Ertzgaard på nett

Blogg

  • De beste bøkene fra Afrika

    41EKTR48GRL._SL160_.jpgMy Heart’s in Accra viser i dag til et initiativ fra The Zimbabwe International Book Fair, som for noen år siden tok initiativet til å lage en oversikt over Afrikas beste bøker fra det 20. århundre. Listen inneholder kjente navn som Chinua Achebe, Tahar Ben Jeloum , André Brink og Nurudin Farah, men også en god del forfattere som vel er temmelig ukjente for de fleste av oss.

    Ta et sveip over listen og se hvor mange navn du kjenner igjen. Kanskje kan du ta med deg noen tips til nye og grensesprengende leseropplevelser? Samtidig kan man sende Zimbabwe en tanke, og stille seg spørsmålet om hvorvidt et slik initiativ hadde vært mulig i dagens tragiske situasjon.

  • Den store Klokeboka

    Klokeboka eksisterer. Jeg har selv sett den! Boka eksisterer faktisk i fysisk form. Desverre finnes den bare i ett håndskrevet (analogt) eksemplar, og er ikke utgitt verken digitalt eller på noe eksisterende forlag.

    Hva inneholder Klokeboka? Klokeboka er pr. definisjon

    «Boka der alt det kloke står»

    Forestillingen om en klokebok stammer fra The Julekalender, men i denne serien var den bare en mytisk gjenstand. Men dette holdt ikke for min gode elev Geir Ellingsen. Ved å lese Søren Kierkegaard, konstaterte han livet handler om å ta valg. Så han valgte å skrive Klokeboka.

    Hva slags ting tar Klokeboka opp? Her er noen eksempler hentet direkte fra forfatteren:

    Hva gjør man hvis man opplever kjedsomhet?

    Bla opp i siden som heter: Hva en skal gjøre hvis en opplever kjedsomhet/ensformighet
    NB! Denne siden er fremdeles under konstruksjon fordi det er så mange ting å finne på i denne verden. Men her er noen forslag:

    • Gi en uventet klem til en du ikke kjenner
    • Bryt rutinen og gjør noe du vanligvis ikke gjør.
    • Finn ut hva du kan ha interesse for, og hvis du ikke finner ut noe, så blar du opp siden som sier hva du kan ha interesse for.

    Et annet eksempel:

    Hva gjør man hvis man er stressa eller urolig?

    • Bla opp i «De beroligende antistress-sidene i Klokeboka». Der finner du en oversikt over ting som er beroligende.
    • Les historier om fabeldyr
    • Oppsøk natur og vann
    • Demp lyset
    • Ring hjem til mor
    • Vær aktiv, for da blir du rolig når du har slitt deg ut.
    • Vift med fingertuppene, pust dypt tre ganger og tell til ti med lukkede øyne.

    Vanligvis ringer folk til sykebil hvis du er syk, politiet hvis det har skjedd noe kriminelt, brannbilen hvis det har begynt å brenne og selvfølgeig Geir med Klokeboken når du føler deg dum.

    Mitt forlsag til alle norske forlag : Still dere i kø. Her har dere en verdenssensasjon i emning.

    Et spørsmål Klokeboka nå gir svar på er følgende: Hvor finner jeg informasjon om Klokeboka?

    Gå inn på bloggen «Så var det sagt…«.

    Fersk oppdatering:

    Det vurderes å lage Oscarfilm med utgangspunkt i Klokeboka.

    Ellingsen og undertegnede ber forøvrig folk se bort fra at det kommer opp 288 000 treff når man googler «Klokeboka».

  • Obama historisk

    [singlepic id=2 w=320 h=240 float=left] Her har jeg en liten oppgave til dere på en lørdag formiddag. Klikk på bildet av Barak Hussein Obama for å få en forstørret utgave. Studer bildet nøye. Se minst ett minutt på det uten å ta blikket vekk. Lukk så øynene, og så stiller du deg følgende spørsmål:

    Hva er det som gjør dette bildet historisk?

    På tirsdag vil Barak Hussein Obama bli innsatt som president i USA. Han er den første presidenten med et navn vel utenom det vanlige. Håret hans er annerledes enn de 44 som har gått foran ham. Huden hans er et par grader mørkere enn de fleste tidligere presidenters. Politisk er det vanskelig å si hvor han står, men han er demokrat og følger samme oppskrift som Franklin D. Roosevelt og John F. Kennedy. Han representerer et brudd med den nære fortid.  Samtidig vet vi at det nok tar mer enn 100 dager før vi får se hvilken retning dette tar. 

