Jeg begynner å få fart på fotobloggen min. Som sagt måtte de beste bildene mine få et eget utstillingsvindu, og ikke drukne i fotoalbumet mitt eller midt mellom annet fanteri her på siden. Hyggelig om dere tar en tur innom og legger igjen en kommentar og masse skryt!
Dagens bilde fra White Zulu. Foto: c’est moi.
Jeg dumpet tilfeldigvis borti den norskspråklige bloggen til Keera Ann Fox i dag, muligens etter å ha sett en kommentar av henne på no.it.os.mac.diverse (en newsgruppe for Mac-folk). Jeg må bare gjengi måten hun omtaler seg i About me-boksen på Budding Yogini:
Subject to change without notice. Generally becoming happier and happier with each passing day, which actually makes me very happy because I thought I was destined to be miserable.
Er det dette som kalles en god sirkel?
I tillegg hadde Michael Jordan et forhold til Madonna for ti år siden.
Hvilken betydning dette vil få for det forestående presidentvalget, eller for skilsmisseforhandlingene mellom Madonna og Guy Richie stod det ikke noe om i mailen fra min gode venn Blackwell.
Blackwell kunne samtidig tipse meg om rimelig medisin…
Akk ja, det er mye interessant som slipper gjennom et spamfilter.
Spamfilter
frr skriver på Hildring om problemene sine med spamming. Enten følger jeg ikke med, eller så er Akismet så på golage med meg at han tar alt av drittposting som blir lagt inn på bloggen min. I skrivende stund har den tatt repern på 10,949 spamforsøk, et tall som faktisk ikke har økt så mye de siste par månedene.
Men som frr skriver, så tar dette båndbredde – uten at jeg merker konsekvensene til daglg – det som verre er, så kan det hende at noen misbruker bloggen til ting jeg ikke har greie på.
Så derfor gjør jeg som frr og installerer de samme pluggene som frr, dvs. Peters Custom Anti-Spam og Bad Behaviour, to verktøy som skal hindre angrep utenfra på bloggen min.
Eugenie var innom og skrev en kommentar forrige gang jeg prøvde med en sånn kommentarsperre. Da var det til hinder for svaksynte. Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på om spamsperren også denne gangen gjør det vanskelig for folk å bruke bloggen min. Såpass greit fungerer det tross alt nå, at det ikke er viktig for meg å ha slike automatisk genererte kodegreier installert.
Plugger
Jeg har forøvrig installert et par nye plugger på bloggen min. I øvre venstre kolonne kan du se at det står «Hva skal jeg skrive om?», og navnet Skribit under.. Denne pluggen er et hobbyprosjekt fra den amerikanske jyplingen Paul Stamatiou, og gjør det mulig for deg, kjære leser, å komme med forslag om ting du vil jeg skal skrive om, og så kan folk gi stemmer på hvilke av forslagene de foretrekker. Jeg har hatt denne pluggein inne et par uker nå, og fram til i dag har det kommet hele …. 0 forslag. Det får jeg si meg fornøyd med. Uansett, du er velkommen til å bruke den!
Linker
Jeg har en del lenker på siden av bloggen min. Jeg vet ikke – og kan så vidt jeg vet ikke måle – hvor mange som bruker disse linkene. Til nå har jeg vel oppfattet de som en honnør til sider og bloggere som jeg setter pris på mer enn en ressurs for folk som er innom på besøk. Men de er nå der, og i går kveld satte jeg opp en helt ny kategori, kaldt «Must see»-sider. Det er ikke alle sider som passer i en bås. Likevel holder de en så høy kvalitet at de bare må legges inn som lenker. De to linkene jeg la ut i går kveld, TED.com og Lightstalkers.org er for de rette vedkommende sider med en så bra kvalitet og interessant innhold at de fortjener betegnelsen «Must see»-side.
Galuppen
Jeg har en gallupp gående kontinuerlig. De siste par månedene har folk blitt spurt om hva slags digitalkamera de har – om de da har i det hele tatt. Lenge så det bra ut for Olympus, som l å på mellom 40% og 50% av stemmene. Men i dag har både Nikon og Canon mer enn dobbelt så mange stemmer som Olympus, så da tror jeg at vi erklærer den galuppen for seilt.
Før jeg viser det endelige resultatet, ønsker jeg dere lesere en god uke.
Lyst på en liten latter? Matt Harding har danset de samme dansetrinnene i 42 land og foreviget det på teip. Hvordan det ser ut? Ta en titt. Til å begynne med kan dette virke som det rene vanvidd. men du verden for en kontaktskapende måte å bedrive reising på. Dette må da være meningsfullt tidsfordriv!
Where the Hell is Matt? (2008) fra Matthew Harding på Vimeo.
Fant filmen hos The Lost Boy.
Hvis noen kaster 20 000 kroner etter meg og sier at nå skal jeg reise fritt og hemningsløst, så hadde jeg bestilt billett til Makassar, utforsket hele Sulawesi, for så å avslutte turen i området rundt Manado. Men først hadde jeg tatt kontakt med tjetjep.
Det er flere grunner til at jeg hadde valgt Sulawesi.
Kort sagt, jeg hadde dratt til Sulawesi.
