor i verden jeg er.
Og hvor er geirsan? Om fem minutter setter kidza og jeg oss i bilen og kjører over fjellet til Verdalsøra for sommerens andre milsluker. For alle som tror at huset står tomt nå, så tar de helt feil, fordi det er overbefolket av andre – så vet dere det.
Ønsk oss god tur og følg kidza og meg på DOPPLR.
Ellers er det meldt flom i Trøndelag, så jeg tar med kamerautstyret og satser på å selge årets nyhetsbilde til AP eller Reuters og bli kåret til årets dokumentarfotograf. Stas eller?
Brandenburger Tor is a name from the history books, and if you have the fantasy, you might see the lightning strike on this center spot of European history.
Jeg var på Gladmat-festivalen torsdag. Som jeg nesten alltid gjør, hadde jeg med kameraet og prøvde å knipse noen bilder for minnealbumet og fotokarrieren. Resultatet ble strengt tatt ganske så middelmådig, preget som bildene ble av lite innsats, et folkehav og andre ting (en datter som vil ha is) som trekker oppmerksomheten bort fra det å ta bilder.
Sommern er tid for fotografering, og med det bilder i bøtter og spann, middelmådige bilder uten ende, med noen få knallskudd innimellom middelmådighetene, for ikke å si de fotografiske havariene, som jo slettes både fra minnebrikken og harddisken så snart de er lastet inn på Macen. Men hva skal man gjøre med alle disse ubetydelige bildene som bare ligger der uten noen annen rolle i livet enn å fylle opp plass på harddisken.
Som de gode fotografer vi er, følger vi jo proffenes råd og unngår for all del å slette bildene. Men i stedet for å la de bare ligge der, tenkte jeg det kunne være interessant å se på hva man kan gjøre for i hvertfall løfte bildene bittelitte grann fra kjedsomhetstyranner til brukelige bilder verd å se på. De fem bildene fra torsdag som du ser her, havnet i bøtta «middelmådig». Resten tørr jeg ikke snakke om.
Hvert bilde ble vurdert komposisjonsmessig og teknisk, og denne gangen fant jeg ut at jeg ikke ville gjøre noe med komposisjonene. I stedet gikk jeg rett i gang med flikkingen.
1. Bildene ble importert inn i Aperture, mitt førstevalg for organisering og bearbeiding av bilder.
2. Etter en rask vurdering ble jeg sittende igjen med fem bilder.
3. Justering av eksponering. Bildene var alle sammen litt for mørke i utgangspunktet. Jeg økte eksponeringen med +0,4 trinn.
4. Brightness/contrast ble justert, brightness med +0,36, contrast med +0,06.
5. Fargene var greie slik de var. Men funksjonen vibrancy styrker enkeltfarger og hudfarger, og denne ble justert med +0,35 for å styrke disse uten å få for sterke farger i hele bildet. Vibrancy er en fin ting.
6. Skarping av bildene. Som regel skarper jeg opp bildene med kantskarping (Edge sharpening – en måte skarpe opp bildene på som ikke er så radikal som vanlig skarping), men denne gangen valgte jeg gammeldags skarping over hele fjøla med full intensitet (+1.0) og med en radius på +4,4
7. Jeg avsluttet greia med å legge på full vignettering for å lage en ramme rundt bildene og få fokus på et mindre område.
Noen av disse grepene er standard billedfiksing. Skarping og vignettering er teknisk juks, hvertfall når det gjøres så radikalt som jeg gjør her. Men ta en titt på bildene. Syns du ikke de redigerte bildene er litt mer spennende å se på. Det er en tilpasning av virkeligheten, det var ikke sånn det så ut, men som seeropplevelse er de redigerte bildene med en fem-minutters redigeringsprosess faktisk blitt mindre middelmådige enn de var i utgangspunktet. Og da er det jo greit å ha noen sånne triks som vignettering, skarping og bruk av vibrancy.
Bruker du Photoshop Elements, Lightroom eller CS 4, så brukes de samme begrepene og funksjonene ligger der og venter på deg. (Eller: Bruker du CS4, så leverer du vel i utgangspunktet bedre bilder enn det jeg har gjort her? Da venter jeg spent på å høre hvilke knep du har for å heve det middelmådige fra det middelmådige til det mindre middelmådige.
[smugmug url=»http://ertzgaards.smugmug.com/hack/feed.mg?Type=gallery&Data=9023204_bkvxy&format=rss200″ imagecount=»100″ start=»1″ num=»100″ thumbsize=»Th» link=»lightbox» captions=»true» sort=»false» window=»false» smugmug=»true» size=»L»]
I don’t like dogs. That said, I love animals in their natural habitat, which is the bushes of Africa and mountains of Norway. Animals were never ment to lick your face and climb your leg. But sometimes you just have to give in. Like this little fella, my brother’s new little creature, which (who? what?) convinced me in seconds that there are exceptions from every rule. Don’t you love that innocent face? Just wonder how long the innocence lasts. This one’s for you, Ståle.
Now and then people ask me to shoot some pictures for them, very seldom earning anything from it. But this summer I got my first real photo comission, with the subject being «My lost neighbour». I delivered 60 images which were shown for around 1000 people at a showing last week. I wasn’t present when the images were shown, and have no idea how they were received. But here is one of the images used. The idea was to make something abstract, and the green tone is by request of the customer. I don’t know if it works, but hey, if this is what customers want, I’m not the one to tell them that they’re wrong. So what do you thing? Does the image imply loss and loneliness? Does it work, or will this be my last commission?