    Men det som virkelig er historisk med dette bildet, er at det er det første bildet av en amerikansk president som er fotografert med et digitalt kamera. Pete Souza, som nylig ble utnevnt som offisiell fotograf for Barak Obama, har brukt et Canon EOS 5D MkII for å ta bildet, i følge Engadget og mange andre…)

    Så hva syns dere? Kanskje det snart blir ledig jobb som Jens Stoltenbergs offisielle fotograf?

    Bildet er forøvrig ståjlet fra State of the Art uten blygsel.

  • My name is "Fearless"

    Keera på A Roll in the Universe hadde en morsom liten ubetydelighet på bloggen der noen spørsmål skulle avgjøre hva som var hennes ord.
    Jeg løp over til Blogthings for å ta testen, og her er hva Verdensveven påstår er det ordet som er mest dekkende for meg.
     

    Your Word is «Fearless»

    You see life as your one chance to experience everything, and you just go for it!
    You believe the biggest risk is being afraid and missing out on something amazing.   

    Sometimes your fearlessness means you’re daring. You enjoy risky activities.
    And sometimes your fearlessness means you’re courageous. You’re brave enough to do the right thing, even when it’s scary.

     

     

    Jeg har hørt noen elever si at jeg gir inntrykk av å være fryktløs. Hvor de har denne forestillingen fra har jeg ingen idé om, men at jeg er en «fearless» person er dikt og forbannet løgn. «Pingle» hadde passet mye bedre.

  • Reisebilder

    [album id=1 template=compact]

  • Er Blogglisten noe lurt da?

    Jeg har registrert meg på blogglisten.no i kveld. Mange bloggere, både gamle og nye, ligger der med sine innlegg. Oppsettet ser bra ut, det er lett å engasjere seg og finne ting å både lese og debattere.
    Men så leser jeg om de som står bak blogglisten. På ping-siden står det:

    Blogglisten er et produkt fra Mediehuset Nettavisen
    Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum
    Ansatte og kontaktinfo | blogglisten@nettavisen.no

    Jasså ja. I skjul av en tjeneste som skal hjelpe meg å fronte bloggen min, vil nå også Nettavisen også utnytte at jeg uten å tjene en fjott på det nå i praksis skriver og er med på å sette agendaen for Nettavisen? Er blogglisten.no enda et forsøk på linje med VGB og blogging.no å misbruke norsk blogging for å tiltrekke seg trafikk og skaffe seg annonser i ytringsfrihetens og nyjournalistikkens navn? Dette er humbug, folkens. Hold dere til bloggervyen og de andre gode tjenestene som prøver å få til noe meningsløst uten at man blir fanget av marked og sirkus.

    …og der har jeg slettet linken til blogglisten.

  • Det som forblir liggende…

    Jeg har en del ting jeg gjerne ville skrive om. I kladdemappa mi her inne i WordPress ligger skremmende spennende titler som «Mannen eller maska: Om anonymitet i Bloggarrike», «Tomme tanker ved et årsskifte, del 2: Et bloggeliv», «De beste reisebøkene», «Hvem skal bestemme hva som er fotogent»,  «Zambia i kortversjon»  og «Klassefest i bloggerlandsbyen» – alle sammen eksempler på et kuriøst fenomen: Jeg har en lang rekke artikler som jeg har begynt på, men som ikke kom seg gjennom nåløyet og ut på verdensveven.

    Det som slår meg, er at det ofte er de beste ideene mine som ikke når fram, men som blir liggende og samle støv som en god idé i månedsvis for så å ende sitt liv i et kort og brutalt møte med delete-knappen. 

    Hvorfor når de ikke opp?

    Jeg tror det kan samles i et ord:

    Ambisjoner!