Tjetjep skulle vært med som fascilitator. Jeg kjenner ham ikke, men bildene hans taler for seg. Det å ha med seg en kjentmann som kan vise meg snarveiene, i tillegg til at fyren kan ta bilder og vet veien til de gode motivene må være en god ting. Jeg dumpa tilfeldigvis borti tjetjep gjennom en av de nye web 2-reisesidene på Nettet. Et bilde dukket opp på siden, og det linket igjen til tetjeps Flickr-konto. Tjeptjep påstår at han ikke kan ta bilder. Jeg foreslår at du besøker Flickr-siden hans og selv gjør deg opp en mening om den saken. Lysten til å reise til Sulawesi har ikke blitt mindre av den grunn.
Hvilket reisemål som står på andreplass på lista? Gabon. Men det kan jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Sulawesi – alle reiserdømmers mor?
I dag skifter jeg fokus fra foto til fly.
Har du noen gang tenkt:
Hadde vært fint å få varsel når flybillettene blir billigere?
I stedet for sjekke innom Kilroy, Kelkoo eller Superaver tre ganger i uken for å finne rimelige flybilletter, hadde det vært greit bare å skrive inn noen data på ei side, og så få tilsendt en e-post hver gang prisene endrer seg.
Nå fins denne løsningen. Gjennom Worldhum, en av de mest interessante reisesidene der ute på nettet, ble jeg gjort oppmerksom på Yapta . Yapta gjør akkurat det jeg nettopp beskrev, og på en skremmende enkel måte:
Du registrerer deg, skriver inn ønsket reiserute med datoer, krysser av for «Save to travel preferences», og du får tilsendt via mail prisene etterhvert som de endrer seg på akkurat det eller de reisemålene du er interessert i.
Akkurat nå planlegger jeg studieturer i november og mars. Her er et lite utklipp fra hvordan siden ser ut akkurat nå:
Landprogrammet er i boks både i Zambia/Sør-Afrika og i Bolivia/Peru. Problemet er å få flybillettene ned på en pris som gjør turene økonomisk forsvarlige. Pr. i dag er billetter til det sørlige Afrika i dyreste laget, mens billettene til Sør-Amerika akkurat er innenfor grensen av det forsvarlige.
Siden søndag, da rutene ble registrert, har billettene steget på tre av alternativene, men til Hong Kong fra Stavanger har prisen gått ned med 600 kroner.
Er det noen haker ved dette opplegget? Økonomisk og praktisk sett ingen. Gjennom Yapta bestiller du billettene direkte hos flyselskapene, og ikke via en webreisebutikk. Den eneste ulempen er at det bare er ca 20 flyselskaper som er med på oversikten foreløpig. Dermed ramler noen av de rimelige mulighetene vekk, slik at du likevel må ta et sveip innom Kelkoo, Supersaver og Kilroy for sikkerhets skyld.
Men dette opplegget var likevel så bra at jeg var nødt til å fortelle videre om det.
Jeg skriver en god del om fotografering her, og innimellom drypper det inn med et bilde eller to. Men når tar hobbyen sin på alvor, og gjerne vil at folk skal se de beste bildene. bør en nesten ha egen fotoblogg. Så nå også jeg.
På www.whitezulu.com finner du de bildene jeg mener har såpass kvalitet over seg at de fortjener å utstilles i all sin prakt.
Hvorfor White Zulu? Forklaringen finner du på fotobloggen.
Hvordan fotobloggen forholder seg til de andre fototingene mine?
Saker og diskusjoner om fotografering finner du fremdeles her. I sidekolonnene vil jeg fremdeles beholde noen thumbnails (fins det ikke et godt norsk ord for det?) med tilfeldige bilder fra billedalbumet som jeg og Brodern har sammen (Fra Verdal til Verdas ender). Jeg kommer fremdeles til å legge ut noen bilder her, men da i sammenheng med et tema som passer til bildene.
White Zulu er altså utstillingsrommet mitt. Dere som lurer på hvordan dette passer inn med oppryddingen i hærværende blogg, så har dere rett i at dette bare blir enda mer å holde styr på. Men når jeg lærer meg mer differensiering av bloggoppsett, så ender alt tilbake på denne bloggen.
Men herved er altså White Zulu erklært åpen for almuen.
Mannen ville forhøye livsforsikring før bryllypsferden med sin kone. De skulle til Australia på dykkertur.
Dagbladet forteller historien denn helgen.
I tillegg ville han at kona skulle gjøre ham til enearving. Obduksjonen viste ingen ting som tyder på at kvinnen led av noe som kunne forårsake kollaps under vann. Det var heller ikke noen tekniske feil på utstyret.
Bildet som følger artikkelen i Dagbladet viser hvor uvirkelig dødsfallet er. I bakgrunnen ser vi den livløse kvinnen, mens dykkerkolleger svømmer rundt i vannet uten tilsynelatende å merke noen ting som helst. For de som har prøvd noen dykk, virker det nesten usannsynlig at noe slikt skal kunne ha skjedd. God sikt i vannet, lett å ta affære hvis noe skulle oppstå. Ekkel sak.
Men at bildet blir brukt til allmen forlystelse er også ekkelt. Har vi virkelig behov for å se den døende kvinnen forsvinne i blå bakgrunn i stort format på Dagbladets nettside? Ja, jeg vet det vises langt verre ting fra kriger og katastrofer verden rundt, men jeg trenger ikke se dette bildet for å forstå saken. Er det avstanden til hendelsen, sakens makabre natur som vekker kikkeren i oss eller allmenn opplysning som gjør at redaksjonen velger å vise bildet? Ville du likt at bildet ble vist hvis du var involvert? Er det greit for kvinnen selv at bildet blir publisert verden over?
Ved å vise til saken hos Dagbladet, er jeg bare med på å forsterke kikkernes runddans?
Jeg bare spyr.