Jeg liker essaysamlinger. Jeg spesielt godt essaysamlinger som er personlige, uhøytidelige, og som handler om enten/eller eller både/og om eget, andres eller eget og andres forfatterskap, eller/og om reiser, men aller helst om forfatterskap og reiser. Med en tittel som Maps & Legends: Reading and writing along the Borderlands, måtte jeg bare lese nevnte bok. Som sagt: Jeg lier essaysamlinger. Denne boken elsker jeg.

Jeg så den ved en tilfeldighet i bokhylla på Norli i Stavanger. Med et lekkert omslag (jeg har oppdaget at en boks omslag har en god del å si for leseopplevelsen – i hvertfall de viktige femti første sidene) med hull i slik at hovedtittelen kommer fram på et grått ark i en sirkel på siden bak forsiden (schtiiiiliig), et omslag som oser eleganse, men som samtidig er en alvorlig utfordring for meg som bare må legge kontaktpapir rundt mine paperbacks (jeg leser konsekvent (nesten) paperbacks: Skal jeg klippe hull i omslagshullet, eller skal jeg trekke kontaktpapir over hullet?  Jeg landet på den siste løsningen. Hvem har sagt at bøker ikke er visuelt estetiske opplevelser? Nemlig!
Les videre »