    De beste ideene mine (ihvertfall de jeg selv mener er best) krever tid, de krever system og stayerevne. Refleksjonsevnen bør være på topp i skriveøyeblikket, det må flyte ut fra tastaturet. Og så har jeg merket meg en ting: Det er de lange, «gode» artiklene som gir minst tilbakemeldinger. Folk leser helst de korte parafrasene over et liv på nettet, ting folk kan kjenne seg igjen i – enten i form av faktisk hverdag som «hvor ofte skal man tweete» til «Spotify – the saviour of my life», eller i form av drømmer som «Sailing the Zambezi». De mest besøkte tekstene mine er:

    1. Fotosider 644 treff
    2.  En døråpner til den amerikanske iTunes-butikken 456 treff
    3.  Koh Lanta – Chill-out Zone 379 treff

    Alt sammen enkelt og banalt forbrukerstoff. Men de tekstene som jeg syns virkelig har noe for seg havner langt ned på lista, eller i kladdeskuffen altså. Hvorfor er det sånn? Hvilke tekster har du liggende i kladdeskuffa di?

    Så får vi ser hvor denne teksetn havner? Den er i hvertfall ikke preget av de ambisjonene som ligger i alt det arkiverte og ubrukte…. God natt!

  • Min Twitter-uke

    • Da har jeg overført ertzgaard.net til Bluehost. Så får vi se hva som skjer. #
    • New Blog Entry (Norwegian language only), «Spotify – den perfekte iTunes-kompanjongen» – http://tinyurl.com/88d9t5 #
    • Prøver å finne ut det beste tilbudet på webhotell. STW er nede igjen… #
    • Jeg har prøvd ut to nye Twitter-klienter: Syrinx og TweetDeck?Hvem er best?Definitivt IKKE Twitterific. #
    • Er det noen som vet hvordan man endrer språk fra spansk til norsk/engelsk i Adobe Air? Alle meldinger kommer på spansk,… #

  • Spotify – den perfekte iTunes-kompanjongen

    300.jpegEn stor takk til Pål Hivand

    Pål Hivand tipset verden om Spotify for en ukes tid siden. Min verden takker Pål Hivand på det varmeste. Her er grunnen.

    Jeg er ivrig bruker av komboen iTunes/iPod. Jeg har lagt inn så og si all musikken jeg har på dataen, og kjøpt en del musikk på iTunes Store. Den kjøpte musikken har jeg brent på CD hvis jeg har hatt behov for å dele den med meg selv eller med andre. (For ordens skyld: Jeg har ingen problemer med DRM-løsninger, men jeg er også glad for at Apple nå har fått det som de vil hos plateselskapene). iTunes fungerer som en god avspiller, omtrent like god som alle andre avspillere. Den fungerer også som en fin backupløsning for musikken jeg har på CD. Den fungerer glimrende som en bro mellom mitt stasjonære og mitt mobile liv. Jeg har i komboen iTunes/iTouch musikken min med meg hvorhen i verden jeg måtte vandre.

    Akkurat det siste kan jo også være en skremmende tanke. På toget gjennom Kina kan jeg ha Ole Paus som soundtrack til togturen i stedet for luktene og lydene fra Kina, fordelene og ulempene ved å fjerne avstanden mellom den som reiser og hjemmet er jo et gedigent tema som fortjener en stor diskusjon, men det får komme en annen gang, kanskje ganske snart?

    iTunes er ikke så verst

    Men noe av det jeg setter mest pris på med med iTunes, er at her har jeg en miniversjon av Platekompaniet i min egen stue. Det er ikke sjelden jeg har hørt en sang på Beat for beat som jeg har hatt lyst til å finne ut mer av. I stedet for å vente til dagen etter og ta turen ned til min lokale platebutikk, er det bare å gå de 20 trinnene ned i kjelleren, koble meg til iTunes Store og bare begynne å søke. Listen over sanger med f.eks. tittelen «Angel» kan bli lang og god, og jeg har underholdning så lenge jeg vil med å teste ut 30-sekunders versjoner av ulike versjoner og titler med Robbie Williams, Sarah MaclAhlan, Saibia, Jimy Hendrix. Jack Johnson, og alle andre som har en engel på reportoaret. Det kan gå unyttige timer til den slags aktivitet på iTunes.

