Ertzgaard på nett

Blogg

  • Hvem sier fra neste gang?

    20 000 barn ble født som resultat av voldtekter under folkemordet i Rwanda for nesten nøyaktig 15 år siden.

    Da fotografen Jonathan Torgovnik besøkte Rwanda i 2006 i forbindelse med 25-årsmarkeringen av starten på HIV/AIDS-epidemien, fant han ut at det nå lever 20 000 barn i Rwanda som er resultater av disse voldtektene. Disse mødrene og barna er blant de som har merket at etterdønningene etter folkemordet enda ikke har stilnet. Den flerdelte skammen over å ha blitt voldtatt, å ha fått barn av overgripere, og for mange å ha blitt smittet av AIDS, har ført tilat de har blitt støtt ut av de få gjenværende slektningene de har, og ut av det rwandiske samfunnet. Torgovnik reiste tre ganger tilbake til Rwanda for å få dokumentert disse historiene og fotografere de.

    Prosjektet har tittelen Intended Consequences: Rwandan Children Born of Rape, og Torgovnik har laget både en utstilling og viser bildene på sin egen nettside. Det er sterke historier som fortjener vår tid. Men den fortjener ikke vår tid bare for at vi skal være kikkere inn i andres elendighet. Intended Consequences viser at de åpne sårene etter folkemordet i Rwanda fremdeles ikke har grodd – og at så lenge som våre neste blør, så kan vi ikke forholde oss likegyldige til det

    På CNN viser de for tiden Chrisitane Anampours program Scream Bloody Murder. Jeg viste programmet for elevene våre på torsdag. Vi skal til Kambodsja, og der må de være forberedt på at alle de møter som er 30 eller eldre på en eller annen måte var vitne til, deltok i eller er ofre av det kambodsjanske folkemordet. I Kambodsja har de prøvd å fortrenge sin egen historie. Men historien har vist oss at de som fortrenger historien, vil gjenta den.

    Hovedbudskapet i Scream Bloody Murder var at vi visste om det, men valgte å ikke gjøre noe. Årsakene til mangel på handling lå i storpolitikken, men storpolitikken kan ikke forholde seg uavhengige av folkene som lar politikerne styre. Vi møter fem mennesker som var til stede og så hva som skjedde. De ropte «Bloody murder», men verdenssamfunnet forholdt seg passive.

    Hvorfor forholder vi oss passive? Hvorfor forblir Kongo en nyhetssak uten større konsekvenser? Hva skjer i Darfur? Hva kan vi egentlig gjøre? Ville vi ropt «Bloody Murder» hvis vi ble vitner til noe lignende?

    Intended Consequences utfordrer oss hvertfall til å tenke gjennom vårt ståsted både nå og ved neste korsvei når det blør nødvendig å si fra – selv om ingen hører? Jeg anbefaler på det sterkeste at dere tar dere tid til Intended Consequences og Torgonviks fotoside.

  • En liten etisk nøtt: Papp eller plast?

    Hvorfor ikke starte helgen med en liten etisk nøtt?

    Her er dilemmaet: Hva er mest ressurs- og miljøvennlig. Resirkulerte plastposer til 1 kr. pr. stykk eller miljøvennlige papirposer til 1,50?

    Jeg gjorde helgeinnkjøpet i dag, og stod der atter en fredagskveld uten medbragt bæretøy, og med det opplagte dilemmaet: Skal jeg kjøpe fire plastposer, eller er Madla Handelslag sine miljøpapirposer best for miljøet?

    Hva mener dere, og hvorfor?

  • Ved Indre Hafrsfjord

    Å ta bilder i gråvær med få farger og lite kontraster kan være en utfordring. Det er gjerne når man tar bilder på slike dager at reglene for billedredigering skal brytes. Å brenne ut bildene i de lyse partiene er en regel som godt kan brytes på slike dager, og det er det jeg har gjort på de åtte bildene som ble visbare etter turen.

    [nggallery id=3]

    Jeg har plassert min blogg i Stavanger på bloggportalen Bloggurat!

  • Verdens landnavn: Ø

    I serien «Verdens landnavn» har vi kommet til bokstaven Ø, og på FN’s liste over medlemsland, er det to land som begynner på denne bokstaven.

    [singlepic id=1118 w=100 float=left]Østerrike (Austria) – Det norske og østerrikse navnet på landet har gammeltysk opprinnelse, mens den engelske og latinske har en helt annen betydning. Navnet «Østerrike» kan spores tilbake til et offisielt dokument fra 996, der det som i dag utgjør landet blir omstalt som «Ostarrichi». Dette gammeltyske ordet betyr «det østlige området». Dette har holdt seg inn i det moderne navnet «Österreich», og det offisielle navnet er «Republik Österreich». Navnet «Austria» er en feilaktig latinifisering av Österreich, i det «Austria» har samme opprinnelse som «Australia», ordet «auster» som betyr sønnavind. Det er bare i latinsk og engelsk språkdrakt at dette er landets betydning.

