Den etter hvert avdankede poeten Edward Lennox Wallace, nylig avskjediget  fra sin jobb som teaterkritiker i en avis, blir bedt av sin kreftsyke guddatter Jane om å la seg bli invitert til en gammel skolekamerat Lord Michael Logan for å gjøre noen diskrete undersøkelser omkring mystifistiske hendelser. Som dn hengivne gudfaren han er, stiller han opp. Og som det syke svinet av en mannsgris han også er, benytter han enhver anledning til å knytte fysiske bånd til enhver quinde han møter, skape furore med en vederstyggelig oppførsel og i det hele tatt bidra til å gjøre de flestes tilværelse mest mulig miserabel.

Les videre »

Ukens sitat er hentet fra Stephen Fry sin hysterisk morsomme roman «The Hippopotamus», og er en avdanket poets beklagelse over sin kunstarts forbannelse i det å ikke ha andre redskap tilgjengelig enn hvermannsens språk:

«Oh, yes, the poor poet: pity the poor bloody poet. The poet has no reserved materials, no unique modes. He has nothing but words, the same tools that the whole cursed world uses to ask the way to the nearest lavatory, or with which they patter out excuses for the clumsy betrayals and shiftless evasions of their ordinary lives; the poet has nothing but the same, self-same, words that daily in a million shapes and phrases curse, pray, abuse, flatter and mislead. The poor bloody poet can no longer say ‘ope’ for ‘open’ or ‘swain’ for ‘youth’, he is expected to construct new poems out of the plastic and Styrofoam garbage that litters the twentieth-century linguistic floor, to make fresh art from the used verbal condoms of social intercourse. Is it any wonder that, from time to time, we take refuge in ‘gellies’ and ‘ataractic’ and ‘watchet’? Innocent words, virgin words, words uncontaminated and unviolated, the very mastery of which announces us to possess a relationship with language akin to that of the sculptor with his marble or the composer with his staves. Not that anyone is ever impressed, of course. They only moan about the’impenetrability’ or congratulate themselves for being hep to the ellipsis, opacity and allusion that they believe deepens and enriches the work. It’s a bastard profession, believe me.

Michael Young, en ung og – i egne øyne – fremadstormende historiker, har levert inn en avhandling om Adolf Hitler. Han håper og tror at avhandlingen skal åpne døren til en trygg akademisk stilling på Cambridge-universitetet og en sikker framtid sammen med kjæresten Jane. Kunnskapene Michael besitter sammen med de Leo Zuckermann, en aldrende fysiker, har, åpner muligheten for å påvirke den mørkeste delen av nyere historie. Sammen kan de to sørge for at Adolf Hitler ikke blir født. Og dermed skulle Holocaust, 2. verdenskrig og det tredje rikes øvrige uhyrligheter unngås.

Les videre »