    Men 30 sekunder er ikke mye å bedømme en sang eller musikk ut av. Det er her Spotify virkelig kommer inn, og la meg forklare:

    I går leste jeg en fin artikkel om Olivier Messiaen hos Thomas Berg. Thomas skriver om Messiaen:

    Olivier Messiaen, det forrige århundres største komponist, ville fylt hundre år i dag. Hvem var egentlig denne franske komponisten som lot seg inspirere av fuglesang og gregorianske salmer? Slik kan vi se ham for oss: Han er ute midt på natten. Han befinner seg inne i en skog, han er i Frankrike, England, USA, Japan eller Australia, og med seg har han penn og papir. Idet han hører en fugl, begynner han å notere.
    – Olivier Messiaen hører med blant de helt store i musikkhistorien. Han er der oppe sammen med Monteverdi, Bach, Beethoven og Wagner – alle disse man alltid kommer tilbake til. Og jeg kommer selv alltid tilbake til Messiaen.

    I slutten av artikkelen skriver han:

    – Du kan spørre om hvilket verk det er lurt å begynne med om man vil utforske Messiaen. Da vil jeg svare Turangalîla fra 1948.

    iTunes er en dårlig kompis etter at du har lest slike artikler. Min kjennskap til Messiaen er de lydene jeg har hørt på NRK2 de gangene jeg har vært på kanalsøk på vei til Ukeslutt eller P3. Et kjent navn, men der stopper også kunnskapen. Da holder det ikke med 30 sekunder på iTunes Music Store. I 23-tiden i går kveld åpnet jeg derfor Spotify, søkte opp Messiaen og Turangalîla, fant fram André Previn og London Symphony Orchestras fortolkning fra 1997. Jeg kan love deg at hvis jeg bare hadde hatt iTunes å vurdere etter, så hadde det ikke blitt så mye Messiaen på meg. Men etter at verket hadde surret en halv time fra Spotifyeren min, var jeg omvendt. Det er Turangalîla jeg hører på mens jeg spiller dette, det første samtidsmusikkstykket jeg har hørt i sin helhet. Det er så bra at jeg antageligvis kommer til å stå på alle mine ønskelister en stund fremover.

    Spotify kan bli enda en ufin måte å tyvlytte til musikk på. Men det kan også bli en døråpner til musikk som ellers ville gått meg hus forbi. Spotify er muligheten til å stå en time på HMV i London og utforske musikk i stedet for de kjappe spontankjøpene på den klaustrofobiske Platekompanibutikken i Stavanger i kø med 90 andre som er ute på spontankjøp.

    Men hva er Spotify?

    En tjeneste utviklet av to svensker. Det er en slags Cloud-løsning kombinert med P2P der du på den ene siden får full tilgang til nesten alle de store plateselskapene sine kataloger, og til mange av de mindres. Du kan ikke laste ned musikk, men du kan lytte så lenge du vil. I tillegg kan du skaffe deg en venneliste, lage dine egne sanglister som du deler med omverdenen. Dermed har du tilgang til en musikk-katalog du før bare kunne drømme om, og du får anledning til å gjøre deg opp en mening om musikken før du kjøper den. Spotify er løsningen som utfyller iTunes og tilsammen blir mer enn en hitstasjon.

    Foreløpig en Beta-utgave, og du må bo i Storbrittania. Akkurat nå bor jeg f.eks. i London N1 0BD, nærmere bestemt Islington, den bydelen som Arsenal kommer fra, men det er jo bare for en kortere periode. Dessuten sjekker Spotify ut hvor jeg befinner meg, og tillater meg bare å være på reise fjorten dager om gangen.

    Hvordan får du tilgang til dette? Hver bruker kan sende fem invitasjoner til venner og bekjente. Jeg har tre igjen. Men jeg har altså sendt invitasjoner til to av mine venner, som nå selv har fem invitasjoner å sende ut. Så hvis du har lyst til å prøve ut dette som jeg tror kommer til å bli en svær sak i 2009, så må du finne en venn som allerede har tilgang til Spotify, og så må du flytte til Islington… 😉 Les Pål Hivand sin instruks på bloggen hans, så er du i gang. Lykke til!

    Postskript

    Siste gang jeg hørte en hel plate av Bread var i 1977. Jeg var 14 år, og musikken inneholdt alt det en fjortenåring inneholder: Hormoner, lengsler, spenninger osv. Jeg kom plutselig på Bread i går kveld. Ved hjelp av Spotify har jeg nå atter en gang hørt gjennom en hel plate med Bread, og mimret til megablockbusters som Everyhing I Own, The Guitar Man, Aubrey og Baby I’m a Want You.

    Sukk…