    Men hvis man trodde at man nå hadde en enkelt og grei forklaring på navnet, kan man vise til den østerrikske historiekren Friedriech Eer, som skriver at både Ostarrichi og Auster spiller på et eldre keltisk begrep for landområdet som i dag utgjør Østerrike:

    …both resulted from a much older term originating in the Celtic languages of ancient Austria: More than 2,500 years ago, the major part of the actual country was called Norig by the Celtic population (Hallstatt culture); No- or Nor- meant East or Eastern, whereas Rig is the related to the modern German Reich; realm (among other things). Accordingly, Norig would essentially mean ostarrîchi and Österreich, thus Austria. The Celtic name was eventually Latinized to noricum, when the Romans conquered and Romanized the country that later became Austria. The name of Noricum was then used to designate the Roman province.

    Dagens navn, republikken Østerrike, er fra 1918 1. verdenskrig, da keiserdømmet opphørte og den første østerrikske republikk ble opprettet.

    [singlepic id=1117 w=100 float=left]Øst-Timor – Fra 1515 het landet Portugisisk Timor, hvor «Timor» kommer fra det malayiske Timur, som betyr «øst». Det portugisiske navnet var Timor Leste, mens navnet på det offisielle Tetum-språket er Timor Lorosae, som også betyr «Øst-Timor». Indoneserne kaller landet Timur Timur, eller Tim-Tim, Det østligste av de mange øyene som strekker seg mot øst i det indonesiske arkipelet.

  • Verdens landnavn: C

    Har du noen gang lurt på hvorfor Norge heter Norge, og hva navnet egentlig stammer fra eller betyr? Hva med navnene til resten av verdens land? Jeg vet svaret på spørsmål 1, men har tenkt veldig lite på spørsmål 2. Men nå leser jeg ei bok av en kanadier, og begynte plutselig å lure på selve navnet «Canada». Det ene leder til det andre, så da ble det naturlig å prøve å finne ut opprinnelsen og betydningen til navnene til alle verdens land. Siden det var Canada jeg startet med, begynner vi med land på bokstaven C.

    Canada – Fra det opprinnelige First Nations-ordet kanada, som kan bety bosetning, landsby og landområde. Ordet ble først tatt i bruk i 1535 og var brukt av iriquoy-indianerne før det.

    Chile – Spanske konvistadorer overtok navnet fra inkaene, og de overlevende fra den første spanske oppdagelsesreisen sørover fra Peru til det som i dag er Chile i 1535-36 kalte seg selv «De chilenske menn». Det er flere teorier om hvor navnet kommer fra, men alle har til felles at de benevner et dalområde i den nordlige del av dagens Chile. En av teoriene går ut på at høvdingen i dette dalområdet het Tili, en annen at dalen ligner på en lignende dal i Inkaenes Peru ved navn Chili. Navnet har holdt seg siden Chile erklærte selvstendighet i 1810.

    Colombia – Fra Kristoffer Colombus, først brukt av revolusjonslederen Fransisco de Miranda for å betegne hele den nye verden, spesielt de spansktalende og portugisisktalende områdene. Navnet ble tatt i bruk ved opprettelsen av republikken Colombia i 1819.

    Costa Rica – Spans for «Rik kyst». Kristoffer Colombus kalte området Den rike kysten på sin fjerde reise til Amerika i 1504. Senere tatt i bruk som det offisielle navnet på landet ved opprettelsen i 1838.

    Cuba – Colombus gav øyen navnet Juana, etter den spanske prinsen Don Juan, sønn av Dronning Isabella. Lokalbefolkningen brukte navnet «Cubanacan», sombetyr noe i retning av «sentrum av paradis». Navnet ble etterhvert ble tatt i bruk av spanjolene.

  • Kjede

    Jeg tror ikke James Patterson er den første som har tenkt denne tanken. Likevel påstår forlaget hans at 1. kapittel av verdens første kjedebok blir lansert 20. mars. Patterson, kjent amerikansk spenningsforfatter har tatt initiativet til en bok skrevet som et samarbeid mellom 28 andre medforfattere og Patterson selv. Ideen er at Patterson skriver første og siste kapittel. De resterende 28 kapitlene skal bestå av bidrag fra 28 heldige bidragsytere som som har levert tekster på nettet, og Patterson og redaksjonen hans har plukket ut de bidragene som passer best. Fra 20. mars vil det bli lagt ut ett nytt kapittel hver dag

  • Kan webhotellet mitt bli et etisk problem?

    Det var aldri i mine tanker at skifte av webhotell skulle by på andre enn praktiske problemer. Men ting skal ikke være grei skuring, i hvertfall ikke hvis man ønsker å framstå med et skinn av samvittighet og etisk refleksjon.

