Min gode broder har omtalt A Bend in the River som den viktigste boken han har lest – selv om han ikke har sagt at den nødvendigvis er den beste. Historien om den noe tafatte Salims lett rutinepregede liv, skildrer på kløktig vis en ikke-afrikaners opplevelse av de endringer som mange land på dette enorme kontinentet gjennomgikk etter frigjøringen fra kolonimaktene – på søk etter sitt eget. Sin egen historie. Sin egen identitet. Sin egen storhet. Sin egen plass i verden.

Les videre »

Vel ett år etter at Gavin Young ankom Canton i Slow Boats to China har han returnert til Midtens Rike. Denne gang for å fullføre jordomseilingen han da hadde gjennomført omtrent halvdelen av etter å ha vært på reise i nærmere 7 måneder siden starten fra Pireus utenfor Athen.

Les videre »

I en annen bok, Eye on the World (1997) skriver Gavin Young om bakgrunnen for at han legger ut på reisen som resulterer i Slow Boats to China. Etter mange år som krigskorrespondent for The Observer, er han på leting etter en annen måte å oppleve verden på, slik at han skal kunne leve av det. Han er trett av å se verden gjennom øynene til en krigsreporter, av lemlestede lik og sønderbombede landsbyer.

Les videre »

1999 Aftensang er siste bind av Gunnar Staalesens saga om Bergen på 1900-tallet. Her setter han endelig punktum for kriminalgåter som har ridd byen gjennom hele århundret samtidig som han skildrer endringene i det lille og stadig rikere landet Norge – med utblikk fra Vestlandets hovedstad.

Les videre »

Andre bind av Staalesens 1900-tallssaga om Bergen strekker seg over årene 1932 – 1962. Trolig de mest hendelsesrike årene i forrige århundre, om jeg ikke tar feil. De harde 30-åra, oppblomstringen av nazismen, den andre verdenskrig og oppbyggingen av landet etter krigen. Staalesen har altså en rik periode å spinne sin historie videre på. Men underlig nok synes jeg at det nettopp er de enorme endringene og omveltningene som på sett og vis spenner bein for denne delen av trilogien. Den virkelige historien blir liksom så sterk at den oppdiktede skyves til side. De utallige personene som befolker romanen blir i mine øyne bare statister til det som skjer. Etter min oppfatning makter ikke Staalesen å gjøre dem interessante i seg selv. Og jeg vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje er det for mange enkelthistorier og skjebner å holde styr på for mitt lille hode? Uansett så blir jeg ikke fanget av romanens fortelling på samme vis som i 1900 Morgenrød.

Les videre »

En sjelden gang blir jeg fanget av bøker, uten mulighet til å legge dem fra meg før de er ferdig leste. Og 1900 Morgenrød, er en slik bok. Som første bind i Gunnar Staalesens trilogi om Bergen på 1900-tallet danner den opptakten til en fascinerende fortelling om byen mellom de sju fjell og folkelivet i den. Staalesens kjennskap til Bergen er overveldende og hans evne til å smelte en imaginær fotelling sammen med denne byens historie er intet annet enn imponerende.

Les videre »

«Historier er viktige, svarte han. Hvis vi ikke hadde historier, ville vi bodd her til ingen nytte.» Dett er et visdomsord som Carsten Jensen plukket med seg fra Bill på New Ireland i Papua New Guinea. Første land på andre halvdel av en skildring av en jorden rundt-reise som begynte i Jeg har sett verden begynne.

Les videre »

Jeg har sett verden begynne er den første av to bøker der Carsten Jensen skildrer sin reise rundt jorden. I dette første bindet går ferden med den transsibirske jernbanen fra Moskva, via Mongolia og fram til Beijing. Derfra finner han sin vei gjennom Kina, vekselvis med båt og tog, inn til Kambodsja hvor han spretter rundt for å bli kjent med ulike deler av dette medtatte og krigsherjede landet. Fra Kambodsja reiser han videre til et annet land som er vel så kjent med strid: Vietnam. Han avslutter første halvdel av ferden i Hong Kong.

Les videre »