Noen ting kan bare ikke sies for ofte. Ta backup! er en av dem.
Jeg trodde jeg var på den sikre siden med fotobloggen min. GoDaddy er et seriøst selskap på tross av den glorete måten selskapet framstår på, og jeg har har hatt et godt forhold til de i løpet av de ti årene jeg har vært kunde der. Fotobloggen som ligger der ble oppretta for et knapt år siden, jeg har lagt en del timers arbeid ned i den, og i de periodene jeg faktisk har publisert bilder, har jeg hatt et ganske fine besøkstall der også – bedre enn besøkstallene mine på Smugmug og Flickr. Men et visakort mindre, en misforstått endring hos GoDaddy, og overivrig servise (staves det slik?) fra samme selskap, og fornyelsen av leie av nettsted havarerte, og med det alle mine filer og databaser som jeg har brukt tid på å snekre sammen.
Jeg kan være sinna på GoDaddy og deres overiver etter å bli kvitt meg, men det hjelper lite når det står i retnignslinjene deres at alt blir slettet som ikke er betalt for innen en viss frist. Det er kundens ansvar å sørge for at han har backup av alt sitt materiale, webhotellet har ingen ansvar.
Det er her det med backup kommer inn. Hadde jeg jevnlig passet på å gjennomføre den veldig enkle backupprosessen som ligger i WordPress, så hadde det bare vært å gjennomføre en rask import av databasen og tilhørende billedfiler, og ingen hadde merket noen ting. Men det gjorde jeg altså ikke, og verden er en fotoblogg fattigere.
Bror min lurte på om jeg var ferdig med GoDaddy nå? Det er jeg ikke, men nå er jeg ferdig med backupblemmer. Det som er helt sikkert, er at jeg fra nå av tar en ren WordPress-backup av bloggene mine minst en gang i måneden. Jeg passer også på å synkronisere filene på bloggen med modermappen på Macen min, sånn at alt ligger der det skal ligge neste gang noe havarerer.
For tre måneder siden skiftet vi webhotell fra Servetheworld til Bluehost. I den prosessen var det flere blogger som skulle overflyttes. Holdt jeg orden på alle disse? Neida. Og hvor har det nå blitt av f.eks. Ertzgaardportalen?
Hvert år får jeg spørsmål av elevene mine om å redde filer de har mistet. Jeg begynner skoleåret med å si at de må skaffe seg en ekstern harddisk, og ikke av den portable 2.5-tommersversjonen som er så populære nå. Kjøp heller en billig, men stor 3.5-tommers eksterndisk som står og hakker på fast sted og som backer up hver gang du kobler til maskinen din. Last bildene dine opp på Smugmug eller Flickr, og pass på at det er originalfiler du laster opp og ikke dårlige JPEG-kopier. Det koster deg 150 kroner i året, men det er verd det. Det var på Smugmug jeg fant alle bildene som jeg hadde mistet etter en uheldig backupepisode for to år siden, da bilder for tre måneder forsvant fullstendig.
Og de andre filene mine? De ligger og koser seg på Dropbox. De lar meg lagre 2 gigabyte med vanlige filer i måneden, og sørger for at alt som ligger på min stasjonære datamaskin hjemme også ligger på min bærbare laptop som befinner seg over alt. Og når jeg ikke har noen av de tilgjengelig, så kan jeg bare logge meg på Dropbox og hente det jeg trenger på en hvilken som helst datamaskin et hvilket som helst sted på planeten. Det er dette de kaller Cloud Computing, og det fungerer som hakka møkk.
Så ta backup! Og som en bonus: Her er en kjapp oversikt over min backupstrategi, som nå er så godt dekket at mister jeg noe nå, så skyldes det Ragnarokk.
Backupstrategien min
Bilder arkiveres på ekstern harddisk som har egen backup via TimeMachine til enda en ekstern harddisk. De beste bildene ligger i tillegg på Smugmug.
Filene mine ligger på min iMac, som blir oppbacka via TimeMachine hele tiden. I tillegg så ligger de på Dropbox, som igjen speiles på min bærbare Macbook. Som igjen blir backa opp via TimeMachine mot en ekstern harddisk på kontoret. Som igjen backes opp mot skolens backupløsning.
Bloggen min? Filene synces via Transmit (ftp-klient) mellom webhotellet og min iMac, som altså backes opp via TimeMachine osv. Databasen eksporteres jevnlig med hjelp av WordPress til min iMac som igjen osv….
Er jeg paranoid på vegne av filene mine? Ja. Er mine data sikre? You bet!
Regner med at det er flere skrekkhistorier der ute.