    Jeg har holdt til en måneds tid på Bluehost nå. Det har også en av de fremste representantene for ytringsfrihet og demokrati i Zimbabwe, Kubatana. Kubatanas visjon er 

    Harnessing the democratic potential of email and the Internet in Zimbabwe.

    De støtter og trener ikkestatlige organisasjoner. Fellesbloggen deres har vært en av de fremste kildene til informasjon om hva som egentlig foregår i Zimbabwe – altså et viktig redskap for folk som har få andre utløp for ønsket om å kommunisere med omverdenen. 

    Kubatana og Ertzgaardportalen har altså holdt til på samme hotell i en måneds tid. Men det var frem til forrige uke. Kubatana er nemlig kastet ut fra Bluehost. Uønsket, Blogae non grata. Avskum. Infidels.

    Ethan Zuckerman, en mann med enorm innflytelse der innflytelse er viktig i bloggosfæren, forklarer situasjonen i My Heart’s in Accra:

    Earlier this week, Kubatana’s blog site, as well as a couple of sites hosted on behalf of activist organizations, went dark. Visitors to the blog received a message that the webhost, Bluehost, had disabled the account. When the folks who run Kubatana asked why their account had been suspended, they were informed that an “internal review” revealed that Kubatana was a Zimbabwean organization, and Bluehost’s regulations prohibit them from doing business with ten countries that are subject to US government trade sanctions. 

    Jeg tror på få,  men absolutte verdier. En av disse er både retten og tilretteleggingen for muligheten til å si nøyaktig hva du mener. Jeg stiller meg helt bak Voltaires formulering:

    Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det

    George Bernhard Shaws versjon er litt annerledes, men like poengtert:

    Ytringsfrihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre.

    Nå gjør vel strengt tatt ikke Bluehost noe annet enn å være lojale mot retningslinjer fra amerikanske myndigheter. Men nå tar de i en av de viktigste periodene i Zimbabwes historie den muligheten fra Kubatana. Det er ikke bare tankevekkende. Det er problematisk.  Zuckerman skriver:

    I don’t think that Bluehost is somehow opposed to civil society in Zimbabwe. I think they’re lazy, and decided that actually responding to Kubatana’s explanations wasn’t worth their time. I think they failed to escalate the situation beyond an “abuse” person who was working from a script which offered no flexibility. And I think they concluded – perhaps correctly – that denying Zimbabwean activists a platform for speech wouldn’t adversely affect their business. I hope they read this post, I hope they’re ashamed of how they acted, and I hope they apologize to my friends.

    Jeg håper også at Bluehost skammer seg. Jeg håper også at dere som leser dette reflekterer over hva dette betyr. Så får vi se hvor langt mitt engasjement strekker seg. Tar jeg meg bryet å skifte enda en gang til et webhotell som er i pakt med de absolutte verdiene jeg står for. Eller om livet i komfortsonen er så fint at jeg rett og slett ikke gidder ta meg bryet med å komme meg vekk fra det behagelige hotellet mitt – det samme hotellet som Zimbabwe-bloggere nå altså ikke lenger får bo på.

  • Det sjette bildet…

    Det sjette bildet i den sjette mappa fins ikke på min datamaskin. Filstrukturen stemmer ikke. Jeg må minst enda et nivå lenger inn for å finne noe som i det hele tatt ligner på bilder. Så jeg valgte i stedet å ta utgangspunkt i mappene mine i Smugmug-galleriet, og startet på Reise-bildene mine. Der var det minst sjangse å finne bilder av ungene mine eller andres unger som jeg ikke har til hensikt å legge ut på Nettet. Men i den sjette mappa av reisebildene fant jeg dette bildet fra Royal Palace i Phnom Penh.Dette er selve kroningshallen, en av flere fabelaktige byggverk som er satt opp til glede for Phnom Penhs befolkning og til ære for kongefamilien. 

    Som med alle tempelområder i storbyer i Sørøst-Asia, så krever det en god del å besøke slike steder. De gjør seg bedre på bilder enn i virkeligheten, rett og slett fordi man hele tiden ledsages av en kvelende varme som tar brodden av en hvilken som helst lyst til sightseeing. Det er såvidt man orker å knipse noen bilder i det ellers så ekstremt fotogene området. Først når det er kveld kryper temperaturen ned mot under 30 grader, men da stenger de også butikken. Enhver tanke om å beskue herligheten i fornuftig temperatur, eller å forevige prakten i kveldslys, kan bare fortrenges. Royal Palace er laget for fotografering på dagtid. Du kan lese mer om Phnom Penhs Royal Palace på Wikipedia.

    Royal Palace. Foto: C'est moi

    Spindellett utfordret meg – og jeg takket gladelig ja til utfordringen, selv om jeg har gjort denne bloggen til tagge- og memefri sone. Noen ganger må man gjøre et unntak.

  • Tweets for 2010-03-07

    Powered by Twitter Tools