30. des 2010
Michael Chabon: Maps & Legends – Reading and writing along the Borderlands
Jeg liker essaysamlinger. Jeg spesielt godt essaysamlinger som er personlige, uhøytidelige, og som handler om enten/eller eller både/og om eget, andres eller eget og andres forfatterskap, eller/og om reiser, men aller helst om forfatterskap og reiser. Med en tittel som Maps & Legends: Reading and writing along the Borderlands, måtte jeg bare lese nevnte bok. Som sagt: Jeg lier essaysamlinger. Denne boken elsker jeg.
Jeg så den ved en tilfeldighet i bokhylla på Norli i Stavanger. Med et lekkert omslag (jeg har oppdaget at en boks omslag har en god del å si for leseopplevelsen – i hvertfall de viktige femti første sidene) med hull i slik at hovedtittelen kommer fram på et grått ark i en sirkel på siden bak forsiden (schtiiiiliig), et omslag som oser eleganse, men som samtidig er en alvorlig utfordring for meg som bare må legge kontaktpapir rundt mine paperbacks (jeg leser konsekvent (nesten) paperbacks: Skal jeg klippe hull i omslagshullet, eller skal jeg trekke kontaktpapir over hullet? Jeg landet på den siste løsningen. Hvem har sagt at bøker ikke er visuelt estetiske opplevelser? Nemlig!
Les videre »
Denne bloggen handler først om skjønnprosa og reiselitteratur, men av og til leser bokbrødrene bøker av en annen karakter som fortjener omtale her på Skrift. Men på sett og vis passer Africa: Altered States, Ordinary Miracles likevel inn her. Grunnen til det er at denne omfattende populærlittertære versjonen av det moderne Afrikas historie er en reise gjennom noen av de landene og som har hatt den mest dramatiske utviklingen på kontinentet de siste 40 årene, for ikke å si de områdene som har fått mest oppmerksomhet fra oss i Vesten.
Jeg var sammen med min far da vi møtte Jon Michelet på et hotell i Lusaka i 1985, jeg tror det må ha vært Pamodzi, det litt mindre eksklusive av de to luksushotellene i byen den gang. Jeg var 23, og Jons merknad til min opplysning om at jeg studerte teologi var kort og kontant:
«Den beste boken Auster noen gang har skrevet.
Muntlig fortellertradisjon lever fortsatt i beste velgående i store deler av verden, og det er dette som er utgangspunktet for denne spesielle boka. Paul Bowles, bosatt et sted i det muslimske Nord-Afrika på 1960-tallet, blir kjent med den lokale befolkningen. Med en av disse, en voksen mann som verken kan lese eller skrive, gjør Bowles en avtale om å skrive ned hans fortellinger.
En høstdag blir en bankfilial i Oslo ranet. Sjefen for filialen får 25 sekunder på å tømme minibanken for innhold, men bruker 31 – og en kvinnelig tilsatt blir skutt. Kort tid etter er ranermorderen forsvunnet, så og si uten spor. Nye ran følger etter samme mønster. Harry Hole blir koblet til etterforskningsgruppa som får saken, men kommer på kant med etterforskningsledelsen. Derfor blir han og den nyutdannede Beate Lønn, en kvinne med ansiktsklisterhjerne, skilt ut i en mindre enhet som skal undersøke saken parallellt.